Turmål

0-1B Jernalderbosetting 9moh. -Prestmo-Runden. 6486 besøk 5 poeng
Startpunkt: Parkering Værnes kirke

Besøkspunkt: Gapa Huk

Turbeskrivelse:
Prestmo-Runden 5,2 km snorkle rundt det gamle elveleiet til Stjørdalselva igjennom kulturlandskap og boligområder. Jernalder gården Værnes, Værnes kirke, Kalkmila, Stjørdal museum Værnes, Kongshaugan rest fra fordums tid. Tysk fly oppstilling og fly forsvarsanlegg. Potet utsalg.
Gradering: Blå.
Lengde: Prestmorunden 5,2 km
Stigning: Flat
Skilting: Skiltet «Prestmorunden»
Merking: ingen.
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Prestmoen vel.
Historie:
Landskapet rundt Værnes har gjennomgått store forandringer siden landskapet dukket opp av fjordbunnen i bronsealder. Endringer i elveløpet har hatt stor betydning for samferdsel og gårdens betydningen og posisjonen ved elva, og dens betydning i bygde samfunnet. Den store elve slynga forsvant ved år 1000 slik at samferdsels knutepunktet ble flyttet ifra Husby til Værnes…
Etymologien Værnes, skrevet Varnes, Warnes og Vargnes; kan komme av tyske var=vann. Navnet kan også beskrive stedet der elva, vannet rant rolig i rundt nesset?
*
Den reisende staten – den nye trua:
500 e. Krf. I Nord-Europa begynner det å vokse frem et nettverk av kongsgårder.
Et system som muliggjør at en hersker klasse, en konge kan kontrollere større landområder.
Når systemet ankommer Norge noen hundre år seinere, ble det mulig for konge å kontrollere et større området enn noen norsk konge hadde kunnet gjort tidligere.
*
Torberg og Asbjørn fra Værnes ca. 920- ca. 960 e.Krf:
I Heimskringla – historien om de gamle norske kongene, tegner Snorre et fascinerende bilde av Trøndelag ved overgangen fra Vikingtid til kristen tid. Motstanden mot rikskongedømme og kristning er stor, og trønderske bønder og bondehøvdinger går ikke av veien for å legge stor press på de tidligere kristne kongene. Mennene vi hører om, kommer fra storgårder, høvdingseter, er taleføre og handlekraftige. De tilhører eliten av sine representative bygdesamfunn og de protesterer åpent imot det nye politiske regime som er under etablering, nemlig rikskongedømme. Nye religion og ideologi, kristendommen.
Men vis rusler over sletta mellom Værnes museum Værnes og gapahuken og elevreina befinner vi oss i et bosettings området fra jernalder, hvor rester fra 9 3 skipa hus er funnet, flere kokegroper.
Info skilttavle Jernalderboplassen ved parkering ved kirkegård
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Landskap, Samfunn, Vikingetid.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-1C Kastøra 2moh -Prestmo-Runden 2936 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Værnes kirke
Besøkspunkt: Sørvestlig hjørne dyrketmark,ved sti.

Turbeskrivelse:
Prestmo-Runden 5,2 km snorkle rundt det gamle elveleiet til Stjørdalselva igjennom kulturlandskap og boligområder. Jernalder gården Værnes, Værnes kirke, Kalkmila, Stjørdal museum Værnes, Kongshaugan rest fra fordums tid. Tysk fly oppstilling og fly forsvarsanlegg. Potet utsalg.
Gradering: Blå.
Lengde: Prestmo-runden 5,2 km
Stigning: Flat
Skilting: Skiltet «Prestmorunden»
Merking: ingen
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Prestmoen vel.

Historie:
Notenget, Kastøra, stedsnavn som minner fisk med not og garn etter laks.
*
Gråor-heggeskog langs elver:
Gråorskog har like stor tetthet av fugl som tropisk regnskog!
Gråorskoger er viktig for fugl og det kan finnes 3500-4500 spurvefugl-par per kvadratkilometer i slik skog. Dvergspetten er en rød lista art som er typisk for slik skog. Gråtrost er en annen fugl som er typisk for denne skogtypen. Gråtrosten har vi et særlig ansvar for å ta vare på i Norge fordi mer enn 25 prosent av all gråtrost i Europa hekker i Norge.
Skog langs elver og bekker har også stor betydning for livet i vann
Skog som henger over elva eller bekken er positivt for fisk. Insekter faller fra trærne og ned i vannet og blir til mat for fisken. Røtter og nedfallstre i elva gir gode skjul- og oppvekstområder for yngel, og løv og annet som faller i elva gir gode næringsforhold for de insektene som lever i vann.
For høy vanntemperatur kan redusere vekst, utvikling og overlevelse for larver og yngel av fisk. Gråor-heggeskog langs elva gir skygge for sola på varme sommerdager. Dette er spesielt viktig i mindre bekker, der sol oppvarmingen kan bli betydelig.
Skogen langs elver er også viktig for oss.
Røtter av busker og trær binder jorda sammen og hindrer erosjon. Trær og planter fanger også opp næringsstoffer fra blant annet landbruk og gjør at forurensningen i vassdragene blir mindre. Den tar også opp finstoff som ellers ville ha gått rett ut i bekken eller elva.

I større elver vil et bredt belte med skog kanalisere isgang i elveløpet og dermed redusere skader på bebyggelse og infrastruktur.
Et bredt belte med skog vil også redusere erosjon og andre skader av flomvann og redusere faren for at flomvannet når inn på dyrka mark eller inn til bebyggelse. Derfor kan du ikke bare hogge skogen langs elver, bekker og vann.
Det er strenge regler for hva du kan gjøre i skogen langs vann, elver og bekker. Du kan ikke snauhogge skogen. Det er ikke lov. Du kan bare fjerne ett og annet tre og du må passe på at skogen fremdeles fungerer som leveområde både for planter og dyr.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
0-1D Haraldreina / Kongsreina 3moh. -Prestmo-Runde 3116 besøk 5 poeng
Prestmo-Runde
Startpunkt -Parkering: Værnes kirke

Besøkspunkt: Sørvestlig hjørne dyrketmark,ved sti.

Turbeskrivelse:
Prestmo-Runden 5,2 km snorkle rundt det gamle elveleiet til Stjørdalselva igjennom kulturlandskap og boligområder. Jernalder gården Værnes, Værnes kirke, Kalkmila, Stjørdal museum Værnes, Kongshaugan rest fra fordums tid. Tysk fly oppstilling og fly forsvarsanlegg. Potet utsalg.
Gradering: Blå.
Lengde: Prestmo-runden 5,2 km
Stigning: Flat
Skilting: Skiltet «Prestmorunden»
Merking: ingen
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Prestmoen vel.
Bilde: Flateyjarbok_Haraldr Halfdan
Historie:
Nytt styresett vokser frem:
År 500 e. KrF vokser et nytt styre sett frem i Europa. Et fenomen i Europa, Skandinavia er dannelsen av Husebygård, Kingston, Königshof. De tre begrepene på norsk, engelsk og tysk beskriver alle det samme: Kongsgårder som ligger i et nettverk, og tilhørte den tidlige staten. Lå ved sentrale ferdselsveger. Et system som kommer til Norge et par hundre år seinere.
*
Norge Ca. 700- 1030 e. KrF. Landskap styres av bygde høvdinger, vi går inn i en tid med maktkamp mellom bygde-høvdinger og de som ønsket statsdannelse og kongemakt.
*
Første gang Stjørdal er nevnt er i Snorre er i sagaen om Harald Hårfagre. Etter han hadde vunnet Orkdalen, Guldalen og Strindafylket forteller Snorre dette. «(…) for kongen Harald inn i Stjørdalen og holdt det tredje slaget og vann og egnet til seg dette fylket. Etter dette samla inntrønderne seg i hop, og fire konger (Bygdehøvdinger» kom samen med hæren sin; den ene rådde Verdal, den andre rådde for Skaun, og den tredje for Sparbyggjafylket og den fjerde var fra Innerøya og rådde for Øynafylke. Disse fire kongene (bygde-høvdinger) for med hæren sin mot kong Harald, men han held slag med dem og vann, noen av disse kongene falt andre flydde.» Dette var alt saga-en fortalte, en hendelse, ble til historie, historier til sagn og myter … Tradisjonen forteller at slaget mellom Kong Harald og skal ha stått ved Kongshaugan et sted.
*
Reisende Staten:
Mellom kongsgårdene reiste Harald Hårfagre og andre konger. Slik klarte kongen – ved sin egen fysiske tilstedeværelse – å kontrollere og styre et større rike enn noen norske konger hadde gjort før. Når kongen selv var fysisk til stede, ble det fart på virksomheten ved kongsgården og omlandet rundt. Arbeid ble satt i gang, det ble holdt markeder og rettssaker. Når kongen dro, sank aktivitetsnivået. Slik ble en regent som Harald Hårfagre selv gjort til sentrum i et kongerike uten hovedstad.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
0-1E Kongshaugan 17moh -Prestmo-Runden 3627 besøk 5 poeng
Startpunkt: Parkering Værnes kirke
Besøkspunkt: stidele under Kongshaugan

Turbeskrivelse:
Prestmo-Runden 5,2 km snorkle rundt det gamle elveleiet til Stjørdalselva igjennom kulturlandskap og boligområder. Jernalder gården Værnes, Værnes kirke, Kalkmila, Stjørdal museum Værnes, Kongshaugan rest fra fordums tid. Tysk fly oppstilling og fly forsvarsanlegg. Potet utsalg.

Gradering: Blå
Lengde: Prestmorunden 5,2 km.
Stigning: Flat.
Skilting: Skiltet «Prestmorunden»
Merking: ingen
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.

Historie:
Kongshaugan, en liten rest fra et mektig fordums landskap, fra den gang Stjørdal elva gikk i rundt Husby og Moksnes, Moksnes av «Nesset ved det store svingen» med ferda vegen over dalføret mellom Husby og Eidum. Langs gamle elveleiet, ferdavegen finnes enda rester av gravfelt.
Kongshaugan er forbudet med slaget mellom Harald Hårfargre og bygde høvdingen fra Værnes. Men gravene er fra en annen tidsperiode, noen hundre år før de slaget.
Under andre verdens krig anla tyske krigsmakt samme type luftvernstillinger som de anla ved Monsberga. Flybildene fra 1949 viser rester fra anlegget.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-2A Sutterøyberget 58moh - Topptur 1316 besøk 5 poeng
Startpunkt: Molovika
Besøkspunkt: Toppen på Sutterøyberget

Turbeskrivelse:
Skogsås ved Stjørdal vakre bade området Storvika,. Turen går langs skogstier.
Nydlig utsikt over Tangen og Stjørdal fra toppen.

Gradering: Blå.
Lengde: 1,1km
Stigning: 58m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Sutterøy av; «Sutter» dannet fra gno. «Sutr» for søle, mudder slam, viser til området rundt den tidligere øya var omringet av sølete området ved fjære sjø. Navnet kan også komme fra «Sύttari» en håndverker/ husmann som bodde her ute og drev som skomaker/ garver.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-2B Holmen 24moh. (Det store skib i styredal). 1473 besøk 5 poeng
Startpunkt: Sutterøygata på Leira industriområdet

Besøkspunkt: Gravrøys, toppen av Holmen.

Turbeskrivelse:
Turen går langs til rette lagt sti og skogstier. Gapahuk og badeplass fines på vegen.
Landskap burde behandles med respekt. Ikke av kortsiktig vinning. Strandsonen er viktig for mange arter og trivsel blant oss mennesker. Strandsoner er under press fra mange hold, burde ha blitt en naturlig klimasone, et miljørom i mellom strandsone og naturreservat, landbruk, ei naturlig innramming av industriområdet.
Blir de sprengt bort, vil de et gravkammer for menneskets grådighet og hunger på kortsiktig vinning.
Gradering: Grønn.
Lengde: 0,6km
Stigning: 58m
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: sti, skogsti
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Gravrøys fra Bronsealder-Jernalder.
Bonsealder ca.1700-500 f.Kr. Jernalder ca. 500 f.Kr. - 500 e.Kr. (Nordisk)
*
Kulturarv er de usynlige spor som skaper historisk identitet til et område.
Skaper tilhørighet og stolthet fortalte historier i generasjoner. Hvit kvartstein ligger på toppen av gravrøysa, skulle hedre et betydningsfull Stjørdaling, slik ender vi også helt uten betydning.
*
I 1577 ga kongen ordre om å bygge flere krigsskip i Trøndelag, som bygge plass for noen av disse ble Holmen valgt. i 1579 fikk bøndene Gauldal, Orkdal og Stjørdal befaling om å levere tjurru til skipa.
Er dette grunnen til alle Flåkkåmilene (tjurrumilene vi gjennfinner i Stjørdals utmark fra ca. 1600?. Bøndene i Innherred fikk beskjed å skaffe proviant til skipsbyggerne…
*
For meg er denne haugen forbundet med Tobakksplanter: Under berghåmmåren ved åkerremsa på sørsiden dyrket min bestefar sine Tobakksplanter under krigen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-2D Monsberga Friluftsområde 40moh 10590 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
Sandskogen trimrunde.
Vi besøker Cæsar Grossbatterie i Monsberga mitt i hjerte av Stjørdal.
I dag blitt til et vel utnyttet friluftsområde.
Vi tar deller Trim-runden i Sandskogan - Monsberga.

Utgangspunkt: Svømmehallen/
Postplassering: Ved benken på Sørøstlige Flakstilling(
Meter over havet:40

Gradering: Grønn
Lengde:Trim-runden 2,8km
Stigning.
Skilting: Ja (Trim-runden)
Merking: Ingen
Kvalitet: Vei, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ??

Historie:
Monsberga var det mest omfattende anleggsarbeidet når det gjaldt luftvernstillinger i Stjørdal under 2. verdenskrigen. Tyskerne ga navnet Cæsar-Grossbatterie. Anlegget besto av 12 store 88 millimeter luftvernkanoner "Flak" (Flug Abwehr Kanone). Hver kanon hadde en besetting på 5 personer. Fakkbatteriet på Kongshaugen i same størrelse var betjent med 150 mann fult oppsatt. Under Monsberga lå en bestialsk fangeleir, men det er enn annen historie.
0-3A Stamphølet 35 moh. Nærtur3-Mælakraftverk-Resv 3280 besøk 30 poeng
Startpunkt
"Nærtur3 "Mælakraftverk-Remarka":

Mælafoss kraftverk.

Hjelseng Gård.
Parkeringsplass Golfbane.
Kinnsetskaret.
Reesve.
Besøkspunkt: Stamphølet Kvernsteinene.

Turbeskrivelse Nærtur3:
Mælakraftverk – Remarka. «Ta hensyn til Golfspillere»

En vakker vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet til de store markerte gårdsvallene til Stokkan, Mæla, Re og Husby. Alle gårdsnavn beskriver sin beliggenhet, landskapsdetaljer i landskapet, med unntak av Husby, som beskriver et sted for ferdafolk, overnatting, markedsted.
Stjørdals vakre golfbaneanlegg, de siste rester av rike edelløvskog.
Historien skjuler 4000 år gamle helleristninger, vi følger deller av allmannaveg, hulveger, opplever skiferbrudd, husmannsplasser, stamp og mølledrift.

Gradering: Blå.
Lengde: 1 km tur/retur.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Mælasfossen; Gården Mela, uttale Mæla. Opprinnelig «Melvin» Sammensatt av ordene «Mel» Elvemel - ‘sandbakken, leirbakke, sandbakke, og «Vin» natureng.
Nedre Mela hadde seter på Kaldalsvollen og øvre Mela hadde seter på Melasvollen. Steder du besøker i ExploreStjørdal.
*
Fra Gråbrekk opp Mælasfossen finner vi materiell og immaterielle spor; stedsnavn, historier, damanlegg, vannrenner, fra stamp drift, kveinnhus, sagbruk, og fra 1900-tallt til i dag benyttet vannkrafta til elproduksjon.
*
Stamphølet:
Allerede fra kl. 5 på morgenen satt tjeneste jentene ved rokken å spant, gjorde ei «øft» før fjøsstellet begynte. Spinning var også en fritidssyssel når det ikke var noe annet å gjøre på gården. Heilt fra 10 års alderen måtte de ta sin tørn for å få nok ulltråd til klesproduksjon. På vårparten og høsten avgjorde husmora bruken av garnet, hva slags bruk og behov garnet måtte dekke av undertøy, lerret, bolster tøy, verkenstøy, håndklær, strømper, lugger, votter og vadmel m.m.
Slik ble garnet vevd til forskjellig bruk, mest vadmel.
vadmel er «vindtett» vannavstøtende og holdbart. Egenskaper som har oppfylt våre krav til bruksegenskaper, funksjonalitet og utfordringer i hundrer av år i et kaldt og fuktig klima.

Stamping eller valking gjør tøye tettere og mykere, sterkere og varmere og i det hele behagelig å ha på. Det finnes mange varianter av stamping, felles for dem alle er fuktighet og bevegelse. Den eldste formen var at vadmelet ble dynket rikelig med varmt vann. Brettet sammen og lagt i et hull i berget, i et trau eller tønne hvor man tråkket med bare beina.
ofte var det husmannskoner som brett opp skjørtet over tønna, trauet og stod for trampinga (stampinga), med stadig på-pøsing av varmt vann. En varm og arbeidskrevende prosess som kunne ta en og to dager før vadmelet fikk den kvalitet eieren ville ha. Når vadmel stampa begynte å bli drevet med vasshjul, finner vi en artig liten detalj. Mannen tar over prosessen med stamping.
Det har gjerne vært slik at mekaniske nyvinninger utenfra gjorde «kvinnfolkarbeid» akseptabelt for mannen. Vi vet at romerske menn «slaver», stampet med beina ved Kristi fødsel og at vikingene kjente til den mekaniske stampinga lenge før den ble tatt i bruk, men i stedet for å ta med seg teknikken hjem, tok de vikingene heller med seg unge vakre kvinner som fortsatte kunne utføre trampinga.

Vassdrevne stampa ble plasser under vann, fossefall på ca. 3-5 meter, med vassrenne til vasshjulet som drev stampa. Lydbilde her var nok hel tannet den gang stampa skravla og gikk taktfast, lyden fra vasshjulet som drev hjulstokken som fikk de tunge tømmerstampene til å bevege seg opp og ned. Røyken fra grua som varmet opp vannet i gryta som ble benytta til prosessen.
Farten på stampa ble juster med løfte vannluka og regulere mengden vann.
Det var mange stamper rundt omkring i bygdene Vi vet det var 2 stamper i Røssfossen Lånke, en i Fosslibekken, Ulstadbekken, og Stamphølet i Ingstadbekken og her i Melaselva er minner om en svunnet tid da alt var byd på sjølberging.
Den første stampinga har foregått her er langt tilbake i tid Stedet fikk sitt navn fra en kar som drev stamping i jettegrytene i elvejuvet. Sener kom vass-stampe, en rekke kveinnhus nedover elva.
Her i Stampølet ser vi fortsatt spor av Vassrenna, 4 kveinnhus med mengder av kvernsteiner fra kveinnbruddene i Selbu.

J.P Holan (f.1825) forteller samferdsel i bygda og at korn til Mælaskveinna ble kjørt med støtting «slede» på sommerføre i 1833 i mangel på kjøreveger og hjulvogner.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3B Mælashagen 79 moh. Nærtur3 -Mælakraftverk- Re 4275 besøk 10 poeng
Startpunkt
"Nærtur3 "Mælakraftverk-Remarka":

Mælafoss kraftverk.

Hjelseng Gård.
Parkeringsplass Golfbane.
Kinnsetskaret.
Reesve.

Besøkspunkt: Hjørne gjerde nord Mælashagen

Turbeskrivelse Nærtur3:
Mælakraftverk – Remarka. «Ta hensyn til Golfspillere»

En vakker vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet til de store markerte gårdsvallene til Stokkan, Mæla, Re og Husby. Alle gårdsnavn beskriver sin beliggenhet, landskapsdetaljer i landskapet, med unntak av Husby, som beskriver et sted for ferdafolk, overnatting, markedsted.
Stjørdals vakre golfbaneanlegg, de siste rester av rike edelløvskog.
Historien skjuler 4000 år gamle helleristninger, vi følger deller av allmannaveg, hulveger, opplever skiferbrudd, husmannsplasser, stamp og mølledrift.

Gradering: Blå.
Lengde: 1 km tur/retur.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Mælashagen, Gammel husmannsplass under Mæla. Vakkert beliggende.

- Etter gården hadde ligget øde i lengre tid fikk Nils Olsen Mæla f.1812-d.1882, Skredder, krøpling (ufør) skjøte på gården i 1848 og bygde plassen på nytt. Gift med Ellen Johnsdater. Skeisås fikk 7 barn.
Folketellinga 1865 var buskapen 2 kyr, 4 sauer, utsådd ¼ tnr. Bygg. 2 tnr. havre. 2tnr. Potet.

Barn nr 2. Ole Andreas Nilsen Mælashagen f.1839-d.1923 ble neste bruker.
Var skredder som far sin, seinere arbeider i skiferbrudd, Hadde flere år arbeid i B.Øverland sitt skiferbrudd ved Skardsjøen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn, arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3C Sølvåkeren-Nilsekra 106moh Nærtur 3. 4860 besøk 10 poeng
Startpunkt "Nærtur3 "Mælakraftverk - Remarka":

Mælafoss kraftverk.
Hjelseng Gård.
Parkeringsplass Golfbane.
Kinnseteskaret.
Reesveet.

Besøkspunkt: Toppen av Mælahaugen

Turbeskrivelse Nærtur3:
Mælakraftverk – Remarka. «Ta hensyn til Golfspillere»

En vakker vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet til de store markerte gårdsvallene til Stokkan, Mæla, Re og Husby. Alle gårdsnavn beskriver sin beliggenhet, landskapsdetaljer i landskapet, med unntak av Husby, som beskriver et sted for ferdafolk, overnatting, markedsted.
Stjørdals vakre golfbaneanlegg, de siste rester av rike edelløvskog.
Historien skjuler 4000 år gamle helleristninger, vi følger deler av allmannavegen, hulveger, opplever skiferbrudd, husmannsplasser, stamp og mølledrift.

Gradering: Blå.
Lengde: 10km rundtur, kan deles opp i kortere rundturer.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: sti.
Servering: https://hjelseng.no/ se Åpningstider Facebook Hjelsenggård.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad Stjørdal Golfklubb.

Historie:
Historie:

På haugen vi har kalt «Mælashaugen», navn fra de på sørsiden av haugen, «Haugen imot Mæla» også benevnt «Håggån» fra Husmannsplassen.
De på Husmannsplassen og Mæla benevnte den oppe ved Nilsekra. Området var grenseområde mellom gårdsvallene Mæla og Stokkan.
Haugen er preget av edelløvskog, med mye hasselskog på sørsiden.
På den sørvest side for haugen ligger Sølvåkeren, var den mest matsikre og grøderike åkeren på «Framigala Stokkan». I haugen ved trønderlåna på Framigala Stokkan ligger et 4000 år gammelt helleristningsfelt
Navnet Stokkan, Opprinnelig Stokkvin, Vin av natureng. Hva som ga gårdsvaldet, gårdene sitt navn er vanskelig å si i dag. Er det den lange åsryggen «Stokkbergan», eller var det den smale grunne havbukta som ble til Husbymyra i dag?.
Kan Framigal’n Stokkan med sine 4000 år gamle helleristninger kan kanskje gi et vink. Var det den markante runde grøderike bergryggen som ligger som en stokk i landskapet.
Går man tilbake til århundreskifte 18-1900-tallet var mye av dagens åkermark / nå golfbanen mellom Stokkberga og Mælashaugen store myrområder. Stokkan gårdene hadde sæter på Stokkvollen i Rådalen.

Nilsekra går vi over rett øst haugen, den var en grøderik åker for Mæla og Mælashagen. Området ble brukt til Pins moro igjennom tidene.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn, arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3D Hållån 80moh Nærtur3 -Mælakraftverk-Resveet 5444 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Hjelseng
Kinnsetskaret
Resveet-Remarka

Besøkspunkt: Ved stien nerkant av "Hållån"

Turbeskrivelse Nærtur3 Mælakraftverk- Stokkan-Hjeseng- Kinnset- Resveet:

Følg merket sti.
Ta hensyn til Golfspillere, ikke gå over dyrket mark eller Golfbane.

En vakker vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet i Stjørdal til de store markante gårdsvaldene til Stokkan, Mæla, Husby og Re.

Vi opplever kulturlandskap , Stjørdals vakre golfbaneanlegg de siste rester av rike edelløvskog. Historien skjuler 4000 år gamle helleristninger, allmannaveg, hulveger, skiferbrudd, husmannsplasser, stamp og mølledrift,

Servering for ferda folk på Hjelseng
onsdag til Søndag.

Gradering: Blå.
Lengde: 7km rundtur, kan deles i 2 korte rundturer.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann (under arbeid)
Merking: Blåmerket i gjennom skog)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
Stjørdal Golfklubb, Jan Morten Stokkhaug

Historie:
"Hållån" er en innhul bergkant 50meter oppfor turstien, var bosted for en omstreifer. Hvem han var vet vist ingen Ingen i dag. Det er få spor igjen fra hans tilhold her.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3E Hyllberget 133moh -Mælakraftverk-Resveet. 5216 besøk 10 poeng
Startpunkt:
1: Hjelseng gård (Kaffe & Servering).
2: Kinnsetskaret

Besøkspunkt: Ved stien nerkant av "Hållån"

Turbeskrivelse:
Nærtur3 Stokkhaugan-Kinnset.
En vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet i Stjørdal.
Turen beveger seg i landskapet til de store markante gårdsvaldene Stokkan, Mæla, Husby og RE.
Med unntak av Husby, en beskrivelse om ferdaveg og markedsplass, beskriver alle navn landskap detaljer.

Turen byr på en vakker vandring i randsonen mellom kulturlandskap , Stjørdals vakre golfbaneanlegg og Stjørdals siste rest av de rike edelløvskoger.
Landskapet skjuler 4000 år gamle helleristninger, de siste rest av edelløvskoger, allmannaveg, hulveger, forunderlige, skiferbrudd, husmannsplasser og åkernavn som forteller om liv og lagnad, et lite steinkast tilbake i tid.
Hjelseng gård porten til Stjørdal bymark.
Igjennom gårdstunet til Hjelseng gikk en av de eldste vegfar mellom marked overnattingstedet Husby – mot nord, til Skatval og Langstein og Levanger. I dag tilbyr Hjelseng servering for ferdafolk.
Velkommen ...

Gradering: Blå.
Lengde: 7km rundtur
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann (under arbeid)
Merking: Blåmerket i gjennom skog)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
Stjørdal Golfklubb, Jan Morten Stokkhaug

Historie:
På Hjelseng var det flere skiferbrudd, det største lå oppe på Hyllberget.
Skiferbruddet var delt mellom de 2 Hjelsenggårdene.
Da Ålesund brant i 1904 trengtes det store mengder skifer til gjenoppbyggingen av byen, og en del av steinen som ble fraktet dit kom fra Hjelseng. Skiferen ble kjørt ned på Halsen og fraktet med båt ut fjorden fra Tangen. En god del skifer endte også opp på tak i Trondheim.
Det antas at den daglige tilvirkningen av takstein pr. mann lå på 26-27 stein, i gjennomsnitt.

Ole Andreas Olsen Hjelseng (1862-1947).
Var en såpass stor leverandør av skifer til gjenoppbyggingen av Ålesund, at han ble invitert med på tur til mørebyen.

Bergstuggu, satt opp sommeren 1940, var opprinnelig stabbur på gården Vold Bergskleiva.
Tyskeres invasjon og bombing av Værnes gjorde det utrygt å bo i sentrum, mange av sentrumsbeboerne søkte tilflukt utover i kommunen til tryggere steder.
Den ble sjeldent benyttet som permanent bolig, men mange søkte oppover for å tilbringe natten der, da risiko for bombing var størst.


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3F Hulveg til Kinnset 3941 besøk 10 poeng
Startpunkt:
1: Hjelseng gård (Kaffe & Servering).
2: Kinnsetskaret

Besøkspunkt: Ved skiferbruddet, ved hulvegen i mot Kinnset.

Turbeskrivelse Nærtur3 Stokkhaugan-Kinnset:
En vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet i Stjørdal.
Turen beveger seg i landskapet til de store markante gårdsvaldene Stokkan, Mæla, Husby og RE.
Med unntak av Husby, en beskrivelse om ferdaveg og markedsplass, beskriver alle navn landskap detaljer.

Turen byr på en vakker vandring i randsonen mellom kulturlandskap , Stjørdals vakre golfbaneanlegg og Stjørdals siste rest av de rike edelløvskoger.
Landskapet skjuler 4000 år gamle helleristninger, de siste rest av edelløvskoger, allmannaveg, hulveger, forunderlige, skiferbrudd, husmannsplasser og åkernavn som forteller om liv og lagnad, et lite steinkast tilbake i tid.
Hjelseng gård ligger ved porten til Stjørdal bymark.
Igjennom gårdstunet til Hjelseng gikk en av de eldste vegfar mellom marked overnattingstedet Husby – mot nord, til Skatval og Langstein og Levanger. I dag tilbyr Hjelseng servering for ferdafolk.
Velkommen ...

Gradering: Blå.
Lengde: 7km rundtur
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann (under arbeid)
Merking: Blåmerket i gjennom skog)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
Stjørdal Golfklubb, Jan Morten Stokkhaug

Historie:
Vi skal besøke "gamlevegen til Barhaugen og Kinset, som gikk ut fra den gamle Allmannavegen ved Skuldbørstadbakken - Pettersplassen på folke munnet.
Turmålet henger i vegkanten på hulvegen ved et lite skiferbrudd.
Hvem som tok ut skifer her vet ingen i dag, men to husmannsplasser å rett sør for bruddet, Hjellsenggjerdet 1 og 2. Du ser rester av den ene husmannsplassen.

Det er Jan Morten Stokkhaug som har stått for stiene her ved Kinnsetskardet som vi tar en del av.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: Jan Morten Stokkhaug
Blåmerking ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3G Stugguåsen 202moh. -Mælasfoss Kraftverk- Resv 2540 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Parkering Kinnsetskaret
Hjelseng gård

Besøkspunkt: Trimkasse toppen Stugguåsen 202moh.

Turbeskrivelse Nærtur3:
Et nettverk av turstier snor seg i skogsåsene ved Kinnsetskarret
Du skal til toppen av Stugguåsen.

Gradering: Blå.
Lengde: 0,8
Stigning:
Skilting: ingen merking
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Stiene ,utarbeid av Jan Morten Stokkhaug.
Foto: Jørn Konradsen.

Historie:
Flukten til Amerika. - Vi er egentlig på veg til et annet sted.
For meg startet livet som karttegner nettopp i denne åsen, høsten 1980.
Her møtte jeg Lokalhistoriker Kåre Berg, som jeg ble med på en vandring til det stedet vi egentlig skal besøke. Kåre lærte meg den dagen å lese spor i landskapet, som til slutt førte til Kjentmann.no.
*
- Midten av 1800-tallet, handlet mye om oppbrudd og opprør i Norge.
Det var fattigdom i Norge og elendigheten hadde en logikk.
De fattige hadde tre muligheter: Flykte, protestere eller være tro mot elendigheten.
*
Langs veg rundt Stugguåsen midt på 1800-tallet kom et syngende følge med flyttelass, på veg til det forjette Amerika. De skulle bort fra elendigheta og fattigdom. Ikke alt var grønnere på den andre siden, men det er en heilt annen historie
*
Stugguåsen;
Navnet kommer fra en stue som lå ved foten av åsen. Den gamle vegen fra Kinnset gikk sør før åsen, øvet øye ser enda spor fra vegleia.
Kinnset/ kjynnset: Gården som lå ved Tjønna, Tjønna inneholder karpefisken Karus. brukt under faste av munker/ pilegrimer.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
0-3H Hjelseng Gård 93moh. Nærtur3 7536 besøk 5 poeng
Startpunkt Nærtur3 "Mælakraftverk-Remarka"
1: Hjelseng gård (Kaffe & Servering).

Besøkspunkt: Hjelseng Gård
https://hjelseng.no/


Turbeskrivelse Nærtur3 Stokkhaugan-Kinnset:
En vandring i grenseland mellom det urbane og det rurale landskapet i Stjørdal.
Turen beveger seg i landskapet til de store markante gårdsvaldene Stokkan, Mæla, Husby og RE.
Med unntak av Husby, en beskrivelse om ferdaveg og markedsplass, beskriver alle navn landskap detaljer.

Turen byr på en vakker vandring i randsonen mellom kulturlandskap , Stjørdals vakre golfbaneanlegg og Stjørdals siste rest av de rike edelløvskoger.
Landskapet skjuler 4000 år gamle helleristninger, de siste rest av edelløvskoger, allmannaveg, hulveger, forunderlige, skiferbrudd, husmannsplasser og åkernavn som forteller om liv og lagnad, et lite steinkast tilbake i tid.
Hjelseng gård porten til Stjørdal bymark.
Igjennom gårdstunet til Hjelseng gikk en av de eldste vegfar mellom marked overnattingstedet Husby – mot nord, til Skatval og Langstein og Levanger. I dag tilbyr Hjelseng servering for ferdafolk. Velkommen.

Gradering: Blå.
Lengde: rundtur 7km, kan deles i 2 korte.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann (under arbeid)
Merking: Blåmerket i gjennom skog)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
Stjørdal Golfklubb, Jan Morten Stokkhaug

Historie:
0-4A Husbyaunhåmmåren. 1505 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.

Besøkspunkt:
Husbyaunhåmmåren 172moh

Turbeskrivelse:
Markasti 4: Dø,linn - Husbymarka runden 5,5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor sin linje langs stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie.
Samisk tilhold og flytt-veg…

Gradering. Blå.
Lengde: 5,5km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Historie:
Finnmyra:
På myra er det gjort funn av skafthuløks kanskje tilbake til steinalderen.
Navnet Finnmyra forteller om samisk tilhold og gammel flytt rute for rein mellom Forbordsfjellet og Strætasfjellet. Var sist i bruk på slutten av 1800-tallet.
Brenntorvfabriken:
I 1901 startet brenneriet på By brenntorvfabrikk på myra, med over 30 arbeidsplasser i sommer halvåret.
Husbyaunhåmmåren ligg å speide seg utover Stjørdal, Aune av øde, at gården har ligget øde.
Under berghåmmeren finnes Helleristninger og bosetting fra Bronse, jernalder, og kokegroper er funnet.

Ny tursti fra Husbyaunet ti Remyra: 2018 ble det startet arbeid med ny tursti mellom vanntanken og parkeringsplassen på Remyra. Etter en historiske vegen som ble benyttet til frakt av brenntorv, og fra skifer industrien i Remarka. Stien skal bli gjort ferdig i 2020.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
www.Kjentmann.no/
0-4B Husbybruddet 108 moh.. 2539 besøk 5 poeng
Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.
Besøkspunkt:
(DET ER FORBUNDET MED STOR FARE Å GÅ INN I BRUDDET).
Husby skiferbrudd 108moh. Stikryss utkant av skiferbruddet.

Turbeskrivelse:
Markasti 4 Dølin - Husbymark runden 5,5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor sin linje langs stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Rike deleløvskoger, Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie. Samisk tilhold og flytt-veg…

Gradering. Blå.
Lengde: 5,0km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Bruddet ligger i ei sørvendt lauvskogli, med rik edelløvskog, mest rogn, hegg og gråor og noe ask, innslag av Trollhegg, alm og selje.
Mye skogsvinerote, hvitvei, blåveis og tyrihjelm finnes i feltsiktet,
Viktig vinterområde for rådyr, var også fast trekk veg for gaupa.sørvendt
Området er rikt på spurvefugler og sangere

Hyllberg, skiferbrudd fines over alt i Stjørdal. Folk har brutt flak og benyttet dem til forskjellig bruk.
Fra kniver, pilspisser, til storstilt produksjon av takstein fra midten av 1800-tallet. Baltica, med dagens Grønland og Nord-Amerika, Laurentia.

Den geologiske historien til hyllberget startet i tidsperioden Ordovicium, det vil si fra 488 til 443 millioner år siden i et grunt havbasseng. Omtrent samtidig og utover kolliderte den kontinentplaten vi er en del av, Baltica, med dagens Grønland og Nord-Amerika, Laurentia.
Skapte den kaledonske fjellkjede, med høyder som dagens Himalaya. Kollisjons kreftene var så store at avsetningene ikke bare har gått over fra løse masser til fast stein, men de har blitt eltet og knadd og foldet rundt og skjøvet over hverandre. I prosessen har kalkskallene blitt omdannet fra kalkholdig slam til den kalksteinen vi dag finner i Stjørdals-området. Avsetninger av mindre kalkholdig slam og leire som ble avsatt samtidig ble omdannet til slamstein og fyllitt. Grovere sedimenter ble til gråvakker, sandstein/kvartsitt og konglomerater, og rester av de vulkanske bergartene finnes blant annet igjen i dag som grønnstein og grønnsteinsskifer og amfibolitt.

Hyllstein til taktekking:
Fra gammelt av ble hyllsteinen til taktekking benyttet i den form, størrelse og tykkelse som de tok den ut av bruddet.
1840 drev Truls Mørset under bygging av nytt fjøs og han skulle legge skifertak på gammel måten.
Skiferstein ble brutt og kjørt hjem fra Børstad bruddet. Under en bytur hvilte han på Torp i Malvik hvor de også drev å la nytt skifertak på et fjøs, med stein fra Mostadmark. Kaillan begynte å snakke om at det måtte gå an å legge skiferen på en annen måtte. På tilbake turen overnattet han på Torp,. De to kaillan benyttet kvelden til å prøve seg frem. Slik kom de fram til at der var best med 4 kantet heller lagt på skrå, med smale heller langs vindskier og takk kanten. Når Truls kom hjem var han ikke heilt fornøyd. Sammen med drengen Hans Kambuås, kom de frem tilslutt å bruke 3 kanta hyller på endene. Med ei list under, hvor de festen hyllene med spiker.
Mange bønder tok til å benytte skiferberga de hadde på eiendommen, husmenn og småbrukere leide seg berg og drev for egen regning. Men for deg som ikke ble selt innenbygds var avsettinga usikker og tilfeldig.
Richter og Løkken begynte å organiserte salget og kjøpte opp stein fra de andre hyllbruddene samtidig som de drev sjøl. Skiferen fra Stjørdal var kjent over heile landet, og jekter med stein fra heile kysten sørover og nordover. Ved godt sledeføre kom lange karavaner nedover halsgata med skifer til Løkken kaia «Halsøen» og Tangen.
Alle stasjonsbygningene på Meråkerbanen-seinere Hell-Sunnan-banen vart tekt med skiferstein fra Stjørdal, likedan de fleste bygg som kom opp i Trondheim på den tiden.
Øverland og Richter stilte ut skifer på verdens utstillinga i Paris, og på flere internasjonale og nasjonale utstillinger og fikk medaljer og høye premier.
Skiferdrift ga mange arbeid og inntekt til bygda. 1 1886 var det 77 mann som arbeidet ved de største skiferbrudda. Ved århundre skifte var det endra flere, pluss de som jobbet for egen regning. Og transporterte skifer fra brudene.
Skifer arbeidet foregikk mest på vinteren når det var lite annet arbeid. Det var tungt og kalt arbeid, og gikk på helsa laus å sitte på snø, is og berg og hugge berg.
Richter kjøpe seg inn her i Husbyberget og organiserte drifta.
Det er vel ikke noe berg i dalføret som har gitt så mye fin stein skrev professor Amund Helland 1881.
Husbybruddene strekte seg fra der Terrassehusene er og videre østover mot Husbyaunet. Stedvis kan man enda finne redskap fra drifta i Husby bruddene. ExploreStjørdal besøker flere av bruddene i Stjørdal.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
www.Kjentmann.no/
0-4C Dølinsgryta 94moh 3379 besøk 5 poeng
Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.

Besøkspunkt: Nord siden på dammen i Døllingsgryta.

Turbeskrivelse:
Markasti 4: Dølin - Husbymark runden 5,5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor sin linje langs stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie.
Samisk tilhold og flytt-veg…

Gradering. Blå.
Lengde: 5,0km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Kleivdammen- Dullumsgryta:
Stokkbekken, Fosslibekken, Dullumsbekken har en rik historie, det første sagbruket i Stjørdal komm i 1610 og ble liggende i fossen ved Fosslia Fjellhall. Flere møller har ligget langs bekken.

I 1887 kjøpte staten Værnes.
Året etter kom infanteriet dit, for første gang.
1891 ble Værnes vannledning anlagt. Ledningen gikk fra militæretatens dam ved Kleivan til I.R.12 på Værnes.

Kleivdammen og vannverket
Hell-Sunnan banen ble åpnet til Levanger i 1902 og Stjørdalshalsen fikk sin egen jernbanestasjon. damplokomotivene trengte vann.
1903 anla jernbanen vannledning fra Kleivdammen til Jernbanestasjonen, hvor vannet ble oppbevart i eget vanntårn ved dagens lokstall ved Stjørdals stasjon.

Huseierne på Halsen var også svært interessert i at det ble lagt en vannledning for å sikre vanntilførselen i tilfelle brann. Denne debatten kom i gang rundt århundreskiftet, og i Stjørdalens Blad fra 1901 går det fram at jernbanen ønsket å samarbeide med sognestyret om finansiering av vannledningen. Dette ble imidlertid nedstemt av sognestyret.

1911 ble det bestemt at Møssjøen skulle være hovedbasseng for en vannledning fra Dullumsbekken til Stjørdalshalsen. Vannretten til Møssjøen ble kontraktfestet og anbud på stein og sand til oppdemming forelå i 1912. En dam av betong ble bygget samme år.
Inntaksbassenget for dette vannverket skulle være i Dullumsgryta (Damfestet).
1913 ble området kjøpt av kommunen for tusen kroner.
Selger var Ole I. Dullum. Ved utbruddet av den første verdenskrigen stoppet hele arbeidet opp.
Først i 1930 kom man i gang igjen. Den 18.april 1932 ble det besluttet å bygge inntaksdammen i Dullumsgryta.
Millitærets 5.Divisjon gjorde kommunen oppmerksom på at Militæretatens vannrettigheter i Foslibekken ikke måtte krenkes ved opprettelsen av anlegget.
Kleivdammen var som kjent militæretatens og jernbanens anlegg. Fordi militærvesenets inntaksbasseng lå nedenfor kommunen sitt, måtte man sørge for at vannmengden som slapp igjennom til enhver tid tilsvarte det militæret hadde krav på.
I 1934 oppnås enighet, og kommunen får ”utta fornødent vann fra Foslibekken i Stjørdal, samt å legge vannledning fra denne til Stjørdalshalsen”.
Det ble opparbeidet rørledning på til sammen 5790 meter. Stjørdal trerørfabrikk leverte trerørene og støpejernsrørene ble levert fra Trondheim. Alt ifølge anbud. Ingeniør, tekniker og rørleggere ble ansatt.
I alt 17 brannhydranter skulle settes opp fordelt over der bebyggelsen var tettest (fra Bjerkan og oppover gata). Det første vannverkstyret ble valgt i 1935, og dermed var Stjørdalhalsens vannverk et faktum.
1940-45 Under 2. verdenkrigen hadde tyskerne planer om å ta over eiendomsretten til vannverket, men gjennom en del forhandlinger ble det til at kommunen fikk beholde eiendomsretten mot at tyskerne fikk fritt vann og at de skulle bekoste oppførelsen av et renseanlegg, noe de også gjorde.
Fra 1947 ble Militæretaten og Norges statsbaner tilknyttet Stjørdalshalsen vannverk, og samtidig overtok vannverket bruksrettighetene over renseanlegget ved Dullumsgryta som tyskerne bygde.

Arne Dullum fungerte som damvokter både ved Møssjøen og Kleivdammen. Her med barna Margrete og Ole Martin. I bakgrunnen skimtes renseanlegget ved Dullumsgryta og bua ved Kleivdammen.


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tekst/ Bilde: Gunn Hjelseng
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
www.Kjentmann.no/
0-4D Døllingsgjerde. 1957 besøk 5 poeng
Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.

Besøkspunkt: Døllingsgjerde/Johølet 148moh.

Turbeskrivelse:
Markasti 4: Dølin - Husbymark runden 5,5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor sin linje langs stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie.
Samisk tilhold og flytt-veg…

Gradering. Blå.
Lengde: 5,5km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.
Besøkspunkt:Døllingsgjerde/Dullumsgjerde
Turbeskrivelse:
Markasti 4: Dølin - Husbymark runden 5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor seg stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie.
Samisk tilhold og flytt-veg.
Gradering. Blå.
Lengde: 5,5km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Gammel husmannsplass Under Dølan/ Dullum. Dø’linn. Navnet Dø’lom kommer av Dal’r. Gården som ligger i, ved dalen.
Turmålet befinner oss egentlig i et gammel vegdele.
Denne ene vegen går du langs, den andre går ned i søkket og rett sørvestover til Gården Døllin/ Dullum Østre, videre til Skiferbruddet på turmål 0-4B og Husby.

Det er mange husmannsplasser med navnet Dullumsgjerde, jeg har fått forklart at vi befinner oss ved Dullumsgjerde 1. Og Skiferbruddet på ryggen ved rasteplassen og benk hadde navnet Johølet.
Nede i dalsøkket ved åkeren i Døllinsbekken lå Husmannsplassen Brandhølet fra begynnelsen av 1800-tallet.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
www.Kjentmann.no/
1-1 Vikmarka (Bautan Ole Vig) 120Moh. 6281 besøk 30 poeng
Startpunkt: Parkering Nylendet Vikan.

Besøkspunkt: Bautan Ole Vig

Turbeskrivelse:
Lett gått sti, Skogsveg til den Husmannsplassen Vikmarka hvor Ole vig vokste opp. Blåmerket sti videre til turmål 1-2 Våttån og 1-3Skardshåmmåren

Gradering: Grønn
Lengde: 1,1 km.
Stigning:
Skilting: Ja.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Hjemstedet til Ole Vig - den kulturelle såmannen og lærerstadens far.
Husmannssønnen - skrev "Nordmannsang" kjent som "Blandt alle lande", tiltenkt som Norges nasjonalsang. Bjørnstjerne Bjørnson var antagelig sterkt Inspirerte av den når han skrev «Ja vi elsker»
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
1-10 Heggjasberget 177moh. (Heggjarunden) 1033 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering (Friskgården) - Helleren Heggja.
Besøkspunkt: Mobil Mast Heggjasberget

Turbeskrivelse:
Heggjas runden 2,2 km. går langs tør gåtte skogsveger og skogstier.
Heggja var et gammelt tingsted og kirkested. Under berghelleren et «bostedt og gravsted» derfra vandre det gamle vegfar opp Tilderkleiva, og stien rundt Heggjasberget.

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning:
Skilting: Nei
Merking: Nei
Kvalitet: landbruksveg, skogsti tør bunn.

Historie:
Tenk deg å stå her oppe for 9000 år siden å se utover en skjærgård.
Isfjell drivende utover fjorden, Stadig nytt land steg opp av havflata. Skogen etablerte seg raskt, først kom bjørk, så furu. Når bølgene skvulpet ved Alstad for 8000 år siden, ble klima varmer og fuktigere, skogen ble dominert av Or, seinere kom hassel og alm.
Gamle vegen utover fra Heggje mot Alstad og Rykkja kan være en av Stjørdal første vegfar, fra kyst til innland

Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
1-10A Helleren Heggja 122moh - et sted på vegen 703 besøk 5 poeng
Startpunkt Heggjasrunden: Parkering (Friskgården)
Besøkspunkt: Helleren Heggja

Turbeskrivelse:
2,2 km lange Heggjas runden går langs tøre skogsveger og skogstier.
Heggja var et gammelt tingsted og kirkested. Under berghelleren et «bostedt og gravsted» derfra vandre det gamle vegfar opp Tilderkleiva, og stien rundt Heggjasberget.

Historie:
Ingen vet når mennesket kom til Stjørdal, kanskje var de her når ismassene ennå dekket det meste av dalen for ca. 10400 -10300 år siden. At mennesket kom padlende langs iskanten, nysgjerrige gikk på land i det nye landskapet som stadig dukket opp.
For 9000 år siden vasket bølgene rett nedenfor Helleren her på Heggja, utenfor lå en skjærgård, stadig dukket nye land opp, holmer og skjær ble til fastland. Denne helleren har tjent som bolig i lang tid. 3 fiskekroker, ildsteder, 3 mennesker er begravd under helleren …
Herfra starte den 2,2 km rundturen i Heggjasmarka.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
1-2 Vikåsen Våttån 239 (Våttåvandring) 5089 besøk 50 poeng
Startpunkt:
1Parkering Nylendet Vikan – Våttån 2,3km.
2 Velvang om Skarshåmmåren – Våttån 3,3km

Besøkspunkt: Våttån Vikåsen 4,6km tur retur

Turbeskrivelse:
Lett gått sti, Skogsveg til den Husmannsplassen Vikmarka hvor Ole vig vokste opp.
Blåmerket sti videre til turmål 1-1 Vikmarka Bauta Ole Vik og 1-3 Skardshåmmåren

Gradering: Blå
Lengde: se startpunkt
Stigning:
Skilting: Ja.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
18 juli 1612; Det er en regnfull natt. Det er frykt i befolkningen, for vettene brenner og budstikka farer fra gård til gård - langs fjorden og oppigjennom dalene. Lysskjæret står høyt over husa på gården Vik.
Under andre verdenskrig hadde tyskerne radiostasjon og observasjonspost på toppen av Vikåsen.
Inngjerdet med prigtråd, Hus og vaktmannskaper.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
1-3 Skarshåmmåren - Trondheimsfjordens staffeli. 5259 besøk 50 poeng
Startpunkt /Parkering:
Velvang
Nylænnet Vikan

Besøkspunkt:
Skarshåmmåren 157moh (ute på kanten)

Turbeskrivelse:
3,6km lang rundtur i et dramatisk, vakkert og frodig landskap i randsonen til Ramsarområdet: Vinnan og Velvang fuglefredningsområdet.

(Tips: Gå turen motsol/ Opp Geithullu).

Gradering: Blå. (Ned Geithullu rød)
Lengde: 3,6 km.
Stigning: 180m.
Skilting:Ja, Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti. Bratt opp Geithullu

Historie:
Uten å dømme hever Skarshåmmåren seg over fjord og grend, fremtrer som naturens egen prekestol. Trondheimsfjordens staffelier.
Benyttet som et naturlig siktepunkt «med» for å finne frem på fjordens matfat ...
"glad var jeg ofte i uvær , når harde byger strammet kongens sege på Strinda, Havesten kløyvde". Skriver Sigvat Skald i Olavs Helliges saga
Skarshåmmåren innbyr ti storslåtte innsikt og utsikt utover Strindfjorden og Trondheimsfjorden. (den stridige fjorden – Trøndernes fjord.
1-3B Velvangsrønningen 181moh - et sted på vegen 4733 besøk 10 poeng
Startpunkt:
1:Velvang.
2: Nylænnet Vikan

Besøkspunkt: Hustomt Velvangsrønningen

Turbeskrivelse:
Vikåsen, knudrete skogsås, stuper ned i fjorden mot sør.
Blåmerka tursti Nylænnet – Våttån -Skarshåmmåren-Velvang

Gradering: Blå.
Lengde: Nylænnet- Skarshåmmåren - Velvang 4,6km
Stigning:
Skilting: Ja.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Velvangsrønningen, husmannsplass under Velvang.
Stien opp Geithullu videre til Velvangsrønningen var snarvegen mellom Gården Velvang og Husmannsplassen. Geitene gjemte seg i geithullu under dårlig vær.

Husmannsvesen hadde sin største utbredelse på 1800-tallet.
Stor folkevekst i forhold til hva vi greie å fø, gjorde at alle tenkelige steder ble bebodd og dyrket.
Her bodde Ola Olsen gift 1 gang med Mali Olsdtr. fra Valstad vestre. midt på 1800-tallet, De hadde 10 barn. Ola ble gift andre gang med Karen Arntsdtr. fra Dyvadshåmmåren, da bosatt ved Nystykket i Langstein. Hun var enke etter Nils Skei.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samferdsel -
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
1-4A Fenologiske hage 69moh 1111 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Vanntanken

Besøkspunkt: Fenologiske hagen,
Benk og utsiktspunkt rett sør for turmålet.

Turbeskrivelse Nærtur i Bolkåsen:
Bolkåsen var rik på fugleliv og dyreliv, mange arter, nå hogstfelt
Kvithåmmår, tidligere forsknings stasjon, blant annet Bio forsk.
Her i åsen ligger den fenologiske hagen, salamander dam.
Flott utsiktspunkt med rastebenk mot Kvithåmmer og Stjørdal.
I bergkanten under benken finner du trua karplanten Bakkesveve - Pilosella moechiadia.
*
Gradering: Blå.
Lengde: rundtur 1,6km
Stigning: 60m
Skilting: Ingen
Merking: Ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

HISTORIE:
Bolkåsen:
Et gårds-og landskaps navn med opphav i gno. Bolkr, (lokalt uttalt:”Bælkane”). Brukt i betydningen bjelke, opphøyet høydedrag. Ordet ble også brukt om skilleveggen, en bås i fjøset. Landskaps beskrivelse, hvor gården lå. Lange tider i fjern fortid var dette et utstikkende nes i fjorden
*
Bolkan var Kapellangård, flere husmannsplasser lå i åker kantene i skogs kollen vi vandrer vår rundturen i. Gravhaug og steinøks funnområdet.

Alle har et forhold til fenologi! ETYMOLOGI: Feno av gresk ‘vise seg, komme til syne’
De fleste av oss har et mer eller mindre bevisst forhold til endringer i naturen rundt oss. Mange er opptatt av været fordi det kan ha en betydning for hvordan vi planlegger den nærmeste fremtiden vår. Om våren er vi opptatt av når blomstene springer ut og om trekkfuglene kommer til vanlig tid.
Fenologi, vitenskapen om klimaets innflytelse på de periodiske forandringene hos planter og dyr. I botanikk prøver fenologien å forklare forholdet mellom klima på et sted og tidspunktet for starten av hovedfasene i plantenes, særlig trærnes utvikling i vegetasjonsperioden. Som hovedfaser regnes koppsprett og løvfall.
Den fenologiske hage i Bolkåsen drives av institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Kvithamar og er en av ca. 90 tilsvarende spredt rundt i hele Europa.
Nettverket av fenologiske hager koordineres av Humbolt-universitetet i Belin.
I hagen i Bolkåsen er det tilnærmet sammenhengende observasjoner fra 1964 og frem til i dag på knoppsprett, blomstring, høstfarge og bladfall på ca. 12 arter busker og trær.
Bjørka har 11 dager lengre vekst sesong i dag en i 1965, og er den eneste arten som det er registret tidligere knoppsprett og seinere løvfall på.
*
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Natur
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
1-5 Bygdeborgen Aurhåmmåren 92moh. 915 besøk 20 poeng
Startpunkt: Busslomma Nordengkrysset.
Parker så det ikke hindrer busstrafikk.

Besøkspunkt:
Toppen av Aurhåmmåren, ligg midt i sporene av Bygdeborgen.

Turbeskrivelse:
Auran, rikt historisk kulturlandskap, Landskapet skjuler et mangfold av kulturminner i og rundt bølgende åkerlandskapet.

VI følger Ytre pilgrimsled et kort stykke før vi stikker opp til Bygdeborgen på Aurhåmmåren. Var turmål 3 i Kjentmansmerket håndbok 2004- 2006

Gradering: Blå.
Lengde: 1,2 km tur retur busslomme.
Stigning:
Skilting: Sort pil ved fra Auranvegen.
Merking: Ingen,
Kvalitet: Veg, sti, trapper, Skogsti.
Ansvarlig: © Skatval Historielag

Historie:
«Vi sitter med en sterk og umiskjennelig følelse at noen visste noe en gang, og så ble det enten ikke fortalt videre eller noen glemte å lytte.
Noe vi veldig gjerne skulle visst – en kunnskap som blir åpenbart for oss i små bruddstykker og som vi sterkere enn noen gang kunne hatt behov for å vite. For når steder i den ytre materielle verden kommer i følelsemessing berøring med steder i oss, skapes det vi kaller "opplevelser.”

"Stjørdalingen" har til alle tider stått og speidet utover fjorden, - etter fangstmenn, farer eller beundret solnedgangens kjæling med Fosen alpene. En opplevelse vi har felles med ”ur-stjørdalingen”, er bølgeskvulpets evige dans med rullesteinene i fjæra, solas og skyenes ferd over himmelen.

Forfedrenes merker er det mange av her ute ved Vinnan og Auran, der finnes gravhauger, bautasteiner og en bygdeborg. Og på flata i åkerlandskapet under Vinnan gårdene ligger et skjult gravfelt, mengder av flatmarkagraver, fremtrer som magiske sirkler under tørre somrer.

Stedsnavnet Auran tilhører det som regnes som de eldste siktet av stedsnavn i kulturlandskapet, de usammensatte naturnavnene.
Auran, i flertallsform i norrønt språkdrakt Aurar av gammelt norsk aurr (aur, grus). Vinnan i Norønt flertalls form Vinjar, Vin (natureng).

"Bygdeborgene"
Det er mye man ikke vet om disse byggverk enn at de fleste av de ble bygget i folkevandringstiden, rundt år 400 til 600 e.kr. og at de har blitt tolket som bygdeborger. En urolig tid med hyppige kriger, vold og folke forflytninger.

Var det folk i bygdene som bygde de? med stort behov for å berge liv og krøtter mot herjende krigerflokker som dro i rundt og herjet.
Var det forsvarsverk langs samferdsel linjer?, var det de nye inntrengeren som bygde de?. Var det religiøse innhegninger? Senere tid har man funnet ut at byggverkene er langet i lengre bruks periode, fra bronsealder, frem til jernalder. men de fleste fra rundt folkevandringstiden.

Byggverkene ligger gjerne sentralt til i bygda med lett adkomst. Samtidig ruver de på bratte, isolerte høyder som fra naturens side var lette å forsvare. Kanskje folk fryktet slavejegere. Romerriket var et samfunn der slavene slet på åkrene, i steinbruddene og på galeiene og utførte arbeid i husene. Heller ikke i germanske samfunn var slavehold uvanlig på den tiden. Det er ikke usannsynlig at de mange rike krigergravene, ikke minst på Østlandet, vitner om en krigerklasse som skaffet seg rikdommer ved plyndring og krig, og som skaffet seg treller ved å ta krigsfanger og dra på tokt til folkerike jordbruksbygder i nærheten.
Bygdeborgene ble særlig reist i de folke tette, grøderike bygdene, så som på Østlandet, rundt Mjøsa og i Østfold, på Jæren, i ytre Ryfylke og i Trøndelag. I vikingtiden møter vi et samfunn der trellehold er svært utbredt og trellenes plass i samfunnet er klart definert. Røttene til trellholdet må søkes i en tid som ligger lenger tilbake, kanskje nettopp i romersk jernalder og folkevandringstid, da folketallet økte og en ny krigerklasse vokste fram.

Makt og begjær har alltid fulgt i menneskers farvann. Naturen går sin gang, den tar og gir. Uansett hva vi gjør, vil den ta det siste stikk. Naturen greier seg godt uten oss mennesker, men ikke vi uten dens grøde. Naturen har forlengst inntatt borgen, en stein krans er alt som skjuler dens historie.

Turmålet ligger på toppen av Aurhaugen med godt utsikt aver gårdene der man kan nyte kaffe supen i ro og fred, forhåpentlig vis.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Ufredstid og landevern. Samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
1-6 Fallosen Høgberget 177moh (Høgbergrunden 1,9km 1055 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass merket Turgåere ved Rykkja Kolonihage

Besøkspunkt: Kilden (hellige hvite stein)

Turbeskrivelse:
Høgbergrunden Rykkja – 1,9km

Kongshåmmår rundt 5.7km.
Består av turmål 1-6A, B, C og 1-6 Fallosen på Høgberget
Gå turen med sola. Turen går langs grusveger, landbruksveger, tør gått stier.
Rykkja kolonihage, gamle vegleier, kulturlandskap, Husmannsplasser, Fruktbarhetskult.
Saltbrenning.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: nei(2020)
Merking: nei(2020)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Høgberget reiser seg med steile bergsider i det frodige og vakre kulturlandskapet ved Rykkja.
Vi skal tre inn et landskapet, et sted som hadde en heilt annen betydning og forestillings verden for mennesket enn i dag. Da er det alltid interessant å stille seg spørsmålet. Hva ser vi?
- et forsvarsverk, - rester av bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. 400 - 500/600 e.Kr.
- eller trer vi inn til et helligsted? – et alter! - et sted som skulle fremheve fruktbarhet og alt liv i naturen? Et sted for å sverge sin ed? - et sted for tilbe livets fruktbarhet. - Hva mistet vi på vegen?

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
1-6A Rykkjaskaret 131moh -(Rykkjasrunden 5,7km) 973 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering merket Turgåere ved Rykkja Kolonihage

Besøkspunkt: Henger vegkant i Rykkjasskaret.

Turbeskrivelse:
Kongshåmmåren rundt 5.7km.
Består av turmål 1-6A, B, C, D og 1-6 Høgberget Rykkja-Fallosen
Gå turen med sola.
Turen går langs grusveger, landbruksveger, tør gått stier.
Gammel veglei, kulturlandskap, Husmannsplasser, Fruktbarhetskult.
Saltbrenning.

Gradering: Grønn.
Lengde:5,7 km.
Stigning: ca. 270
Skilting: nei
Merking:Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Rykkjasskaret, minner fra et meget gammelt vegfár igjennom Skatval; Hegge - Alstad- Rykkja- Rykkja Opheim- Fiskvik og Bremset til Auran.
Gamle fjøset vi passerer lå husmannsplassen Skarsvea «Ryddet ved å brenne skog»
Åkeren på østsiden har navnet Valdrestrøa.
Fra bunn AV Rykkjasskaret til Fiskvikaunet gikk vegen i gammel tid langs skogkanten, og forbi Husmannsplassene ø-V Tamburaunet.

Under Kjentmanns Stedsnavn innsamling skal Marihølet ligge i bunn i bakken, men i etterkant ser vi at navnet gjentar seg flere steder lags den gamle vegleia. Hva som er riktig og hva det kommer av vet vi ikke.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
1-6B Fiskvikkleiva 129moh - (Rykkjasrunden 5,7km) 891 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Gjesteparkering Rykkja Kolonihage
Besøkspunkt: Grann sør siden vegkant Fiskvikkleiva

Besøkspunkt: Vegkant sørsiden av vegen Midt i Fiskvikkleiva

Turbeskrivelse:
Kongshåmmåren rundt 5.7km.
Består av turmål 1-6A, B, C og 1-6 Fallosen på Høgberget
Gå turen med sola.
Turen går langs grusveger, landbruksveger, tør gått stier.
Gammel veglei, kulturlandskap, Husmannsplasser, Fruktbarhetskult.
Saltbrenning.

Gradering: Grønn.
Lengde:5,7 km.
Stigning: ca. 270
Skilting: nei
Merking:Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Fiskvik kleiva; Navne minne ifra et gammelt vegfár igjennom Skatval. Hegge - Alstad- Rykkja- Rykkjaopheim - Fiskvikaunet - Fiskvik.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
1-6C Sti over Urda 13moh -(Rykkjasrunden 5,7km) 936 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Gjesteparkering Rykkja Kolonihage.

Besøkspunkt:
Følg rødhvite bånd forbi hyttefelt
Henger på et tre ved gamle vegen mellom Urda og Rykkjasurda.

Turbeskrivelse:
Kongshåmmåren rundt 5.7km.
Består av turmål 1-6A, B, C og 1-6 Fallosen på Høgberget
Gå turen med sola.
Turen går langs grusveger, landbruksveger, tør gått stier.
Gammel veglei, kulturlandskap, Husmannsplasser, Fruktbarhetskult.
Saltbrenning.

Gradering: Grønn.
Lengde:5,7 km.
Stigning: ca. 270
Skilting: nei
Merking:Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Ursanden og Rykkjasurda, gamle husmannsplasser fra tidlig, midt på 1700tall. kan være eldre.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
1-6D Saltburåa 20 moh. -(Rykkjasrunden 5,7km) 891 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Gjesteparkering Rykkja Kolonihage.

Besøkspunkt: Henger på ei gran sør siden av vegkanten.

Turbeskrivelse:
Kongshåmmåren rundt 5.7km.
Består av turmål 1-6A, B, C og 1-6 Fallosen på Høgberget
Gå turen med sola.
Turen går langs grusveger, landbruksveger, tør gått stier.
Gammel veglei, kulturlandskap, Husmannsplasser, Fruktbarhetskult.
Saltbrenning.

Gradering: Grønn.
Lengde:5,7 km.
Stigning: ca. 270
Skilting: nei
Merking:Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Til midt på 1500tallet ble alt salt her i landet produsert ved å fordampe sjøvann(saltbrenning). En produksjon som holdt seg lokalt i Trøndelag ut på 1800-tallet. I Stjørdal har vi mange stednavn med "salt" i seg som minner om tiden med saltbrenningen.
Husmannsplassen Saltburåa lå ved hytta ved besøksted. Selve Saltkjelen ble satt på et lunt sted, "ei rå". Først lått man sjøvannet fryse 3 ganger og fjernet isen. Slik at det salteste vannet var igjen. Til å brenne ei tønne salt gikk det med 3 faven ved.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
1-8 Steinvikholmen Slott 4moh. 1123 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Steinvikholmen.
Besøkspunkt: Bonden, det nord østre tårnet, ved lønutgang.

OBS:
Det er ingen tilknytting "Sti" imellom Steinvikholmen og Håmmårbukta friluftsanlegg.

Turbeskrivelse:
Vakkert sjelfullt kulturhistorisk sted, Norges største bygg fra Norsk middelalder,reformasjonen 1537.
OBS: Tilgjengelig kun ved Fjære-sjø. Bro over til holmen er åpen fra mai til oktober hvert år:

Gradering: Grønn.
Lengde: 0,9km
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Steinvikholm opprinnelige navn skal ha vært Steinn, av norrønt Steinn. Et låneord fra germansk staina-m. sammenstilles med kirkeslavisk Stěna (russisk stená f.) med betydningen «vegg» som kunne betegne en mur i betydningen «innhegning» eller «forskansning, borg». Navnet tyder derfor på at det har ligget en "bygdeborg på holmen" fra gammelt av.

1532-1537:
Sagaen om Steinvikholm e dyster og trist. I noen år var Steinvikholm sentrum for det Norge som ikke ville gi seg inn under Danskeveldet. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for erkebiskopen, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537.
Borgen slottet ble bygd av formannen i det norske riksråd og den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i tiden 1524-32. Nordens første borg, bygd for å forsvares med kanoner, var den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder.
Ingen av de andre norske kongeborgene hadde like mye skyts, 42 større og mindre kanoner, 60 hakebørser, Erkebiskopen måtte ha 100-150 for å betjene eldvåpen
Om Steinvikholm var meget moderne for sin tid, men militær teknologi og strategi i rask endring gjorde det raskt foreldet.
1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len.
1546:
Slottet ble rammet av en brann, og det ble foretatt endel ombygginger.
1563–1570:
Under den nordiske syvårskrigen ble Steinvikholm beleiret og etter hvert oppgitt uten kamp. Lensherren hadde Steinvikholm som representasjonsbolig frem til 1575, da aktiviteten på slottet tilsynelatende opphørte for godt.
Slottet opplevde et betydelig forfall etter 1575, og både bygdefolket og byggherrer utenbygds benyttet det som et steinbrudd fra 1661.

1659:
Blir Claus Ahlenfeldt general i Norge. Hans første militære tiltak i regionen var å bygge Munkholmen, der han gir ordre om å ta stein fra Steinvikholmen.
Historien om erkebiskopens byggverk ble etter hvert glemt, og de fleste forbireisende geografer og historikere fant ruinen uinteressant.

Brennevins historie:
1531 fikk Olav Engelbrektsson tilsendt ei flaske akevitt fra lensherre Eske Bille i Bergen, som skrev " jeg sender edres nåde noget vann. Dete vann er godt mot allehånde krankedom et menneske kan have, både utvendig og innvendig" Dette betegnes som fødselsattesten til norsk brennevin.

På 1700-tallet ble destillering av brennevin utbredt på herregårder i hele landet, men kanskje spesielt i Trøndelag, der hjemmebrenning ble en del av kulturarven.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Ufred & Landevern.
www.Kjentmann.no/
1-9A Håmmårhaugen 22moh. Tirpitz - Røykanlegg 1974 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Håmmårbukta friluftslanlegg

Besøkspunkt: Røykanlegg Tirpitz Håmmårhaugen

Turbeskrivelse:
Rundtur 3,9km. i Håmmårbukta friluftsområdet.
Vakkert fjordstripe, ombygd av den Tyske krigsmakt under 2 verdenskrig til forsyning av Tirpiz. Bunkere forsvars anlegg.
turen går langs den gamle jernbanelinja tyskerne bygde mellom ammunisjonslagrene og Langsteinkai.

Gradering: Grønn.
Lengde: 6
Stigning: 40
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Asfaltvei, Gruset sti.

Historie:
Tirpitz» oppholdt seg i Åsenfjorden, fra 16. januar til 29. oktober 1942. Men for det meste i fjordarmen Fættenfjorden og Lofjorden.

Den tyske krigsmakt bygge raskt ut militære installasjoner i og rundt fjorden, deriblant som her på Steinvik lager (et ammunisjonslager), 3 ubåtnett var spent over fjorden, røykanlegg lå tett i rundt fjorden, lyskastere og luftvernstillinger.
Flynett (for å hindre lavtflygende bombefly i å komme seg gjennom dalene ved Vuddudalen og Langstein og inn til Fætten). Stengene hvor disse nettene hang ned fra på begge sidene av dalene er intakt flere steder. Utkiksposter på utvalgte våttåfjell, flere steder i Trøndelag for melde om flyaktivitet/ angrep.
Den vriene og strategiske plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen. Kort sagt virket det for de allierte styrkene som nærmest umulig å angripe «Tirpitz», med tanke på all beskyttelsen skipet fikk fra disse installasjonene, i tillegg til all beskyttelsen selve skipets artilleri og panser gav.

Røykanleggene, stå tett i tett rundt og i fjorden, hadde som oppgave å tåkelegge heile Åsenfjorden slik at angrep på Tirptixz ble vanskelig.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
1-9B Sveskjæret 5 moh. Tirpitz - Shetlandslarsen 2083 besøk 10 poeng
Startpunkt: Håmmårbukta Friluftsområde.
Besøkspunkt: Vegkant, Sveskjæret

Turbeskrivelse:
Sveskjæret ligger utenfor Håmmårbukta friluftsområdet,
I dag, et fredelig vakkert området. Sporene i landskapet rundt fjorden forteller om den stadig gjentakende kampen om makt og frihet, som befolkningen blir dratt inn i og fikk lide for.
Bygdeborger fra Folkevandringstiden, Steinvikholmen slott, Nordiska 7 års krigen.

Tirpitz! Få hendelser har etterlat seg slik mangfold av spor, på så kort tid.
Som under tiden Tirpitz lå i Åsenfjorden i 1942.

Gradering: Grønn.
Lengde: 1Km
Stigning: 10m
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie: Tirpitz - 2 Verdenskrig. –«Shetlands-Larsen»
«Tirpitz» oppholdt seg i Åsenfjorden, fra 16. januar til 29. oktober 1942.
Vi besøker steder og hendelser fra den tiden Tirpitz lå i fjorden. Churchill sendte 25. januar et notat til lord Ismay: «Å ødelegge eller bare å skade dette fartøy ville på dette tidspunkt være sjøkrigens største bedrift. Ikke noe annet mål kan sammenlignes med det (…)

Shetlands-Larsen:
Den 30. oktober ble Arthur kapret av Leif Larsen, Palmar Bjørnøy og to andre fra Shetlandsgjengen, mens fartøyet lå i bøye i Søvik. Arthur gjorde flere turer med agenter over Nordsjøen. Den ble benyttet under Operasjon Title, da den skulle slepe to Chariot-miniubåter til Norge for å senke Tirpitz». Tirpitz lå da i Åsenfjorden. Chariotene slet seg i en storm 16 km fra målet og «Arthur» måtte senkes av eget mannskap utenfor Tautra i november 1942 og mannskapet komme seg over til Sverige til
fots. Meningen var etter det hadde festet ubåtene under Tirpitz skulle gå i land her på Sveskjæret, og ta seg over til Sverige…
Kapteinen ombord var Leif Larsen fra Bergen, maskinist var Palmar Bjørnøy fra Gamlem. Etter krigen ble fartøyet hevet, overlevert til eierne og brukt som fiskefartøy igjen.
Leif Andreas Larsen («Shetlands-Larsen») (født 9. januar 1906 i Bergen, død 12. oktober 1990) var den mest kjente av Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. Han ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater og ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.
Han meldte seg tidlig i januar 1940 som frivillig til den finske vinterkrigen. Larsen kom inn i Svenska Frivilligkåren, der han tjenestegjorde under Gösta Benckert. Avdelingen hans ble satt inn ved Sallafronten. Da krigen mellom Finland og Sovjetunionen var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. Larsens følge ble undervegs møtt med budskapet om Tysklands angrep på Norge. Både nordmenn og svensker fortsatte da mot Norge for å delta i kampen mot inntrengerne.
Under felttoget i Norge i 1940 kjempet Larsen i Gösta Benckerts kompani på Kongsvinger festning og videre i Glåmdalen
Larsen forlot Norge ombord på MK «Motig I» 9. februar 1941 og ankom Lerwick 11. februar. I Storbritannia gikk han inn i marinen. Han ble sentral i Shetlandsgjengen, en norsk marineavdeling under britisk kommando som fraktet flyktninger og agenter frem og tilbake mellom Norge og Shetland. Larsen hadde gode lederegenskaper.
Han gjorde 52 turer over Nordsjøen, fra 1941 til høsten 1943 i vanlige fiskeskøyter, blant disse MK «Arthur». Larsen forsøkte også å senke slagskipet «Tirpitz» ved å smugle torpedoer inn i Trondheimsfjorden. For dette mottok Larsen en Conspicuous Gallantry Medal fra Storbritannia, som den første utlending. Han fikk også Krigskorset for dette forsøket på å senke Tirpitz, da han kom seg langt forbi fiendens linjer og var bare 16 km fra målet da dvergubåtene slet seg i en storm.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel -Ufredstid & Landevern.

Ansvarlig:©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/ Kartfirma Roar Valstad
10-1A Tønsåsen Batteri 125moh. 3075 besøk 25 poeng
Startpunkt: Parkering Lånke oppvekstsenter/ skole
Besøkspunkt: Flagstanga, Tønsåsen batteri.

Turbeskrivelse Tønsås - runden
Et markant innholdsrik landemerke ved skole og idrettsanlegg i Lånke. Bergkunst, festningsanlegg, klatrefelt gode turstier.
Gradering: Grønn.
Lengde: 2km
Stigning: 120m.
Skilting: ja
Merking: ja
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.o

Historie:
Stedsnavnet Tønsåsen kommer av gammel norske ordet Túns, betyr inngjerdet område, hage. Navnet beskriver antagelig en «bygdeborg» anlagt på åsen under folkevandringstiden ca. tidsrom 400 -600 -tallet e.Kr. Man er usikker på hvem som benyttet og hva oppgaven til borglignede stedene var.
Tønsåsen batteri er fra unionsoppløsningen. Forsvarsdepartementet godkjente og satte i gang arbeidet 14 mars 1900- fulført i oktober 1901. I dag er vegen anlegget opp Svartdalen for bi Kanonskurret em flott tursti. Selve «batteriet» Består av 8 kanon oppstillingsplasser, Ammunisjons magasin.

Ansvarlig: Stjørdal kommune.
Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Landvern og Ufredstid
www.Kjentmann.no/
10-1B Reppasberget 48moh. 834 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Lånke Stadion/ oppvekstsenter.
Besøkspunkt: Trigpunkt Reppasberget

Turbeskrivelse Reppasrunden 3,9km:
Sjarmerende hemmelighetsfull bergrygg. Fylt med spor fra tyske forsvarsanlegg fra 2 verdenskrig - opp til i dag. Bergkunst, lunefull elv.
Gradering: Grønn.
Lengde: 3,9km.
Stigning: 60m.
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Utalt Ræ’ppa, skrevet forskjellig igjennom tidene.»Reppin» sisteledd et vin navn, grasslette natur eng, sammensatt med et elvenavn «Repp= «bekken, elva som renner raskt».
Er det tidligere navn på Krikbekken? Gården Reppa hadde seter på Nevervollen og bekkekvern.
Reppe vart utlagt til dragonkvarter i 1746.
Reppasberget har mange spor fra forsvarsanlegg, fra Tyske stillinger frem til i dag.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Magiske berg.
www.Kjentmann.no/
10-2A Eidum Gravfelt 53moh 1802 besøk 5 poeng
Startpunkt:
1: Parkering, Jernbane overgang Eidum.
2:Bergslia
3: se 10-1A Eidum Gårdsbakeri

Besøkspunkt: Hellig hvite stein, Gravhaug

Turbeskrivelse:
Sortasringen; 18 km lang tursti rundt Sortasgrenda i Lånke
Natur, kultur, historie, Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning: 140m
Skilting: Ja, Sortasringen
Merking: Rød
Kvalitet: Gruset sti, skogs sti.
Ansvarlig:
Historie:
Stjørdalelva har skapt store forandringer i landskapet mellom Eidum og Kongshåmmåren.
Eidum, utalt Ei,dóm. Navnet teller om et eid, om et vegnavn den gang Stjørdals elva svingte seg rundt Mæla-Re Husby og kom tilbake om Værnes og dette stedet og skapte en eid.
Sagnet forteller at et ras fra «Hjelpdalen sperret elva ved gården Re. Under planering av åkeren ned mot gamle elveleiet på RE er det funne åker mark under tykt lag med leire. Elva brøytet seg ny elveløp igjennom sanda i Kongshåmmårplatået.

Gravfelt ved Eidum er datert Bronse-jernalder. Bronsealderen i Norge er perioden fra ca. 1700 f.Kr.–500 f.Kr. Jernalderen i Norge regnes som perioden mellom ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr:
Bronsealder ble klima tørrere, med varme summere og kalde vintre i innlandet. Steinalder og Bronsealder var det gode forhold for husdyrbruk langs kysten og innover fjordene, feet kunne gå ute og fø seg selv året rund. Ved Bronsealder slutt ca. 4-500 f.kr., sank middeltemperaturen til dagens eller litt lavere, værlaget ble råere.
Klimaskiftet skape store utfordringer "katastrofe" for dyrehold. Folk hadde ikke gode redskap til forhøsting, da disse storsett var av stein. De antas at husdyrbruket gikk tilbake, og jakt og fangst fikk tilbake sin gamle betydning som leveveg.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
10-2A Slavguru tomta 123moh.-Sortasringrunden 3, 732 besøk 10 poeng
Startpunkt: Eidum gårdsbakeri

Besøkspunkt: Gammel hustuft

Turbeskrivelse:
Sortasbergrundet 3,1km (en del av Sortasringen)
Sortasringen; 18 km lang tursti rundt Sortasgrenda i Lånke.
Natur, kultur, historie, Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.
(Benytt Gjerdekløyv langs merka sti, ikke bryt ned gjerder, ikke åpne lukkede grinder. Alle grinder du åpner skal lukkes forsvarlig):

Gradering: Blå.
Lengde: 3,1
Stigning: 50m
Skilting: Ja, Sortasringen
Merking: Rød
Kvalitet: Gruset sti, skogs sti.
Ansvarlig: Sortasringen

Historie:
4. Desember 1714.Ble Kristen Andersdtr. Sorte dømt til døden.
Over 5 år hadde hun et forhold til farens dreng, John Pedersen og med han fått 2 barn som hun hadde tatt livet av. I Stjørdalens Ministerialbok 1714 forteller at hun ble dømt til sverdet og ble samme dag henrettet på Langøren. Drengen John ble dømt til 3 års tukthus.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
10-2A Spigil'n 139moh. 2196 besøk 15 poeng
Startpunkt: Parkering, Jernbane overgang Eidum.

Besøkspunkt: Gapahuk, Toppen av Spiggill’n.

Turbeskrivelse:

Turbeskrivelse:
Sortasringen; 18 km lang tursti rundt Sortasgrenda i Lånke
Natur, kultur, historie, Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.
«Spigiln» 139moher en av Stjørdal mest benytta turmål.

Gradering: Blå.
Lengde: 1,1
Stigning: 140m
Skilting: Ja
Merking:
Kvalitet: Gruset sti, skogs sti.

Historie:
Spigil’n, Speilet; Navnet kommer av en blank bergflate som reflekterte sollyset når sola skinte på den, i dag overgrodd og gjenvekst.
Et speil reflekter så mye, for det er ikke alltid så lett å få øye på det storslagne man omgir seg med når man har tråkket å stett på det fra barndoms-bein av. Konturer og de karakterirske linjene blir så tilvant at man legger ikke merke til de.
Det er heller ikke alltid lett se skjønnheten, det storslagne i seg selv når man står mårråns trøtt foran speilet i det daggryet har sendt sine tanker om en ny dag. Spigilln gir deg svaret på minene du gjør, og gir liv i speilet.
La da livets røst forteller deg at du er et flott menneske. Slik kan også de trøstesløse gråværsdagene gå over til minnerike kveldstimer. Så la oss starte her på Spigil’n med å åpne vårt sinn og våre øyne til deg selv og til vandringer i Stjørdals vakre og skjønne varierte natur og kultur miljøer.
Det første skritt til forandring i speilbildet starter alltid med en bevegelse, et smil, en skritt …

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
10-2B Bjørghåmmåren 175moh 953 besøk 30 poeng
Startpunkt: 2 stk.
Parkering 1 Vegkryss Bergslia.
Parkering 2 Myrplassen ved Ekermoen

Besøkspunkt: Utsiktspunkt Bjørghåmmåren

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti i Lånke.
Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Fra Bergslia 1,4km til Bjørghåmmåren.
Fra Myrplassen 4,0km til Bjørghåmmåren.
Stigning:
Skilting: Skiltet «Sortasringen»
Merking: Rødmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Landskap er som sannheter, skifter karakter etter hvor du står Bjørghåmmåren ligger vakkert til å myser utover Stjørdal og fjorden.
I Vollmarka skulle engang ha vært hop skog, sameie for 3 gårder.
Nede i Vollmarka har det ligget flere husmannsplasser, ene ved navnet Rugsvea, forteller at om den eldste for dyrking, svedjing , skogen ble hugd ned og brent og sådd rug i aske.
Ansvarlig: Sortasringen - Sorta Grendalag.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-2B Fangstgrav /Hulvegen i Øfstibakkan 147moh. 953 besøk 25 poeng
Startpunkt: 2 stk.
Parkering 1 Vegkryss Bergslia.
Parkering 2 Myrplassen ved Ekermoen

Besøkspunkt:
Fangstgrav (De er ikke merket skiltet sti ned de siste 100 meter til Fangstgrav. Vi jobber med saken).

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti i Lånke.
Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Fra Bergslia 2,6km til Fangstgrava.
Fra Myrplassen 2,9km til Fangstgrava.
Stigning:
Skilting: Skiltet «Sortasringen»
Merking: Rødmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Sortasringen - Sorta grendalag.

Historie:
Vi befinner oss langs en av de gamle hovedvegene igjennom dalføret.
I dag visses sporene som en markante hulveger som går opp Øftsibakkan,
Ved vegen ligger en fangstgrav.
Vi har funnet minst en stor fangstgrav til hvert gårds-vald mellom Lånke og Hegra.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-2B Kveinnbekken 192moh 1859 besøk 10 poeng
Startpunkt: 2 stk.
Parkering 1 Vegkryss Bergslia.
Parkering 2 Myrplassen ved Ekermoen
Besøkspunkt: Kveinnbekken - Stidele Våggåskifte -Håndbåggåkleiva

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti i Lånke.
Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Fra Bergslia 4,5 km til Kveinnbekken.
Fra Myrplassen 0,9km til Kveinnbekken.
Stigning:
Skilting: Skiltet «Sortasringen»
Merking: Rødmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Sortasringen - Sorta grendalag.

Historie:
Stednavnet er små fortelliger i seg selv.
Stamn og kveinn følger hverandre. Navnet stamn, forteller om at bekken har blitt demmet opp, kvein at kraften ble benyttet til å drive ei vasskvern til å male korn.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-2B Olaplassen 168moh 1005 besøk 10 poeng
Startpunkt: 2 stk.
Parkering 1 Vegkryss Bergslia.
Parkering 2 Myrplassen ved Ekermoen

Besøkspunkt: Olaplassen «Tofteguttene»

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti i Lånke.
Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Fra Bergslia 2,3km til Olaplassen.
Fra Myrplassen 3,0 km til Olaplassen.
Stigning:
Skilting: Skiltet «Sortasringen»
Merking: Rødmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Sortasringen - Sorta grendalag.

Historie:
3 guttene fra Tofte i Gudbrandsdalen.
1833 la brødrene Ola 8år, Torgeir 10 år og nabogutten Tjøstolf 11 år ut på vandring fra Tofte i Gudbrandsdalen for å få eta seg met.
Faren til Ola og Torgeir var død, mora var gift på nytt og stefaren syntes det var mange nok munner å mette. På vårparten la de i veg, de hadde hørt at kom de nord for Dovre skulle det gå an å få mat og eta seg mett.
De kom til Trondheim. Der syntes det det var for mye styr og ståk og mye folk så de fortsatte ferden nordover. Høsten var i anmarsj og ferden hadde begynt å sette sine spor…
Alle 3 gutten slå seg ned i Stjørdal. Vi besøke alle 3 guttene på vår tur i Stjørdal

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/

10-2B Paven 224moh. 1065 besøk 25 poeng
Startpunkt: 2 stk.
Parkering 1 Vegkryss Bergslia.
Parkering 2 Myrplassen ved Ekermoen

Besøkspunkt: Våttån på Paven

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti i Lånke.
Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Fra Bergslia 2,0km til Paven.
Fra Myrplassen 3,4km til Paven.
Stigning:
Skilting: Skiltet «Sortasringen»
Merking: Rødmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Sortasringen - Sorta grendalag.

Historie:
Våttån på Paven ligger som vakttårn, speide mot nord øst, hvor den gamle hovedvegen opp Øfstibakken fra elvesletta en gang kom. I dag sees som en markant hulveg (er).

Langs vegen ligger flere gravhauger og 1 fangstgrav. se turmål 10-1B Fangstgrav Hulveg Øfstibakken

Usikker hvorfor toppen har fått navnet Paven, en forklaring, at den ligner på pavens lue (skalk).
Pave kommer av latinske ordet papa, betyr far.
En annen forklaring skal være at man ser 7 «kirkespir», da må vi gå tilbake til middelalderen og se etter kirkene til Skjølstadkirke, Hegra, Voll, Værnes, Skatval, Lånke

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-2B Tronget Husmannsplass 166moh 925 besøk 10 poeng
Startpunkt: 2 stk.
Parkering 1 Vegkryss Bergslia.
Parkering 2 Myrplassen ved Ekermoen

Besøkspunkt: Husmannsplassen Trongskurru

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti i Lånke.
Gapahuker, benker, tilrettelagte utsiktspunkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Fra Bergslia3,4 km til Trongskurru.
Fra Myrplassen 2,0km til Trongskurru.
Stigning:
Skilting: Skiltet «Sortasringen»
Merking: Rødmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Sortasringen - Sorta grendalag.

Historie:
Tronget var husmannsplass under Berg. Første kjente beboer var Paul Johnsen Lertrøen f.1800, gift med Anne Katrine Nilsdtr. Fra Strinda.
Sener bode Gæln Anders her, Anders var født i Selbu 1820, gifta seg med Anne Larsdtr. i 1855 Hun ble kaldt Ramp Anne. De hadde 5 barn, alle utenfor ekteskap. Gæln Anders var glad i dram. Julaften i 1857 datt han i Sortasbekken og drukna. Han vart gravlagt utenfor kirkegården.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-2C Høgberget 223moh. 166 besøk 50 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
Vi tar turene langs de fine nettverket av turstier i Dyva "Dyvastiene".
100 fra Topp punktet ligger en gapahuk og utsiktspunkt utover Sorta --grenda mot Stjørdal.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Info Skilt Lillemoåsen
Postplassering: Toppen Høgberget 220 moh

Gradering: Grønn
Lengde: Høgberg - runden 4,3 km
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: Delvis Rødmerket
Kvalitet: Delvis merket
Ansvarlig: Dyvastiene
10-3A Våggåskiftet 132moh: 2967 besøk 10 poeng
Startpunkt: Myrplassen ved Ekermoen

Besøkspunkt: Gapahuken/ Skilttavle Våggåskiftet

Turbeskrivelse:
Sortasringen er en 18km lang natur, kultur, historisk tursti rundt Sortesgrenda i Lånke.
Turen har flere tilrettelagte rastepunkt, utsiktspunkt og steder med historiske punkt.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Rødmerket
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: Sorta Grendalag.

Historie:
Populært kvilested med gapahuk og bålplass.
Utgangspunkt for setervegen til setrene på Strætasfjellet, ved Ytteråsen, og Gråvatna.
Stedsnavnet Våggåskiftet gjennfinner vi mange steder i landet, knyttes imot gamle ferdselsveger, kløvstier. Flere gårder hadde buskapen sammen på setrene på sommeren, Våggåskiftet var et sted de delte seter produksjonen før de dro hver til seg. Kommer antagelig av at var et sted de våg, / delte setermaten.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø Rådalen, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-3B Håndbåggåkleiva 284moh.-Livegen 2369 besøk 15 poeng
Startpunkt:
Parkering Myrplassen Sorta. (Sortasringen).

Besøkspunkt: Hvile/Utsiktspunkt, Håndbåggåkleiva

Turbeskrivelse:
Strætasfjellet vakker og forførende. Blåmerka historiske veger, rik på historier, storslått utsikt over fjord, skog, fjell og byen Stjørdal.
Prøv vandre klassikker Strætasfjellet over fra øst til vest.

Gradering: Blå.
Lengde: Fra Myrplassen - Hånbågg¨åkleiva 1,3km.
Stigning: ja.
Skilting: ja
Merking: Rød /Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Rød merking Sorta Grendalag. Blåmerking ©Kjentmann.no

Historie:
Langs Lievegen ligger Håndbåggåkleiva, dialekt for albuen.
Navnet kleiv forteller om en bratt, krevende bakke langs vegen.
En veg-beskrivelse for brattbakke.

Tilbake i tid kunne fôrmangel på vårparten være stor, og dyra på rande til sulteforing. De bratte bakkene til setra og sommerbeite på fjellet var tøff, ofte fikk dyra "bukskjelv".

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø Rådalen, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-3C Fjellbrukleiva 412moh. - Livegen. 1350 besøk 15 poeng
Startpunkt: Parkering Myrplassen. (Sortasringen).

Besøkspunkt: Furu i Fjellbrukleiva

Turbeskrivelse:
Strætasfjellet vakker og forførende. Blåmerka historiske veger, rik på historier, storslått utsikt over fjord, skog, fjell og byen Stjørdal. Turen går opp det som ble kalt Livegen.

Gradering: Blå.
Lengde: Fra Myrplassen - Hånbåggåkleiva 1,7km.
Stigning: ja.
Skilting: ja
Merking: Rød /Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Rød merking Sorta Grendelag. Blåmerking ©Kjentmann.no

Historie:
Fjellbrumyra, beskriver en brattbakke ved ei "kavel lagt" brulagt myra mot fjellet.
Her var et vegkryss for vegen ned til Strætesvollen, Ekervollen og videre til Elveran. Blåmerket sti følger kløvsti til Vargåsen, Øfstivollen og videre til Ytteråsen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø Rådalen, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/
10-3D Storvarden Strætasfjellet 486moh 1943 besøk 75 poeng
Startpunkt:
Parkering Myrplassen Sorta. (Sortasringen).
Besøkspunkt: Furu i Fjellbrukleiva
Turbeskrivelse:
Strætasfjellet vakker og forførende. Blåmerka historiske veger, rik på historier, storslått utsikt over fjord, skog, fjell og byen Stjørdal. Turen går opp det som ble kalt Livegen.

Gradering: Blå.
Lengde: Fra Myrplassen - Hånbåggåkleiva 1,7km.
Stigning: ja.
Skilting: ja
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Sommeren 1920 jobbet Vidkun Quisling, på Strætasfjellet.
Quisling var utdannet landmåler, i forbindelse med kartlegging skulle det bygges en varde på Strætasfjellets høyeste punkt 488moh.. Etter selve oppmålingen organiserte han byggingen og mange av gårdbrukerne fra Leksdalen var med å kjørte stein fra nærområdet rundt varden.

«Quisling ble først kjent som nødhjelpsarbeider i Sovjetunionen og nær medarbeider av Fridtjof Nansen, og var Norges forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer fra 1931 til 1933 (men han var aldri medlem av Bondepartiet).
I 1933 stiftet Quisling det fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), som i 1930-årene hadde begrenset oppslutning.
Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 forsøkte Quisling, som den første i verden, å begå statskupp over radio, men kuppforsøket mislyktes ettersom tyskerne ikke var interessert i å støtte hans regjering.
Vinteren 1942 kom han tilbake som sjef for en tyskstøttet regjering, og med tittelen ministerpresident ledet han sammen med den sivile administratoren for den tyske okkupasjonsmakten den norske statsadministrasjonen resten av krigen.

Etter frigjøringen i 1945 ble Quisling dømt til døden og henrettet for landssvik. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Vidkun_Quisling

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø Rådalen, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/

10-3E Strætasfjellet Våttån 463moh. 1516 besøk 75 poeng
Startpunkt:
Det er flere startpunkt, Blåmerkastier fra:
1: Parkering Myrplassen Sorta. (Sortasringen).
2: Parkering Håkkåsstuggu Dyva
3: Øfstivollen.

Besøkspunkt: Rasteplass, Våttån på Strætasfjellet.

Turbeskrivelse:
Strætasfjellet vakker og forførende. Blåmerka historiske-veger, rik på historier, storslått utsikt over fjord, skog, fjell og byen Stjørdal.
prøv vandre klassikker over Fjellryggen fra øst til vest.

Gradering: Blå.
Lengde:
1: Fra Myrplassen Sorta 2,7km.
2: Fra Håkkåstuggu, vestryggen Strætasfjellet 4,6km
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Stræta; gate, veg. Fått sitt navn av oldtidvegen igjennom Lånke,
og gårdene Sorta og Stræte.
Våttå, kommunikasjons-punkter, lagt til strategiske beliggende
fjell og åser, utsiktsteder bundet sammen av siktelinjer.
Kommunikasjonslinjer til raske meldinger ”at nå var det
kommet ufred til landet”. Kulturhistoriske steder, skjuler
dramatiske historier. byr den dag i dag på noe av de
flotteste utsiktspunkt vi omgir oss med! I mørket skulle
Veten lyse- om dagen ryke.
Våttån på Strætasfjellet lå der bygningen , tårnet ligger i dag.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Landevern og Ufredstid.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-4A Bonslettet 155moh. - et sted på vegen 1496 besøk 10 poeng
Startpunkt: Holmssvingen Hegra
Besøkspunkt: Holmsdammen

Turbeskrivelse:
Fra Holmsvingen gikk kløvstien over til Flaksjøen, Ytteråsen og setervollene inne ved Gråvatna, i dag ryddet og blåmerket tursti. Vi begynner langs ei vakker lei langs den viltre Holmsbekken, med sine små brusende fossefall, vegen brattekleiver, og vanskelige parti, igjennom gammel skogen i Hemrasmarka skogvernområde opp ti høyeste punkt på vegen ved Vargåsen, selve åpenbaringen, hvor synsranden i strekker seg ut over skogsåsene i alle rettinger. På turen blir du kjent med Kveindrift, kverndammer og andre små anekdoter.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Navnet «Bonslettet» har vi flere steder i Stjørdal, hva det kommer av er usikkert. «Jon Leirfall» meinte det det kommer av at det var her bøndene hadde møttes ved urolig tider.
10-4B Vasskveinna Husmannen 175moh. Holmsvingen-Øf 1180 besøk 10 poeng
Startpunkt: Holmssvingen Hegra

Besøkspunkt: Fossefall

Turbeskrivelse:
Fra Holmsvingen gikk kløvstien over til Flaksjøen, Ytteråsen og setervollene inne ved Gråvatna, i dag ryddet og blåmerket tursti. Vi begynner langs ei vakker lei langs den viltre Holmsbekken, med sine små brusende fossefall, vegen brattekleiver, og vanskelige parti, igjennom gammel skogen i Hemrasmarka skogvernområde opp ti høyeste punkt på vegen ved Vargåsen, selve åpenbaringen, hvor synsranden i strekker seg ut over skogsåsene i alle rettinger. På turen blir du kjent med Kveindrift, kverndammer og andre små anekdoter.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
I Holmsbekken lå kveinhus på rad å rekke.
Et minne på et nært samarbeid i bygda for å utnytte vannkrafta best mulig.
Det er få spor igjen etter kveinndifta, noen nov stein, en veg, stistubb bort til et fossefall, et vassrenne, ellers er alt borte.

Nederst i bekken hadde mi møt Holmsgårdenes hvert sitt kveinhus, med felles vanninntak. – deretter søstu Øfsti –nordistu Moan – begge søstu Moan som hadde hus i lag. – utistuggu Øfsti – nedre Hembre – framigara Øfsti – øverst lå Husmennenes kveinnhus.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-4C Holmsdammen 240moh. - et sted på vegen 975 besøk 40 poeng
Startpunkt: Holmssvingen Hegra

Besøkspunkt: Holmsdammen

Turbeskrivelse:
Fra Holmsvingen gikk kløvstien over til Flaksjøen, Ytteråsen og setervollene inne ved Gråvatna, i dag ryddet og blåmerket tursti. Vi begynner langs ei vakker lei langs den viltre Holmsbekken, med sine små brusende fossefall, vegen bratte-kleiver, og vanskelige parti, igjennom gammel skogen i Hemrasmarka skogvernområde opp ti høyeste punkt på vegen ved Vargåsen, selve åpenbaringen, hvor synsranden i strekker seg ut over skogsåsene i alle rettinger. På turen blir du kjent med Kveinndrift, kverndammer og andre små anekdoter.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Holmsbekkens vasskraft har blitt benyttet til Kveinndrift, sagbruk drevet av vasskraft.
Ved startpunktet lå oppgangssag, Herfra lå også kveinnhusene på rad og rekke oppover bekken opp heilt til turmål 10-4b hvor Husmennernes kvein lå.
De var 3 dammer i Holmsbekken, Holmsdammen, Ått'n/ Tønna og Kvarten/ sekken.
Navnene fortalte hvor mye korn, vannmengden i hver enkelt dam greie å male.

Hadde vi kommet hit tidlig morgengryet i 1896-1898, kunne de hende vi fikk følge med Paul Knudsen, på veg opp for å stenge Holmsdammen.
Dette for å lette arbeidet til «Stordansken» fra Holmsgården, som drev og grov opp Holmsbekken med håndmakt fra Stjørdalselva gjennom Hølan til Holmsvingen. Et umenneskelig slik der de sto med mudder og vann til knes og grov, for å drenere ommrådet. Før den tid gikk det å fisk elaks og sjøørret heilt til utgangspunkt for turen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-4E Vargåsen 425moh. 1039 besøk 60 poeng
Postplassering: Stidele på Vargåsen
Hva:
2 utgangspunkt.
Det er satt utt 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet og turmål 11-5 ; 11-4 osv

Postplassering: Stidele på Vargåsen

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)

Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom turmål Holmsdamen.

Gradering: Blå
Lengde: 4,4 km
Stigning. 420 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen.
Følger veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.

Hva:
Du er innom turmålene; 11-6DØfstivollen, Kolkerhaugen 11-6B og 11-6B Movollen på turen.

Gradering: Blå
Lengde: 2,1km
Stigning. 100m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Igjennom årtusener satt våre forfedre i stillheten rundt leirbålet og lyttet til ulveulene. Nysgjerrig stirret rovdyret tilbake. Noen ganger drepte de kanskje en av oss, men oftest var det nok jegeren som drepte ulv. Det er ikke sikkert at ulvehatet var spesielt fremtredende av den grunn, for enda i dag finnes det folkeslag som beundrer ulven og dens ferdighet som jeger. Spesielt hos enkelte indianerstammer i Nord-Amerika har ulven en sterk stilling som ”bror” og ”lærer”. Våre forfedre utviklet seg i områder med ulv, dit de kom var det ulv, de to artene jaktet på de samme byttedyrene. De var konkurrenter, men kanskje lærte veidemannen seg å stjele kjøtt fra jagende ulver? En og annen ulv holdt seg i nærheten av menneskenes boplasser for å stjele rester etter en vellykket jakt. En gang knyttet ulver og mennesker seg så sterkt til hverandre at de begynte å leve sammen. Slike ulver blei stamfedre for våre tamhunder. Vi beundrer hunden for dens intelligens, utholdenhet og lojalitet, men mange frykter og hater ulven på grunn av de samme karaktertrekkene.
10-4F Moavollen 402moh 540 besøk 30 poeng

Hva:
2 utgangspunkt.
Det er satt utt 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet, Til Sorta og Dyva

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)

Hva:
Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom et turmål ved Holmsdammen.

Postplassering:Grann på Moavollen
Gradering: Blå
Lengde: 4,7 km
Stigning. 420 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen.
Hva:
Følg veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.
Du er innom turmålene; 11-6DØfstivollen, Kolkerhaugen 11-6B og 11-6B Movollen på turen.

Postplassering: Gran på Moavollen
Gradering: Blå
Lengde: 1,9km
Stigning. 120 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Setervoll for Moaneset, Moum Søndre, -østre, -Nordre.
ble brukt frem til ca 1880 åra.

År 1727 Moavollen.
Mali Rollaugsdatter er på Moavollen som sæterjente, ingen steder kommer det frem hvordan hun ble med barn, hvem var den medansvarlige...
denne sommeren skulle bli hennes site, sikkert vandrende, bærende med fortvilelse, smerter og sorg.
I beskrivelsene står det tørt;

"Fjorten dage før Scachte Ols-dag(Olsok) da hun var i sætermarken paa Moasæter at gjæte en mandag ved midagstider fik hun ondt, hvilken vahrende til fredags aften da hun fikk føede barnet som hun saa var noget liv udi efter som det rørede sig i halsen og da hun videre sad med det og saa hun kunde se det hafde liv, saa hun at det var dødt, og i henseende til at det kunde blivet dult (skjult) lagde hun det paa en liten tue og bredde maase (mose) derover og gik saa hiem til sæteren og ikke aabenbahrede det for nogen førende barnet var funden som var 14 dage seinere.Ei heller åpenbahret det for nogen at hun var med barn."

14 dager før st Ols-dag (olsok), hun var i sætermarken på Moavollen for å gjete ved middagstider, - når hun fikk ondt..

Mali måtte ta den tunge vegen ned til bygda; ved høstbygdetinget ved Sandfærhus tingstue 30 oktober 1727 fikk hun dommen;
"miste hendes hode og sette det på stakke" på retterstede Langøra.

I dag står skogen litt tung og dyster rundt Moavollen, kun overgrodde steiner fra hus novene, steingjerder minner om stedet, ...
Nye århundrer og nye slekter glemte til slutt dette som mye annet .... det var en gang
10-4G Klokkhaugen 392moh. 540 besøk 20 poeng
2 utgangspunkt.
Det er satt ut 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet.

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)

Hva: Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom turmål Holmsdamen.

Postplassering:Toppen av Klokkhaugen
Gradering: Blå
Lengde: 5,2 km
Stigning. 440 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen/ Flaksjøen.
Følger veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.

Hva:
Du er innom turmålene; 11-6D Øfstivollen, 11-6B Movollen. på veg mot 11-6 Vargåsen.

På Vargåsen kan du velge å gå ned til Holmsvingen Hegra. - Over Strætasfjellet til turmål 11-5 Storvarden Strætasfjellet og 11-4 Våttån på Strætasfjellet

Postplassering: Stidele på Vargåsen
Gradering: Blå
Lengde: 2,1km
Stigning. 100m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Ved Klokkhaugen ligger en vannkilde som ble benyttet til når sætertausene ved Øfstivollen skule kna smøret...Toppen byr på storslått utsikt på vegen videre sørover...
10-4H Øfstivollen 364moh. 628 besøk 10 poeng
Postplassering: Ved inngangsport østside av Hytta.
Hva:
Øfstivollen, vakkert beliggende med storslott utsikt imot Skarvan.

2 utgangspunkt.
Det er satt ut 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet.

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)
Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom turmål 11-6A Holmsdammen, 11-6Vargåsen, 11-6BMoavollen og 11-6C Klokkhaugen.
Gradering: Blå
Lengde: 5,7 km
Stigning. 440 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen/ Flaksjøen.
Du kan kjøre til Øfstivollen, kun få parkeringsplasser.

Følger veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.

Historie:
Det var opprinnelig 2 setervoller.
Gården Øfsti østre hadde sjølet der huset står i dag.
Øfsti mellom, Øfstigjerde lengst vest på vollen. Nedlagt lang tid før 1914. Ble gjennombygd i 1910 av Daniel Øfsti som hadde stor interessere for jakt og fiske. Han var guide for byfolk og Engelskmenn i området
10-5A Hundkjerka 174moh. -Dyvasstiene 867 besøk 15 poeng
Startpunkt- Parkering: Håkkåsstuggu
Besøkspunkt: Hundkjerka, Stor steinblokk, litt bortgjemt

Turbeskrivelse Dyvasstiene:
Et stinett bestående av mange flott rundturer langs skogstier som snor seg i et småkupert landskap rik på kulturhistorie. Furuklede bergknauser av konglomerat reiser seg opp mellom myrer ful av spor far torvtak, slåttemyrer... Gapahuk ved Sveddjplassen,

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning: Småkupert
Skilting: Delvis skiltet
Merking: Tydelighet på merking varierende, røde klosser hengende i tre.
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Dyvassgrenda velforening

Historie:
Hundkjerka i Røasmarka, en perle for en vandrer som søker skjul for vær og vind. Godt skjult for det fleste som ikke vet å ta noen skritt bort fra de kjente stier.
Vi har flere stedsnavn i Stjørdal med hund i seg. Ved Fornes og på Strætasfjellet finner vi Hundkirka, et stedsnavn som ofte benyttes om steinblokker og huler som spesielt fremhever seg.
I gno. blei hund brukt som en forsterkning om noe stort, - den store flata. Slik vi finner i Hundskinnsryggen i Frol og Hundsmyra i Selbuskogen. Hund blei også brukt i betydningen noe ringt, dårlig. Som i hundsvott= en skarve gutt og nothund i det gamle fiskermiljøet.
Hund kan også vise til djevelens verk/kirke og bolig. Kan betydningen ha sitt utspring fra slaget på Stiklestad? Tore Hund var leder for bondehæren og drev handel med finnene. Under slaget var han og hans elleve utvalgte menn iført reinskofter fylt med trollskap. Fremst i kongshæren sto Olav selv og han hogg etter Tore, men slaget sklei av kofta hans. Kongen ropte til Bjørn stallare: «Slå du hunden som jern ikke biter på!». Knarresmed hogg kong Olav med øksa og traff ham over kneet. Kongen kastet fra seg sverdet, lente seg mot en stein og begynte å be Gud hjelpe seg. Tore Hund lente seg fram og støtte spydet opp under kongens brynje og inn i maven på ham. I samme stund fikk kongen et tredje sår av ei øks på venstre side av halsen. Av disse tre skadene døde kongen. Ettertiden, spesielt de kirkelige skriftene, har forsøkt å rettferdiggjøre Olavs krav til tronen og hans kongedømme ved å fordømme og fortegne hans motstandere. Hvis helgenkongen var god, var hans motstandere onde. Fienden er djevelen og Olavs motstandere djevelens medhjelpere. Tore Hund og hans allierte var «ondsinnede mennesker og ugjerningsmenn», og «svikere», «onde» og «troløse». Så velkommen til den troløses bolig.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Landskap, Samfunn, Tro
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-5B Røan gruva 194moh. -Dyvasstiene 861 besøk 15 poeng
Startpunkt- Parkering: Håkkåsstuggu
Besøkspunkt: Røasgruva Skiferbrudd

Turbeskrivelse Dyvasstiene:
Et stinett bestående av mange flott rundturer langs skogstier som snor seg i et småkupert landskap rik på kulturhistorie. Furuklede bergknauser av konglomerat reiser seg opp mellom myrer ful av spor far torvtak, slåttemyrer... Gapahuk ved Sveddjplassen,

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning: Småkupert
Skilting: Delvis skiltet
Merking: Tydelighet på merking varierende, røde klosser hengende i tre.
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Dyvassgrenda velforening

Historie:
Skiferbrudd for uttak for takstein.
Har hadde mange brukere igjennom tiden.
På 1930 tallet var det bla. Rønning brødrene Ole, Nils, Georg og Reidar.
Bruddet lå slik til at det lett fyltes med vann, Reidar fikk laga ei pumpe til å lense vanet. Den var så effektiv og tungdrevet at det måtte 2 mann til å drive den, men vatnet fikk de ut.
Siste driver var antagelig Ole Edvardsen Prestmo (1890-1963) bodde i Åsvegen.
Når drifta opphørte er usikkert, antagelig like før, eller under andre verdenskrig (1940-1945).

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Landskap, Samfunn, Tro
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-5C Langberga 255moh. -Dyvasstiene 759 besøk 15 poeng
Startpunkt- Parkering: Håkkåsstuggu
Besøkspunkt: Toppen, Langberga.

Turbeskrivelse Dyvasstiene:
Et stinett bestående av mange flott rundturer langs skogstier som snor seg i et småkupert landskap rik på kulturhistorie. Furuklede bergknauser av konglomerat reiser seg opp mellom myrer ful av spor far torvtak, slåttemyrer... Gapahuk ved Sveddjplassen,

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning: Småkupert
Skilting: Delvis skiltet
Merking: Tydelighet på merking varierende, røde klosser hengende i tre.
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Dyvassgrenda velforening

Historie:


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Landskap, Samfunn, Tro
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
10-6 Bjønnberget 614 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
Flott tur opp vestryggen av Strætasfjellet, -utpå Bjønnberget til storslått utsikt over Stjørdalen.

Utgangspunkt:
Parkering Håkkåstuggu Dyva

Postplassering:
Toppen av Bjønnberget

Høydeover havet: 409moh.
Gradering: Blå
Lengde: rundtur på 8,2km
Stigning.
Skilting: Ja Bjønnberg-runden Kjentmann
Merking: Blåmerket (Går du med klokka, er det ikke merket i starten/ Omlegging grunnet hogst)
Kvalitet: skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Bjønnberget har fått sitt navn etter Bjønnstien, den blåmerka stien ned på nordvestsiden av Bjønnberget. Bjønn hadde fast tråkk her,- fikk navnet etter den dro med seg ei ku opp berget fra bygda...
10-7A Holmsvollen 335moh. 270 besøk 20 poeng
Postplassering: Hustufter Holmsvollen

Hva:
- et sted på vegen langs kløvstien mellom Djupdalen/ Flaksjøen og Hoset/Ytteråsen over Litj-fjellet som høyeste punkt på vegen.

Det er 2 utgangspunkt for turen.
5 steder på vegen å besøke.

Lengde: Djupdalen/Flaksjøen-Hoset kultursti/Ytteråsen 5,2km Tur retur 10,4km


Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde: 1,2 km 2,4km tur retur
Stigning. 120m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde: 4,1 km 8,2km tur retur
Stigning. ca 80m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått

Historie:
Holmsvollen brukt av Holm vestre, østre og nedre frem til omkring 1890.
Berg østre brukte den frem til 1899.
Det er nevnt at det skal vært 3 sæter skjøl på vollen.
Holmsvollen var kjent for å ha utfordringer med bjørnen var nærgående, og skulle ha kloremerker etter bjørn på seterhusa…
10-7B Kristiankåken 357moh. 324 besøk 40 poeng
Postplassering: Ved Kristiankåken

Hva:
Kristian kåken
- et sted på vegen langs kløvstien mellom Djupdalen/ Flaksjøen og Hoset/Ytteråsen over Litj-fjellet som høyeste punkt på vegen.

Det er 2 utgangspunkt for turen.
5 steder på vegen å besøke.

Lengde: Djupdalen/Flaksjøen-Hoset kultursti/Ytteråsen 5,2km Tur retur 10,4km

Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde: 2,1 km 4,1km tur retur
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde: 3,2 km v6,4km tur retur
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått

Historie:
Tekst fra Håndbok nr 2 2006-2008
Kjentmannspost 15 Kristian Kåken

Kristian Karlsen Berg blei født i Lier i Buskerud 1872 og levde til 1941. Mora døde under fødselen, og Kristian blei satt bort. Faren var blitt skoggangsmann etter en sjalusiaffære som endte i en mordbrann. Kristian var utdanna gartner, men det var dårlig med den slags arbeid. Som svært ung var det ut å tjene til livets opphold og etter hvert reiste han nordover. Det sies han dro fra Lier fordi han ikke fikk gifte seg med ei odelsjente han hadde blitt så forelska i. Kristian arbeidet på forskjellige anlegg og var helt oppe i Alta og Lebesby før han kom til Lånke i 1893. Her bosatte han seg på gården Bergsmo (Dalom) i Sorte. Bergsmo ligger sør for Paven (kjentmannspost nr. 13 i første hefte). Der blei han gift med Randi Dybvasstrø (1872-1958) i 1897. Hu var ei stor og sterk kvinne som virkelig kunne ta i et tak om nødvendig. Hun var kjent for å være både skarp i blikket og kjapp i replikken. Randi drev småbruket mye aleine og hadde ansvaret for de 7 barna. Men tross all innsats så blei det dager der pengepungen var tom og det var ingen annen råd enn å oppsøke fattigkassa. "Dåkk sku arbeidd meir oppi Dalom, så ha dåkk sluppe å tigg om pæng!" Sa fattigforstanderen, en velfødd korpulent kar, der han satt og åt middagsuppe. "Æ ska sei dæ ein ting æ", svarte Randi, "ha du arbeidd lik hardt som oss, så ha ræva di virri så spiss at du kunna skjitti på et naftaglass!". Mest kjent var hun for de fine soplimene hun laga av barkfri røsslyng, som hu dro rundt og solgte på bygda. Litt om styrken hennes kan vel den historien fortelle om da hu fikk ei skuvseng som hu bar opp Øfstibakkan. Og om den gang hu var på potetplukking der betalinga var å ta med seg så mye potet hu greide å bære hjem uten hvile. Gårdbrukeren hadde blitt stum av bøla hu hadde lagt på seg. Kristian måtte ha vært en fargerik, oppfinnsom og arbeidsdyktig kar med tankene og kjeften på rett plass. Vi kommer nok til å møte denne karen på andre turer med kjentmann. I allmenningsprotokollen den 6. desember i 1928 står det å lese: ”Anddragende fra Kristian Berg om tillatelse til å sette op en bu på Lillefjeld. Sådan besluttning tages: K.B gives tillatelse til å sette op en bu på Lillefjeld til benyttelse under arbeid med Tjærebrending, samt tage det fornødende treverk av tørt eller mindre verdige treder, i motsatt fald efter takst. Tildelelsen gives på et tidsrom av 5 år, efter den tid på nyet ansøkning. Hytten må ikke overdrages til andre". Det er med andakt vi besøker kåken som er restaurert av ildsjelen Einar O. Nilsen som har satt den i stand for at den skal stå som et minne om denne skogskaren som satte spor etter seg i Stjørdal utmark.

Kilde: Høyt over viddene bak Strætesfjell
Kristian Karlsen Berg (1872-1941) gift med Randi Dybvasstrø (1872-1958)

10-7C Litj-fjellet 427moh -Topptur 459 besøk 80 poeng
Postplassering: Toppen av Litj fjellet

Hva:
Litjfjell var ikke målet, men øyeblikk på vegen.
Et milepunkt, et kvilested på halvveien.
Skapt og formet av generasjoner av føtter i bevegelse i nødvendig ærend frem og tilbake for livberging. Bergflatene er full av navn fra ferdafolk, et minne om rastestedet langs den raskeste vegen fra gården, bygda til fjellet.

Det er 2 utgangspunkt for turen.
4- steder på vegen å besøke.
Lengde: Djupdalen- parkering Hoset kultursti 5,2km

Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde:
2,4km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet
3,0km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet / om kristiankåken
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde:
Parkering Hoset kultursti - Litjfjellet 2,4km
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti/kløvsti. Stedvis vått
10-7D Bergkunst 375moh 424 besøk 50 poeng
Hva:
Midt i myra ved vegleia, en liten bergflekk, full av ristninger, navn og tall,
-et hvilested. Turen skal bli en del av merka vandringsleden "Forsyningslinja" Mellom Hegra Festning og Hoset.

- et sted på vegen langs kløvstien mellom Djupdalen og Hoset kultursti
2 utgangspunkt for turen.
5 besøks punkt på vegen.
Lengde: Djupdalen- parkering Hoset kultursti 5,2km

Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde:
3,2km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet
3,8 km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet / om Litj-Fjellet og kristiankåken
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde:
Parkering Hoset kultursti - Litjfjellet 1,6km
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti /kløvsti. Stedvis vått
10-7E Hoset kultursti 341moh 1156 besøk 50 poeng
Hva:
Hoset kultursti er en 1km lang tilrettelagt rundt tur i et kulturhistorisk området på Ytteråsen. Med en svært spennende historie, som forteller oss at mennesket har igjennom alle tider møt utfordringer og nedturer i møte med natur/klima, krig, pest og sult ... hvorfor glemmer vi å bruke lærdommen av historien?

Stedet er også utgangspunkt for å følge kløvstien mellom Hoset og Djupdalen ved Flaksjøen og videre over Strætasfjellet.
Lengde: Hoset kultursti - Djupdalen- parkering 5,2km med besøk på Litjfjellet og Kristiankåken.

Utgangspunkt: Parkering Hoset kultursti
Gradering: Grønn
Lengde:1km rundtur med info skilt
Stigning: 30
Skilting: Ja
Merking:
Kvalitet:gruset/ skogsti
Ansvarlig:

Historie:
Langs den gamle oldtidsveien ligger gravhauger fra førna dager på rad og rekke langs veien. I skogens bunn skjules bosteder, jernvinne og åkerterrasser skjøvet ned av ard og plog i hundrer av år. Landnåmsmennene møter et varmt klima, et landskap fylt av bjørkeskog med kraftig islett av furu. Heilt fra slutten av yngre steinalder og i bronsealderen blir området kulturpåvirket, sannsynlig ved husdyrbeiting.
I romersk jernalder kommer jernvinna. Den krevde store mengder ved, og arbeidskraft. Fast bosetting oppstår; næringsgrunnlaget er rimeligvis jakt, fangst, fehold og jernproduksjon....
..slik startet fortellingen ved å lese spor av myr og jordprøver ...les mer i Turguide1 #exploreStjørdal
10-8 Hegra Festning 231Moh. 6028 besøk 30 poeng
Startpunkt: Hegra festing (festningsrunden).
Besøkspunkt: Søndre kommando tårn.

Turbeskrivelse:
Besøk vårt nasjonal festningsverk, Ingstad kleiven fort – Kjent som Hegrafesting etter de intense vårdagene i 1940. Kaffesalg og vi anbefale guide på festningen. 3 Turmål er satt opp ved Hegrafestning: 10-8 Hegrafestning, 10-8A Kleivplassen, 10-8B Svartåsen.

Gradering: Grønn.
Lengde: 0,6
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk

Historie:
Ingstadkleiva fort, Kjent som Hegra festning fra 1940. ble bygd som sperrefort mot Sverige etter unionsoppløsningen 1905.
Arbeidet ble påbegynt våren 1908 og fortet var operativt ferdig 1910, men de fleste bygninger i leirområdet ble bygd senere. Likså de tre kommandotårnene inne på selve festningen.

mannskapsstyrken på fortet ble i 1910 fastsatt til følgende; 1 kommandant, 7 vernepliktige underoffiserer og 260 korporaler og menige.
Under den første verdenskrig ble det holdt flere nøytralitets øvelser på fortet.
Året 1926 ble fortet nedlagt og stilt til reserve.
I tidsrommet 1933-1940 var det lite eller ingen virksomhet på stedet.

10 april 1940 tok major Reidar Holtermann fortet i bruk, i hensikt å få mobilisert en styrke som kunne bistå ventende allierte styrker nordfra. Det var ikke hans hensikt å innlede noen kamp fra fortet, da alt skyss var rettet mot øst, og eventuelt tysk angrep var nødt til å komme fra vest.

Det kom ikke hjelp fra de allierte og de 15. april kom det til heftige kamper nede i bygda, som resulterte i at 5 mann av de norske styrkene ble drept. Dagen etter ble ytterlige en soldat drept ine på selve festningen. DE tyske tap lar seg ikke stadfeste.
Fortet ble etterhvert omringet av tyske tropper og søndag 5.mai ble det hvite flagg heist.
Med det var oppgivelsen av den siste motstand i søndre del av Norge et faktum.
Allerede under disse kampene ble fortet benevnt som Hegra festning og har siden da fått navnet offisielt.

Fremstår i dag som et relativt inntak anlegg fra den tid, der sporene etter hendelsene i 1940 er godt synlig og bevart. Slik som ved vårt besøks punkt, som fikk en bombetreff under aprildagene i 1940.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Tema: Ufredstider og Landvern
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
10-8A Kleivplassen (Festnings-runden) 165moh 5537 besøk 40 poeng
Startpunkt: Hegra festing -MOT
Besøkpunkt: Står på ei furu ved ene kanonstilling.

Turbeskrivelse:
Besøk vårt nasjonal festningsverk, Ingstad kleiven fort – Kjent som Hegrafesting etter de intense vårdagene i 1940. Kaffesalg og vi anbefale guide på festningen. 3 Turmål er satt opp ved Hegrafestning: 10-8 Hegrafestning, 10-8A Kleivplassen, 10-8B Svartåsen.
Gradering: Grønn.
Lengde: 0,6
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk
Historie:
Kleivplassen (Ingstadkleiven) er opprinnelig husmannsplass,: Navnet Insgstadkleiven; vegnavn.
Fra den tid det ikke gikk å gå langs elva på sørsiden, de reisende måtte gå over Ingstadkleiva når de dro mellom Fuldset og Ingstad. Gården Ingstad lå den gang mye høyere i landskapet enn i dag. Vegen er farbar den dag i dag, ble benyttet til Kjentmannsmerket 2004-2006.
Kleivplassen ble det etablert som framskutt Kanonanlegg for å beskytte hovedvegen som gikk om Trelstad – Gamle brua over Forra ved Fordal.
Under aprildagen i 1940 kjente ikke styrken på Hegra festing om Kleivplassen.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Tema: Ufredstider og Landvern, husmannsplass
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
10-8B Svartåsen216moh. (Festnings runden 4,0km) 5911 besøk 30 poeng
Startpunkt: Hegra festing -MOT
Besøkpunkt: kanonoppstilling

Turbeskrivelse:
Besøk vårt nasjonal festningsverk, Ingstad kleiven fort – Kjent som Hegrafesting etter de intense vårdagene i 1940. Kaffesalg og vi anbefale guide på festningen. 3 Turmål er satt opp ved Hegrafestning: 10-8 Hegrafestning, 10-8A Kleivplassen, 10-8B Svartåsen.
Gradering: Grønn.
Lengde: 1,0 km tur/retur.
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk
Historie:
Ingstad kleiven/ Hegrafestning består av 3 festningsanlegg.
Svartåsen og Kleivplassen er fremskutte kanonstillinger mot ferdselvegen nede i dalen.
På vegen følger vi Tivonas Trollsti. På den stien gjemmer det seg åtte troll - i trær, under røtter og ved steiner klarer du å finne alle?
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Tema: Ufredstider og Landvern, husmannsplass
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
11-1 Litj Lånkvollen 287moh 973 besøk 80 poeng
Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).

Besøkspunkt: Skiltstolpe Litj Lånkvollen

Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.
Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien

Litj Lånkvollen sjelfult vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende turer og historier. Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Som navnet sier var det Litj Lånke som Sætra her. Seinere Solem og Furan.
Vollen var i bruk til midten av 1930 åra.
I 1920 – 30 åra var det Anne(f 1904) og Ludvik(f 1898) Lertrø som hadde ansvaret for setringa.
De to siste gjeterguttene i den siste perioden, var Ivar Hoås og John Bremset fra Stjørdal som delte oppgaven mellom seg. Ivar gjette omtrent 130 små og store geiter, 80 var melke geiter, John gjette 12- 15 melkekyr.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-1B Bekåsen/ Løftin 235moh - Tjurrumile - et ste 423 besøk 20 poeng
Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).
Besøkspunkt:
Tjurrumile
Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.
Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien

Litj Lånkvollen sjelfult vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende historier.
Lånkeskihytte, Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Bek, er innkokt tjære. I Bekdalen ligger flere små tjæremiler, et navnemine om destillering av tjære til bek.

Bekatråd:
Skomakere, selemakere benyttet beketråd, beka med tretjærebek. Bek til dette bruk blir laget ved å koke inn tretjære, og sette til sauetalg. For hver liter tjære man koker, setter mann til 100-150 gram talg. Tjæren må innkokest til om lag en tredel før talga vert tilsett.

Kalfatre:
Å kalfatre (nederlandsk kal(e)fat(er)en fra arabisk qálfata, «tjærebre et skip», kanskje er opphavet latin) vil seie å tette med stry mellomromma, natane, mellom plankene i skroget på skip, båtar og på båtdekk av tre, for deretter å forsegle med smelta bek, kitt eller høveleg kunststoff for å gjøre båten vasstett. Til å banke ned stryet i natane vert nytta en tung hammar av tre og et kalfatjarn.
11-1B Vaet -Bårdtjønna 285moh 450 besøk 25 poeng
Hvor:
Lånke - Nævra (bomveg/ elektronisk bom). Stubergvollen

Hva:
Sjelfult vann,ligger langs kløvstien mellom Lånkvollen og Stubergvollen.

Startpunkt: Parkeringsplass Stubergvollen (skiltstolpe Oransje Skilt)

Postplassering:
Furu på sørsiden av Vaet Bårdtjønna.

Gradering: Blå
Lengde: Ligger ca 2,0km fra Parkering Stubergvollen
(Svullu-runden7km)

Stigning.
Skilting: (skifting til oransje skiltplater, skilt kommer.
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsti /kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Hvorfor det heter Bårdtjønna har jeg ikke fått noe forklaring på.
Flott raste sted ca.100 meter på nordsiden av Bårdtjønna, blir merket om kort tid.
11-1C Kølbunnan / Stubergdalen 283moh 303 besøk 15 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explorestjørdal
Tema: Samfunn/Arbeidsliv

Hvor: Lånke - Nævra (bomveg/ elektronisk bom). Stubergvollen

Hva: - et sted på vegen langs 7km lange Svullu-runden.

-Å kunne lese spor fra aktiviteter fra kullbrennerne vill gi deg en helt annen opplevelse av dette landskapet ...

Startpunkt: Stubergvollen-og Svartdalen (skiltstolpe Oransje Skilt)

Postplassering:
Ved den blåmerka stien.
Ved 2 Kullmiler, ligger som 2 bevokste ringer 10 meter fremom besøks punkt ved bekken

Gradering: Blå
Lengde: Ligger ca 0,6m fra Parkering Stubergvollen
(Svullu-runden7km)

Stigning.
Skilting: (skifting til oransje skiltplater, skilt kommer.
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsti /kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Fra 1600-tallet til utpå 1800-tallet var bergverkdrift den eneste industrielle virksomhet av betydning og omfang i Norge. Uten tilgang til skog og trekull hadde bergverks industrien hvert dømt til å mislykkes.

Bergverksdrifta ved Mostadmark jernverk har satt sine spor og påvirket dette landskapet i 3 driftsperiode ifra 1653 frem til 1880.
med en driftsperiode på 166 år.

Kull var energikilden til massevonene, gruvene.
For å drive jernverket 1md
trengte de 20 kullmiler på 90m².
Rundt regnet finnes det derfor ca 40 000 kullmiler i landskapet (Cirkumferensen) til Mostadmark Jernverk.
1 Kullmile trengte en kullbrenner ca. 120 dagsverk for å bygge og brenne.
20 Kullmiler blir det 2400 dagsverk. eller 6 og 2/3 årsverk.
Tilsvarer et hus på 200m² og 9 meter høyt.
Jernverket trengte ca 240 kullmiler pr år for å drifte...
Det er noe å reflektere over hvor mye arbeid og slitt som ligger gjemt i dette landskapet, og du forstår hvorfor vi vander i en ungskog.
11-2 Refsingshåmmåren 333moh -Topptur i Salamander 295 besøk 100 poeng
Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).
Karlslyst, Hommelvik.

Besøkspunkt: Toppen på Refsingshåmmåren.

Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.
Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien

Litj Lånkvollen sjelfullt vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende historier. Lånkeskihytte, Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Topptur inn i salamanderens rike. Vi beveger oss inn i kjerneområdene til salamanderen.
Salamandre er helt avhenging av heilt spesielle leveområder, med myrer, små tjern med riktig PH i vannet og gjemmesteder i berg og ur på vinteren. Nå er mye av den leveområder truet grunnet store areal forstyrrelser på Frigården. Myrer og Salamander er blant annet en stor naturarv vi Stjørdalinger har spesielt stort ansvar for å ta vare på
Navnet Refsingshåmmåren, må fortelle om bergets karakter.
Refsingshåmmåren - et grensefjell. Halvnaken og grå i huden på den ene siden, den andre frodig og grønn. Geologiske skillelinjer, der fjellets interiør skaper fjellets eksteriør. For fjell har en sjel og et indre liv. Fjell gir oss en urokkelig fornemmelse om tid og røtter. Fjell har en livssyklus så lang og uforståelig at menneskeheten kun er reduser til øyeblikk i deres liv. Rhyolitts tuff med dårlig bonitet på den ene siden den andre siden frodig og grøderik.
En grensestein, et punktum på en menneskeskapt skillelinje av territorier, kunstige linjer med kortsiktige bindinger, som en gul markeringsflekk i snøen fra en ulv eller rev, som en brunstgrop fra en elgokse. En representasjon av «det hære her e mætt det!». Grenser skaper utfordringer.
Nå er en grense forsvunnet i sammenslåingen av Nord og Sør Trøndelag fylke.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-3 Svullu 384moh. - sagnomsust topptur 568 besøk 100 poeng
Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).
Karlslyst, Hommelvik.

Besøkspunkt: Toppen på Svullu

Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.
Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien

Litj Lånkvollen sjelfult vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende historier.
Lånkeskihytte, Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Svulu et sagnomsust turmål, et symbiotisk møtested mellom natur, kultur og det vandrende menneskets søken i skogens allmektige rikdom.
Skogens ånde, din pust, selve drivverket, pulserende livskraft, et økologisk samspill mellom insekter, sopper, fugler, planter og dyr, der frost og nedbør spinner livsveven sammen for oss alle.
Et solur på Lånkvollen skal vise veg til rikdom. Den forjette sølvgruva. Drømmen om rikdommen finnes mellom to steiner hvor solen skinner kun to timer ved midtsommer.
I Svulluskardet har mennesket lett forgjeves. Rikdommen er deg nærmet når du ikke leiter.
I Sagn tradisjonene skal det finnes en sølvgruve rikere enn Kongsberg gruver et sted her inne ...
Navet Svulluskardet gjenfinner vi flere steder i området … som regel ligger rikdommen til et rikt liv mye nærmere … Under Svullu ligger 2 husmannsplasser, med flere oppkom. Antagelig derav navnet Svullu.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-3A Jullumvollen 324moh 469 besøk 20 poeng
Turmål 11-3 Svullu sagnomsust topptur

Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).
Karlslyst, Hommelvik.
Besøkspunkt: Jullumsvollen

Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.
Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien

Litj-Lånkvollen sjelfullt vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj-Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende historier.
Lånkeskihytte, Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Jullumsvollen Åpen hytte, sæter for Jullum østre, Marken. Senere Frigård.
I bruk til 1916. Husa brant opp året etter, bygd opp året etter, gården Granås brukte vollen i 1930- årene.

Navnet på gården Jullum, har sitt opphav i fra planten Fjellkvann (Angelica archangelica).
Fra vikingtiden har kvann vært «svært verdifull som mat og til medisin, der den til og med ble tatt inn mot Svartedauen. Kvann ble vernet og dyrket, også for eksport.
Snorres kongesagaer forteller om inngjerdede jordstykker for kvann, kvanngarder, grasgardr, kvannagardr. Ellers ville buskapen ete opp planten. Kvanngarder fantes før 1194, men da satte Gulatingsloven straff for å ta kvann fra annen manns eiendom.
Folk dro mann av huse på matauk i liene etter fjellkvann, og kvann ble dyrket på garden. Planten var handelsvare allerede før år 1000, og den ble solgt både til torgs og på kirkebakken. Mange gårder og steder har navn i sammensetning med kvann.
Kvann var et fruktbarhetssymbol. På Voss satt bruden med en plante i hånden når de red til kirke. Brudgommen skulle også ha en kvann i fanget, og den måtte være større enn brudens. Planten skulle hjelpe mot impotens og fremme kjønnsdriften. I folketroen het det at kvann fordrev demoner. Derfor ble biter av roten båret som amulett når en var på jakt.
Kvann var en stor eksportartikkel i middelalderen, Kvann fra Nord-Norge var ettertraktet i Sør-Europa. Den ble hovedsakelig brukt som smaksstoff i likører og som medisinplante. Her i ble og blir den brukt både som grønnsak og som legeplante.
Kvann var viktig i samekulturen. Unge blad og stengler ble spist direkte. Planten ble blandet med syreplanter, kokt og malt og rørt ut med reinmelk. Grøten ble oppbevart i reinsdyrmager og lagret utendørs. I samenes vinterforråd var det også kvannstengler.
I 1510 satte munken Bernardo Vincelli kvann til likør som smaksstoff, og likøren Bénédictine D.O.M. var et faktum. Kvann setter smak også til andre likører som Chartreuse og vår hjemlige St. Hallvard. Setter en blad eller rot av kvann på sprit, får vi en utmerket snaps.
Kvann forandret norgeshistorien
En vårdag gikk Olav Tryggvason rundt i Trondheim by. En mann kom mot ham med et fange kvannstilker. Olav som ville glede sin kone Tyra, tok en slik kvannjol i hånden, gikk til dronningens herberge og sa; Se her er en stor kvannjol til deg. Men dronningen, som var fra Danmark der kvann ikke finnes, slo til kvannjolen med hånden og sa: Større gaver ga Harald Gormsson, men han var ikke så redd, for å fare ut av landet og søke sin eiendom som du er. Og det synte han, da han for hit til Norge og ødte størstedelen av landet og tilegnet seg alt med skatter og skyld; men du tør ikke fare gjennom Daneveldet for Kong Svein, bror min. Tyra ville at Olav skulle hente farsarven hennes i Danmark. Da lyste Olav til leidang og la i vei med Ormen Lange. Han hentet arven hos svigerfaren Harald Blåtann. På veien hjem stevnet en flåte med Tyras bror, sveakongen Olav, Eirik jarl og deres menn ham i møte ved Svolder. Olav Tryggvason falt i slaget som fulgte. Dronning Tyra sa nei takk til kvann, men nå er den kommet tilbake til det norske kongehus ved navnet Maud Angelica.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-3B Stormalmmyra/ Randmorene 337moh 541 besøk 20 poeng
Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).
Karlslyst, Hommelvik.

Besøkspunkt: Randmorenen ved Stormalmmyra.

Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien
Litj-Lånkvollen sjelfullt vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj-Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende historier. Lånkeskihytte, Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Kløvstien fra Svartdalen går i et morenelandskap fra siste istid.
Ved Stor Malmmyra går vi oppe på en markant endemorene, - hvor isen har skjøvet seg frem under sin fremrykkingene under siste istid. Nede på Malmmyra (god multemyr) finnes rester fra flere Kullmiler.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-3C Kølbrennerne 318moh -et sted på vegen 355 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explorestjørdal
Tema: Samfunn - Arbeidsliv

Hvor:
Lånke - Nævra (bomveg/ elektronisk bom).

Hva:
- et sted på vegen langs 7km lange Svullu-runden.
Startpunkt: Stubergvollen og Svartdalen (skiltstolpe Oransje Skilt)

Postplassering:
Ute på myra ca.10 meter vest for stien.
Foran besøks punkt ligger 2 kullbunner skjult i myra, ser du de?

Gradering: Blå
Lengde: Ligger ca 2,1km Parkering Svartdalen
(Svullu-runden7km)

Stigning.
Skilting: (skifting til oransje skiltplater, skilt kommer.
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsti /kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Arbeidsliv:
Kr 22,50 for dagen -
Kullbrennerne var helt avgjørende for bergverks industrien. Men de var lite påaktet arbeidsgruppe, de levde under enkle kår, i enkle selvlagde hytter, mens de lagde og brente mila.
Var selv ansvarlig for hele prosessen og levering av kulla til jernverket før de fikk betaling…
Det beste virket til framstilling av trekull var fin nåleskog (gran ga mer enn furu), men av hensyn til trelastnæringen var det i nyere tid ofte påbudt å nytte bare mindreverdig skog til kullbrenning.
Mila måtte passes hele tiden. I alminnelighet regnet en med at det trengtes ca. 4 m³ mile-ved for å få 1 lest eller 12 tønner kull. Miller med omkrets på 12 favner skulle normalt gi 360 tønner (= 30 lester). Sommerbrent mile ga oftest mer enn vinterbrent.

En kullbrenner brukte ca. 120 dagsverk på lage og brenne mila.
En 12 favner stor Kullmile ga ca. 30 lester Kull
1 lest kull ble i 1830 betalt med ca. 2ort og 12 skilling, ca. 90 kr dagens pengeverdi \levert til verket.
En mile ga ca. 2700 kr i dagens pengeverdi

Ort var en mynt enhet benyttet i Norge fra 1816 -1875.
24 Skillinge= 1 ort. Ved overgangen til kroner i 1875 tilsvarte 1 ort omtrent 80 øre. Etter dagens pengeverdi ca. 36kr
11-5A Rennbu (fjellstyrehytta) 313moh 315 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan
Besøkspunkt:
Stikryss, inngang Fjellstyrehytta.

Turbeskrivelse:
Turen går langs sti, skogsveg, kløvsti.

Gradering: Blå.
Lengde: 1,7
Stigning: 50
Skilting: Kjentmann
Merking: Kjentmann
Kvalitet: Skogsti, Skogslepp, veg.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Rennbu er ei utleiehytte. Flott utgangspunkt til å oppdage Leksdal allmenning.
https://www.inatur.no/hytte/52e27c10e4b0dcf7cd0d5aa4

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-5B Renndalsvollen 335moh 264 besøk 60 poeng
Startpunkt:
Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan

Besøkspunkt:
Ved blå merket sti, i ner kant av setervollen.
Husene på vollen lå. ca 100 meter lengre vest. Merket med kobber skilt.

Turbeskrivelse:
Turen går langs sti, skogsveg, kløvsti.

Gradering: Blå.
Lengde: 2,4
Stigning: 80
Skilting: Kjentmann
Merking: Kjentmann
Kvalitet: Skogsti, Skogslepp, veg.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Seter for Velvangsgårdene.
1861 nevnes Bår og Skjervold, det hadde seterrett på Østre Høgsetervollen 1723. De flytta antagelig hit med buskapen når østre Høgsetra ble lagt ned.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/


11-5C Rotbuvollen 442moh. 232 besøk 40 poeng
Startpunkt:
Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan

Besøkspunkt:
Skiltpunkt Rotbuvollen

Turbeskrivelse:
Turen går langs sti, skogsveg, kløvsti.

Gradering: Blå.
Lengde: 3,6
Stigning: 180
Skilting: Kjentmann
Merking: Kjentmann
Kvalitet: Skogsti, Skogslepp, veg.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Rotbuvollen/ også kalt Litj-vollen, var seter for Viftestadgårdene.
Seterregister 1861, nevnes Sutterøya, Rundtbuan og Gjevingtrø.
Brukt av Østre Dyva og flere gårder på Kvislabakken under krigen.
Rotbuvollen ligger tilbaketrukket i dag, før lå den midt i vegleia til de andre setervollene lengre inn i Leksdal allmenning.

På bildet sitter Erling Larsen ved kaffebålet, mintes junli dag i 1945 når han avløste Ludvik Lunnan som gjetergutt ,15 år gammel.
Anne Marta Bakken(f1894,) var setertaus her i 1936-1937 med sin 10 årige dater Margit. Den gang var buskapen 12 kyr og to griser. De 3 siste krigsårene fra 1943-45 var hun tilbake som budeie, og datra som setertaus.

Eling mintes at setertausa spilte gitar og sang om kveldenemens musa dansa rundt syllstokene, og nede i ene hjørne på vollen brukte den ene kua gjemte seg bort og suge melk av seg selv.
At åte var plagsomt er også minner som var spikret fast fra den sommeren.

Om dagen ble kyre ført til Vikvolle, Værnesvollen. Det var 15 kyr som tilhørte Ole Avelsgård, John Hjelseng, Jørgen Vikaunet og Erlig Bakken.
Erling Larsen var her i 2 mnd og den 2 september gikk de ned til Stjørdal –Kvislabakken med kyrne.
Ved jernbanestasjonen sprang kyrne hjem av seg selv og Erlig fikk dra hjem.
Som åra går fylles våre liv med minner som vi bærer med oss og former våre liv. Håper du gjør som kyra, finner vegen hjem av deg selv….





Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-5D Kleppen 526moh. -Topptur 221 besøk 100 poeng
Startpunkt:
Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan

Besøkspunkt: Toppen av Kleppen

Turbeskrivelse:
Turen går langs sti, skogsveg, kløvsti.

Gradering: Blå.
Lengde: 4,5
Stigning: 310 m
Skilting: Kjentmann
Merking: Kjentmann
Kvalitet: Skogsveg, Skogsti, kløvsti
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Kleppen av gammelnorsk, Kleppr; bergknatt.
Du ser den i sør, heilt ifra Stjørdal sentrum, en rund fremtredende skogkledd bergknatt.
Skog i forråtnelse kan virke bortkastet. I virkeligheten et skattekammer.
I virkeligheten et skattekammer. For gammelskogen skjuler langt større mangfold av arter enn skogplantasjene. Med sin rikdom av insekter og sopper gir gammelskogen mat til langt flere arter, i gamle trær finnes hulrom til skjul og hekking. På død ved i Norge finnes noe som 1100 arter sopp. Sopp som bryter ned trevirke og binder karbon til jordsmonnet. Snauhogd områder dør soppene og karbon frigjøres. Om det var bærekraft i vår livsførsel, burde det ha vært bevar mer av gammelskogen… slik trollskog du vandrer inn i ved toppen av Kleppen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
11-7A Nævergruvene 370 moh 271 besøk 25 poeng
En tur som vil sette spor i oss, vakker variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, vær-slitt gammelskog, skogs kjemper, stillhet og harmonisk.

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen ( Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 0,5 km 1kmT/r
Stigning. -10
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Navnet Nævra betyr " den som fort flommer opp.
Ved elvebredden møter vi gammelskogen, og passere Nævragruvene fra Mostadmark jernverk som du vil møte seinere i Explore Stjørdal.

I Leksdal allmenning finnes store mengder spor fra Mostadmark Jernverk tid. Kølbunner, myrmiler, ferdselveger, dammer, skjerp og gruver:
Det er registret over 250 skjerp og gruver i Leksdal allmenning:


Jernverket ble drevet i 3 perioder.
1 periode 1653-1695.
2 periode 1753-1818
3 periode 1822-1880.
Vi skal besøke jernverket og andre spor fra Mostadmark driftstid under Explore Stjørdal.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
11-7B Røssvollen 450moh - et sted på vegen 272 besøk 50 poeng
Hva:
- et sted på vegen til Stjørdal sørligste punkt Litj-fjellet

En tur som vil sette spor i oss, vakker variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, vær-slitt gammelskog, skogs kjemper, stillhet og harmonisk.

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.
Postplassering: Skiltstolpe Røddesvollen.

Gradering: blå
Lengde: 1,6km 3,3km tur retur.
Stigning. 90m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsti ( Røssvegen-Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Turen går langs Røssvegen - del av den gamle kløvvegen fra Lånke - igjennom Leksdals allmenning over i mot Selbu.
Røddesvollen/ Leirvollen er Røssvollen på folkemunne.
Benyttet av Rødde, østre og vestre Leren (Bortistun og Framigard. De siste som setra her var Jullum. Vollen var i brukt til etter andre verdenskrig.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
11-7C Litj-Fjellvolleen Vestre 510 moh 250 besøk 75 poeng
Hva:
-et sted på vegen til Stjørdal sørligste punkt Litjfjellet 579moh.
En tur som vil sette spor i oss, vakker variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, vær-slitt gammelskog, skogs kjemper, stillhet og harmonisk.

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen ( Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 3,5km 7 km tur retur.
Stigning. 200
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Vollen ligg i Selbu. Ble Setret av Gjeving søre, Dyva mellom, brukt av Sandvik i Selbu i 1930 åra. Det var gjeiler / gjerde fra Stjørdal siden inn til vollen.
For Kjentmann vander man i forfedres fotefar, da oldemor på far siden var setertaus på Litjfjellvolleen, vollen med 2 e, etter som vi er på Selbu siden.

11-7D Litjfjellet 579 moh - Stjørdal sørligste fje 257 besøk 125 poeng
Hva:
Stjørdal sørligste fjell; Litjfjellet 579moh.
Du kan sanke poeng 3 steder på vegen:

En tur som vil sette spor i oss, vakker, variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, stillhet og harmonisk, skogs kjemper, furu-gadder og
vær-slitt gammelskog,

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen
(Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 4,5km 9km tur/retur.
Stigning.200m
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Vandringen er en stillferdig åpenbaring, for litt bortenfor og gjemt ligger Stjørdal sørligste fjell, - den er både lit rund og lun i form og tonesetting.
En frodig fjellgrannskog klamre seg fast i mot toppen. Den ligger der omkranset av et duvende landskap - av grønnklede skogsåser, åpne myrfloer, og i sørvest hever Vennafjellet sin prakt med en hvit kronestein på toppen. Vi har vandret og ser utover et av de mest aktive industri områder i Stjørdal historie...
11-9C Burheim (Utleiehytte FSM) 157 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Sommerrute Rangåsvollen.
Vinterrute:Vinsmyra Selbuskogen

Besøkspunkt:
Fjellstyrehytta Burheim
https://www.inatur.no/hytte/52e277a3e4b056429c891188

Turbeskrivelse:
Sommer:
Skogsveg, sti fra Rangåsvollen Rv 705.
Du passere flere skiferbrudd og Bjynnmyrvatnet på vegen.

Vinterrute:
Tidvis oppkjørt skuterspor fra skiløypa mot Vardebu til Burheim.
Ingen merking skilting. Landskapet kan for urutinerte være litt krevende å finne frem i.
med sine skogkledde koller, søkk og myrkjøler som bikker i alle retninger følles litt uoversiktlig.

Turen går i Leksdal allmenning, et spennende natur, kulturhistorisk rikt området.
duvede skogsåser, forkledde myrkjøler. Hemmelighetsfulle tjern og vann.
Her finner du Heingruver fra 800 tallet, jernvinner, 300 år med gruvedrift, titusener av kulmiler, flåkkåmiler, setervoller, slåtte myrer og gamle ferdaveger.
Sommerruta går langs merket sti. Åpnes ca. mai, juni.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: ingen
Kvalitet:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Mange stedsnavn forteller om historiens kjedelige gjentagelser av krig og uroligheter.
Høsten 1718 brenner vetene i Trøndelag. Armfeldt er på innmarsj i Trøndelag.

Bonden på Kvål og de andre bøndene i Ovekleiva hadde tatt sine forholdregler. Ved østenden av Kvålsvatnet hadde de satt opp et bur hvor det gjemte unna mat, fornødenheter og verdisaker. I dag er det my å finne igjen av buret som sto her inne, stedet og historien er blitt bevart i over 300 år etter hendelsen. Fjellstyret har i dag ei hytte heilt øverst i Bursdalen som har fått navnet Burheim

Gården Kvål har gitt mangt et stedsnavn i dette området. Gården ligger på en høyde for seg selv i bygda og fått navnet etter den rundaktige høyden den ligger på, gno, «hvall».
I matrikkel av 1723 hadde gården skog til fornødenhet, rik hamning. Seter i leksdal allmenning. Tungbrukt og mislig for korn, gir 12 lass høy. Led ingen nød under innfallet av Armfeldt høste 1718.

Våren 1940. Formiddagen 9. april slår lensmannen opp plakater på Halsen som instruerer folk om hvordan de skulle oppføre seg i tilfelle bombeangrep. Den samme dag begynner folk som bodde nært flyplassen å evakuere. Den 10 april rykket luftvernsjef i Trondheim inn en kunngjøring i Adresseavisen om evakuering, der han råder folk som har noe sted å reise til utenfor luftvernkretsen – å flytte ut av kretsen. De evakuerte fikk bruke offentlig transport, men rådet til å bruke egen transport middel. Ut av Trondheim og Stjørdal går en jevnt strøm av folk.

I østre enden av Ytre Kvålsvatnet for vi et glimt av en kvinne med små barn på flyttefot. Det er Martha Valstad. Den 31 mars 1940 hadde hun født sitt andre barn. Familien bodde ved «Esso tomta»ved jernbanen, under innflygingen på Værnes.

De ble først evakuert til Fuldset/Ingstad. Her kom de midt i kamphandlingene om Hegra Festning.
Heller intet blivende sted for en småbarns familie. Hennes mann Leif er med i skyttervesenet, Leif står bruvakt ved Hellbrua, videre opptatt under innledningen til Krigen.
Så nå er Martha på veg innover Selbuskogen med to små barn, Torgeir på 4 år og sin ny fødte sønn Bjørn. Med seg har hun 16- åringen Lars Valstad, sønn til Margit og Olaf Valstad, som medhjelper.
De er på veg til hytta deres , Harekroken, som ligger i østre enden av Ytre Kvålsvatnet. Et nytt burheim for en familie å skjule seg under krigshandlinger.

Hytta står der den dag i dag, med en grønn kommode. I nederste skuff fikk den nyfødte sin seng. Der fikk han naturens suss med morsmelka, med sine 80 år enda en stor bidragsyter for både Kjentmannspostene og ExploreStjørdal slik at de har blitt satt ut i skog og mark på riktig sted.

Her inne levde Bestemor med sine barn de første krigsmåneder i 1940, med to små barn og en ung gutt til hjelper. Historiens gang viser at sykdommer, kriger, vanskelige tider kommer med jevne mellomrom…

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12-1 Steinmohaugen 40moh. Bergkunst 773 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Jernbanestasjonen Hell

Besøkspunkt: Veideristningene på Steinmohaugen

Turbeskrivelse:
- møtte med mennesker igjennom kunst - skapt for tusenvis av år siden
Gradering: Grønn.
Lengde: 1,1km
Stigning: 60 m
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Steinn, av norrønt Steinn. Et låneord fra germansk staina-m. sammenstilles med kirkeslavisk Stěna (russisk stená f.) med betydningen «vegg» som kunne betegne en mur i betydningen «innhegning» eller «forskansning, borg». Navnet tyder derfor på at det har ligget en "bygdeborg "

I den sørvendte bergflata, skar Steinaldermennesket sitt budskap inn i fjellet for 5-6000 år siden.
Veideristninger ligger som regel på datidens markante landformer, Var helleristninger et kart, vegmerker for de som kom etter?
Skulle de bringe lykke under jakt og fangst, eller var det et uttrykke for et åndelig behov. I dag gir det et vakkert møte med mellom menneske og landskap, igjennom kunst - skapt for tusenvis av år siden.

Ansvarlig: Stiklestad Museum avd Værnes.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
www.Kjentmann.no/
12-4 Hansøra 3567 besøk 40 poeng
Startpunkt:
Tønsåsen. Lånke skole. Følg beskrevet rute!!!
(Det skal ikke kjøres ned mot Reppasleiret).
Det skal ikke gåes/ ferdes ned Sørsidevegen til Hus og over jernbanelinjen til Hansøra.


Besøkspunkt: Hansøra ved Huus

Turbeskrivelse:
Turen går langs gårdveg og landbruks veg ned til Stjørdalselvens bredder, i et relativt «ungt» kulturlandskap. På turen møter du Samferdselshistorie, «Natur katastrofer», krigshistorie, handels historie, utvandringshistorie og et Naturreservat. Hoder på stake.

Gradering: Grønn.
Lengde: 3,2km tur, retur
Stigning:
Skilting: ingen
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, Landbruksveg
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Bildeillustrasjon : Ferge Vrengen.

Historie:
Reppasleiret Naturreservat:
Oppgave å bevare et av de største restbestander av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva. Reppasleiret naturreservat er sterkt kulturpåvirket, området inneholder spor fra Tysk forsvarsanlegg / luftvernstillinger fra 2 verdenskrig. Området innehar i dag et av de største restbestandene av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva og er et godt eksempel på skogtypen. Elvekanten er ikke forebygd. Feltsjiktet er nokså artsfattig, og domineres av mjødurt, bringebær og humleblom. Er du heldig kan du møte oter på vegen.
Reservatet har store tettheter av hekkende spurver og hekkefugl faunaen innbefatter arter som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. En større flom dam sentralt i området er en viktig lokalitet for småsalamander og sjeldne vannkalver og øyenstikkere.

Over Færgemannsenget møter et minnesmerket, Per Matheson Brun som krasjlander og omkom her Kl. 11.01 11 november 1955 med en Thunderjet F84 G (reg-MU-T/338 skvadronen

Sandferhus - Huus og Færgemannsenget;
navneminne om samferdselsknutepunkt siden vikingetid?.

Fergetrafikk over Stjørdalselva går så langt tilbake i tid som historien kan spores. Både Frostatingloven (ca. 900) og Landloven (1274) har bestemmelser om ferdsel over elvene.
I landloven heter det om hovedveger som går over store elver der det ikke kan bygges bru: «… da skal den ansette fergemann, som eier den nærmeste gård». Man vet ikke akkurat når fergestedet ble flyttet ned til Sanderhus.

Sandferhus:
Navnet, av oldnorske ordet Sundfarerhus «ferjemannens hus» døde ut i det norske språket i slutten på 1400 tallet. Det forteller oss at stedet kanskje har vært samferdselsknutepunkt helt siden vikingetid.
1660 fikk stedet rettigheter som gjestgiveri, og fast skysstasjon med plikt til å holde friske hester for skysskifte.
Midt 1700-tallet, var William Wessel, nevø av Tordenskiold, eier av stedet. Sandferhus var da også Tingsted for dalføret, ga stedet enda tyngde som sentrum.
Etter at Norge fikk regelmessig postgang ble postmottaket flyttet fra Prestegården til Sandferhus.

Dagliglivet på fergestedet var fylt av ferdsel og virke.
Her møttes bymann og bonde til varebytte og kjøpslåing.
Farende håndverkere snakket gebrokkent på alskens tungemål.
Embetsmenn og øvrighet røkte sine langpiper i storstua før de drog videre.
Særlig stor ble oppbudet når konger eller prinsesser av blod tokk opphold på gjestgiveriet, før de ble satt over elva i oppstasete ferger. I mange tiår gikk det frasagn om Karl Johans store middag på Sandferhus i 1835.

Etter henrettelser på Langøra ble hodene satt på staker ved fergestedet. De blodige hoder skulle minne folket om de bitre ord: Syndens sold er døden!
*
Fergingen:
Var ofte en prøvelse for de reisende, lange ventetider i all slags vær. Det var ingen plikt å ferge ved nattens tid.
Det finnes mange klager både over seindrektighet og «fuldskap» blant ferge drengene.

Huus – Uthuus:
Navnet Huus betyr; Husrom for ferdafolk:
De var i området her ved jernbanebrua at brygger, overnattingsted og Skjenkested lå før jordraset ødela området og ferjestedet ble lagt til Hell hvor vi finner igjen Fergemannstua og Gammelkaret til fergeleiet. Nye vegtraseer over Gjevingåsen ble til. (se turmål Vegmiljø Gjevingåsen).

Det var også i dette området man skulle bygge bru over Stjørdalselva.
I oktober 1807 løsnet et stort leirras oppe ved gården Stuberg, Lillemo og Rødde og elveløpet forandret seg.

Uthus Handelsted:
Peder Jensen Nordbye fra Selbu slo seg ned som handelsmann ved Nordre Hell. Gift med Mali Larsdater Elvermoen, fikk 5 barn 2 døde som spedbarn.
Da Mali døde, giftet Peder seg med Iver-Anna Larsdatter Elvermoen, søstera til første kone Mali.
De fikk 6 barn. 2 barn av først ekteskapet, 4 fra det andre emigrerte til Amerika i slutten av 1800-tallet.



Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12-8 Ole Ragnar Traasdahl 136moh. – en ensom vandr 2793 besøk 25 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Ole Ragnar Traasdahl "Traasdahlshylla"

Turbeskrivelse:
12-8 Traasdahl
Turmål 12-7B: Følger veglei fra ca 1700-1835.
Turmål 12-7C: Følger veglei - 1835.
«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på en eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Var det trangen, rastløsheten, følle seg utilpasshet, eller følelsen av å ikke få lov å høre til, ensom i samfunnet, at han la ut på sine vandringer han valgte å leve aleine? Var det hele tatt et valg?

Ole Ragnar Traaasdahl f: 06.juni 1902.
sønn av Julie Fiskvikaune (1881-1916) og John Albert Trosdahl (1875-1956). Kom nordover fra Lesja i Gudbrandsdalen som anleggsslusk.
Ole beskrives som et snilt, godt menneske, med en arbeidskapasitet som overgår de fleste
Trangen til å vandre kom tidlig, Ha gikk at og fram strekningen Stjørdal –Oslo tok seg småjobber og tagg om hverandre. Håpet på toget i utkanten av Stasjonene og reise som tjuv passasjer.
Ha reiste til Amerika, livberget seg som en sterk mann og slakter.
Andre verdens krig vervet han seg som tysk soldat, ble sendt nordover hvor han deserterte fra tysk tjeneste etter kort tid, og det sies han rømmet over Svartisen og gikk hjem til Stjørdal til Hylla si i Gjevingåsen.
Sigurd Kvål (Oppvokst ved Garderstua) jobbet med Ole i mange år på kaia i Muruvika og familien hans ble en viktig sosial kontakt nett.
*
1937slo han seg ned seg her på «Traasdhalshylla» med tillatelse av Jon Lauvset på Hell vestre.
Han bygde først ei liten hytte, som ble utvidet med 2 tilbygg, et skur og ei matbu, dyrket pottet og noe grønnsaker. Hans vandring langs riksveg 50 opp Gevingåsen fra Hell vestre med møkk gjorde han også kjent bygde-bilde.
*
Sine siste leveår fikk han på Skatval aldershjem, hvor ha døde 11 august 1987.

Vegen/ stien Ole Ragnar bygde til «Traasdalshylla» ligger i mellom vegmiljø Gjevingåsen fra 1835 og i fra 1700, bærer navnet «Traasdahlsvegen», en bulevard navnsatt av folket til minne om en som levde et annet liv enn det som forventes. Ingen kan få enn bedre minnesmerket en veg, en bulevard oppkalt etter seg.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12-9 Faddåsen Gapahuken 150moh. 1292 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Gapahuken Faddåsen

Turbeskrivelse :
Martin Larsen har lagt ned mye arbeid i turstier på Gjevingåsen. Gapahuk, Trehytte, påmalte øyne på stubber, tre og fjell.

Stiene er merket med røde blå klosser hengende i tre. Du finer de ved å følge vegen fra Parkering oppe på Gjevingåsen

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen.
Turmål 12-7B …. Følger veglei fra ca 1700-1835. Turmål 12-7C… Følger veglei - 1835.

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking. Blå/ Røde skilt hengende på tre.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Faddåsen, ligger en gapahuk med fantastisk utsikt utover Stjørdal.
Hva navet Faddåsen kommer av har jeg ikke greid å finne ut av.
Både navnet og ei veglei over Faddåsen gjennfinnes på gamle kart.
Følger nesten turstien over Faddåsen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12B-7C Storbakken 183moh. Vegmiljø 1700-1835 966 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Storbakken. Vegmiljø Gjevingåsen 1700-1835.

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C- … Følger veglei fra ca 1700-1835.
Turmål 12C-7A,B,C- … Følger veglei fra - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen».
Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Storbakken var et fryktet sted på vegen over Gjevingåsen, mest var det farende fant som opererte på "åsen"., men det var også noen fastbuende som ble misstenkt. En gang kom en Mråkerbygg leiende på ei ku og ble angrepet, men gav overfallsmannen en herlig omgang med juling, så han ble gul å blå i ansiktet,. - Folk merka seg at en kar i bygda ikke viste seg i lang tid etter....
*
Besøk av Kongen 1835.
Det ble fortalt at kongen skulle komme innenfra, - han kom med stort følg den samme veg, som Olav den hellige – over fjellet til Værdal - Levanger – og reise sydover på gjennomreise.
*
I den tid var de skiggard på begge sider av vegen mellom Bjerkan og Sandfærhus.
Langs garden sto folk å kjeik etter kongen, som skulle hvile på skysskifte på Sandfærhus.
*
«No kjem en»!
Først kom en mengde ryttere, i strakt trav gikk det, så kom kongevognen og enda et følge etter.
Det var så vidt de fikk et glimt av kongen, den bistre man; men sannelig hadde han nu ikke stukket ut hode ut av vinduet og nikket til folket, som viftet og vinket, vise han sin hengivenhet.

Skysskiftet på Sandfærhus var den tid drevet av Marit og Hans Sandfærhus. Mannen sytes nok, at så høye herrer helst burde være hjemme, og brød seg derfor ikke stort om høytidligheden; men Marit fortelles det, at hun hadde stelt det slik, at kongen trykte hendes hånd til tak for alt besvær.
Så gikk ferden videre mot Trondheim. Overalt møtte folk opp
Oppsitterne på «Aasplassan» på Gjevingåsen hadde hakket bar og strødd opp Brattbaken.
I etter tid på folkeminnet kalt «Karl Johans port».
De forteller at delen av Nyveien fra grensa til Malvik og Stjørdal til Hell ikke var ferdig når Kongen dro forbi.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12B-7D Bjønnskurru 156moh.Vegmiljø 1700-1835 1724 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Bjynnskaret Vegmiljøa Gjevingåsen 1700-1835

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700-1835.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Bjynnskurru 1800 tallet-
Bjynnskurru, et trangt gjel på vegen. Husmannen på Moen i Muruvik var på veg hjemover fra Gjevingås-plassene, da han var kommet til det trange skaret, bykser en bjørn over hesten fra bergknatten hvor den har ligget på lur. Hesten støtter ut et redsel vrinsk og kaster seg frem i skjækene. Rykket er så voldsomt at bjørnen kastes av lasset. Man og hest jages vilt nedover veien og kommer seg unna… slik kom navnet Bjynnskurru til.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12B-7E Røverhula 189moh. Vegmiljø 1700 1198 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Røverhula "Vegmiljø Gjevingåsen 1700"

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi befinner oss langs 1700 talls vegen, et av de mest utsatte steder for ran og overfall.

I Seterkleiva skilles 1700 og kløvvegen til Hommelvik vollen
Oppe på bakketoppen langs 1700- talls vegen var et kjent tilholdssted for farende fant. Her lå Røverhula.

Mest kjent var nok Johannes Kristoffersen, som gikk under tilnavnet «Blanken». Han var en stor staselig kar, rødlett med blå øyer og brunt hår og skjegg. Født på Sunnmøre omkring 1730. Han var hovslager, sølvsmed, heste-gjeller og kunne mye annet.
*
«Blanken» var bandefører og hadde med seg et heilt følge. Det ble fortalt han hadde slått i hjel og ete hjertet på 5 mennesker, og at han fikk takk i ei jente som han skulle ha barn med . Planen var å drepe henne og ete hjerte fra henne og fostre, for da skulle ikke stål bite på han.
jenta rømte fra han.
*
«Blanken» rana og stjal hele kysten fra Nordfjord til Senja, 2 ganger vart han arrestert og satt i tukthus i Trondheim. 1775 ble han satt i arrest i Tårstad Ofoten. Men rømte raskt og fikk følger at lensmannen ble oppsagt av amtmannen.
Høsten 1775 greide «gamle Larsen» i Tydal og kjæringa hans å få tak på han, men rømte like raskt.

Han prøvde å rane Knut Okkenhaug fra Frol under martnadsferd fra Røros, Men Blanken og Okkenhaug ble forlikt seinere , og en tid jobbet han som sølvsmed på Okkenhaug. Historiene til Blanken finnes fra Nordland til langs sør i landet.
*
Det finnes tufter fra hans tilholdssted i Gjevingåsen, og det må ha vært vinteren 1774-1775, og høsten- vinteren 1776-177 han holdt til på Gjevingåsen. Disse årene var han på frifot og oppholdte seg i Trøndelag.
Slike historier finnes over alt langs hans fremferd, også Stjørdal fantes slike fortellinger, men det har gått ut av minnet. At han ikke var mors beste barn er nok så, men et jaget dyr har vel ikke mange valgt en å fortsette sin ferd.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12B-7F Skriverstein 136moh. Vegmiljø 1700 1194 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Røverhula "Vegmiljø Gjevingåsen 1700"

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Historie:
En svær blokk stein, på over 3 meter med masse inskripsjoner, mange fra 1820 tallet.
*
19 mai 1807 legger den tyske geologen Leopold von Buch ut fra Trondheim for å følge landevegen nordover. I hans følge er det også med noen damer. Ture skulle gå om Finnmark og «Lappland» før tilbakereise ned igjennom Sverige.
*
Det som gjør reisen interessant i trøndersk sammenheng et at de forlot Trondheim med sine egne kjøretøy, en stor 4-hjulet «chaise», eller kalesje vogn, benytte av dammene.
Van Buck berettingen kom i bokform 1810. I boken skriver han at de var de første som kjørte 4-hjulet vogn fra Trondheim til Steinkjer, og legger til at det kunne gå et halvt århundre før noe lignede gjentar seg!
Om Gjevingåsen bemerkes bare at vegen fører igjennom ett tett skogland og hever seg til mange fot høyde, for deretter like fort å senke seg ned igjen. Det kan tyde på en rimelig problemfri ferd lags 1700 talls vege den gang.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12C-7A Utsikstpunkt 134moh.Vegmiljø 1835 1786 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Utsiktspunkt "Vegmiljø Gjevingåsen 1835".

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Norsk lovgiving om veger var siden Magnus Laga-bøters landlov fra 1274, blitt uendret også igjennom danske tiden.
Den generelle samfunnsutviklingen på slutten av 1700 og i begynnelsen ab 1800 skapte større trafikk og tettere samferdsel på vegene. Etter at hjulvogna kom i alminnelig bruk, ble det klart at de gamle veg tråkk ikke svarte til samfunnets krav.
*
I perioden 1810-1840 var potetdyrking i sterk framgang. Ble etter hvert salgsvare. Etter først bare å være folkemat, fant man etter hvert ut at knollen kunne nyttes både til dyrefôr og til å lage sprit av.
Men poteten tåler dårlig temperaturer under +4 grader, og det var bare ved barmark at transporten kunne skje. Forslag om bygging av bedre kjøreveger fikk også av den årsaken en økende oppslutning blant bønder.
28. juli 1824 vedtok stortinget en ny «Lov angående veivesenet» Offentlig veger skulle være enten hovedveg- eller bygdeveger. Hovedveger var mellomriksveger, veger mellom landsdeler og kjøpesteder samt tilførselsveger til byer. Fra nå av gikk ansvaret for vegen over fra hver enkelt bonde til Amtmannen og de styre Vegvesenet.
*
1833-1825 ble den nye vegen bygd etter fransk metode fullført.
Den snor seg fram i bratte berget, med store opp murringer, steinhvelvsbruer og kantsteiner.
Et enormt grundig ingeniør arbeid bevitnes for d som tar seg tid å se utover kanten på vegen.
Vegen ble benyttet frem til 1850 når flattlands vegen ble åpnet, gikk i trassen hvor jernbannesporet langs sjøen går i dag.
Vegen ble igjen flyttet opp på Gjevingåsen i 1859 når jernbanen kom…

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12C-7B Hellskogen 103moh. Vegmiljø1835 936 besøk 5 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Hellskogn Vegmiljø Gjevingåsen 1835

Tur beskrivelse:
For å komme opp fra eller ned til gamle E6.


Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vegmiljø Gjevingåsen med sine mange generasjoner veger forteller hvorledes vegene best mulig måte ble lagt i landskapet ut i fra rammevilkårene til enhver tid eksisterte
Gjevingåsen vegmiljø består av 5 generasjoner hovedveger mellom ferjemanns plassen ved Hell/ Hus og Hommelvik. , + finnes også andre interessante samferdsel linjere over Gjevingåsen.
ExploreStjørdal blir du kjent med disse vegfarene:

Turmål 12A-7A,B,C… ride-kløvveg 1500.
Turmål 12B-7A,B,C… Kjøreveg 1700.
Turmål 12C-7A,B,C.. Fransk prinsipp 1835.
Turmål 12D-1 Chausse 1859.

Det franske prinsipp – aksept for kjøreveger:
Nye krav til veger, påvirket fra “L’Ecole Nationale des Ponts et Chaussées” i nærleiken av Paris. I Norge var disse prinsippene også kjent, men å bygge veger av europeisk standard var ikke realistisk. Men noen særdrag kunne de bruke: å bygge veger med «lige linjer» eller de rette linjers prinsipp. Vegen skulle ta seg godt ut, gå rett fram, veg akslene skulle være avgrensa mot grøfta på kvar side, gjerne mura opp, lengdeprofilen skulle væra jamn over alle små dumper og døljer (søkk) i terrenget.
Vegen kunne være bratt, bakke opp og bakke ned, men han låg som ei stram snor i terrenget.
Vegene var ramma inn med steinmurer mot grøftene, med stabbesteiner eller rekkverk der det var nød synt. Vegbanen skulle ha ei overhøgd på midten slik at vatnet rann ut til kvar side, alle steder der det var naturlig skulle det bygges stikkrenner slik at vatnet vart leda under og vekk fra vegen. Det skulle helst være grus på kjørebane, men hva som var inne i veg kroppen var ikke så farlig, en kunne godt bruke sagflis, bar og kvist, det var stort sett av kjerrer og lette vogner som skulle gå der.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12D-7A sign Svartnesset. Vegmiljø 1859 7470 besøk 30 poeng
Startpunkt: 1: Murvika . 2: Hommelvik

Besøkspunkt: Signaturen på Svartnesset "Vegmiljø Gjevingåsen 1859-1876".

Turbeskrivelse:
Malvikstien godt tilrettelagt fjordsti, går langs vegtrasse fra 1859 og jernbanelinja fra 1876.

Gardering: Grønn.
Lengde: 4,3km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking:
Kvalitet: Grusset sti, skogssti

Historie:
Den 4.oktober 1856 var den første bru over Stjørdalselva ferdig. Etter den tid et kostnadskrevende prosjekt.
Den 18 oktober samme år ble brua overlevert til oppdragsgiver Nordre Trondheim Amt. Dette bruprosjektet innebar at man skulle bygge heilt ny veg fra til Hommelvik nede i sjøkanten rundt Gjevingåsen hvor jernbanen gikk før motorveg igjennom Gjevingåsen.
Veien var planlagt av brukonstruktøren C.WBergh, (Men aner ifra Berg i Lånke) og arbeidet skulle fortsatt ledes av løytnant Lossius.
Arbeidet med vegen skulle begynne med en gang når brua var ferdig, men pengene strak ikke til, vegarbeidet utsatt til 1858, og ferdig 1859.
Vegen ble en kort flatmarks drøm for folket. 1 1872 bestemte Stortinget at det skulle bygges mellomriksjernbane Trondheim- Storlien som skulle legges i vegtraseen rundt sjøen.
I 1875 startet arbeidet med jernbanen fra Hommelvik og åpnet 1882.
Veganlegget langs sjøen varte i 17 år, det må sies å være en kostbar affære. Igjen måtte vegen krype opp på Gjevingåsen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel – Veganleggene i Gjevingåsen.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-1 Koksåsen Våttån 234moh. Topptur 4231 besøk 50 poeng
tartpunkt: Parkeringsplass Turstier Koksåsen
Besøkspunkt: Furu på Toppen av Koksåsen
Turbeskrivelse:
Koksåsen et populært turområdet. Der gammelvegen over Bjørndalen, toppen av Koksåsen og Pilgrimsleden er sentrale turmål i området. Stien er generelt tørre og fine å gå.
Koksåsen innehar spennende natur, med mange kulturelle skatter, med bla. Flere bergkunstfelt, hulveger, bosteder, husmannsplasser og sagn …

Gradering: Blå.
Lengde: 2,8km
Stigning: 235m
Skilting: ja
Merking: nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Stjørdalbondelag

Historie:
Koksåsen en markant og ruvende orienteringsmerke øst for Stjørdal sentrum, hvor sola demrer Gååkse (sørsamisk). Hva ville våre forfedre fortelle med stedsnavnet Koksåsen?.
Landskaps navn er som regel svært gamle, og ble opprinnelig laget for å orientere seg etter, som et vegkart. De ga navn etter særtrekk, formasjoner en muntlig beskrivelse av landskapet så andre skulle fine frem.

Koksåsen et spennende navn. Fiskere i fjorden benyttet Koksåsen (skaret i Bjørdalen) som fiske «med» siktepunkt for å finne frem til faste fiskeplasser i fjorden.
Men det er lite trolig at Koksåsen har sitt opprinnelige navn fra Cox styrmann.
Kanskje er det åsen som form, sammenlignet som en utvekst i landskapet, gno. Kjuka, fra germansk grunnform Keauk/ kuk. Eller de så den som en klump kakk på gno. Koks ble også benyttet som vannause. Eller var det åsens kongleformet ås, gno. Kokkr som fenget deres øye når de kom langs det gamle elvefaret forbi Værnes, «Varnes», det rolige neset, og rundt Moksnes «nestet ved det store elvesvingen» Forbi Husby «gammelt marked og overnattingsted for ferdafolk. Og videre mot By, «Husklynge» som ga navne Bjørdalen , Byardal.

Hvor våttån på Koksåsen lå vet jeg ikke, men er nevnt i flere skriv av bla. Ivar Værnesbranden
« I hine ufredsaar da man aldrig var tryg for fiender, holdtes stadig vagt ved varderne. Fik dalens sønner se baunens brand deroppe, reves riflerne ned av væggen, og saa gik de til kamp.
Her i Stjørdalen har vi enda navne, som minder om hin tid.»

Ikke vet jeg heller hvor skatten i Koksåsen er gjemt, for en viss plass borti Koksåsen ovenfor By brenneri skal det henge en kobberkjel full av sølvpenger. Den lar seg finn ei St.Hans natt mellom kl 23-24. Det er fortalt, at 2 karer som fikk se kjelen som hang på ei jernstang nede i ei revne i fjellet.
Med stor møde fikk de tak i ørene på kjelen. Da datt de ut av den ene «No fekk æ godtak ti’n» - og straks var rikdommen borte og slukøret gikk de hjem.
Rikdom på gods og gull er en ting, å ha glede og rikdom i livet er noe du bærer med deg, og ingen kan ta ifra deg…god tur
13-10 Litj-Trøa 165moh. «Skihytta Stjørdals Blink 996 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Litj-Trøa, Lunnan.
Turbeskrivelse:
Litj -Trøa Stjørdals Blinks skihytte er utgangspunkt for flere av ExploresStjørdals turmål, ligger nord for Remarka som har fått betegnelsen Stjørdals bymark.

Gradering: Grønn
Lengde:
Stigning:
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Litj-Trøa Skihytte.
I 1958 flyttet Stjørdals Arbeiderungdomslag et lite hus fra Holan hit opp for å bruke det som lagshytte. Hytta fikk navn etter tomteplassen; Litj-Trøa.

I 1974 over-tok Stjørdals blink v/Skigruppa det lille anlegget, og de har siden forbedret og utvidet hytta slik at det nå er det naturlige samlingspunkt for en rekke aktiviteter, særlig med blikk på ski og turgåing.

I kanten av Litj-Trøa går den gamle kløvvegen som kom fra gårdene, Stokkan, Skulbørstad over Barhaugen, Liavatnet, Geiteråsberget, Korstjernåsen til setrene inne i Rådalen. Vegen fra Mæla osv kom over her. På din vandring i ExploreStjørdal treffer på denne vegleia bitvis. Vi håper å få knyttet den sammen fra Sentrum heilt til endes ved elven Forra i øst.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel, Samfunn, Friluftsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-6A Byberg 146moh 1464 besøk 10 poeng
Startpunkt: Gredahuset Remyra
Besøkspunkt: Sti dele vest for Byberg.

Turbeskrivelse:
«Postevegen», Sjarmfull hulveg, nesten kontinental preg.
Bortkommen, gård og husmannsplasser; Geitspranget ytre og østre, Skjulberget, Rokstad. Byberg, en av de eldste rydda plassene ...

Gradering: Grønn.
Lengde: 0,6
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
Historie:
Byberg er en av de eldste plassene og sikkert busett på ei tid da lite eller intet var rydda og dyrka i dalbotnen nedenfor. Er den en del av den bortkomne gården Rokstad.
Gamle hulveger innover marka fører herfra …

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Ansvarlig: Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-7 Husåsen 208moh. (Vinter rute ski) 4147 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1: Remyra
2: Kinnset
3: Resveet
4: Litjtrøa fra Vassbygda

Besøkspunkt: Husåsen ( Åpen tur hytte)

Turbeskrivelse:
Remarka, fått betegnelsen Stjørdals bymark. God tursti, og skiløyper til og rundt Hessjøen og Husåsen. Gapahuk, rasteplass ved Hessjøen, Husåsen åpen hytte. Hessjøen et populært badested.

Turen fra Reesveet til Hessjøen går i et «rikmyr» område, Særlig område rundt «Kjynnin / tjønnin» kjent som Kvittemsmyra i dag er et viktig lokal området for våtmarksfugler.

Gradering:
Lengde:
Stigning:
Skilting:
Ansvarlig Skiløype: Stjørdal kommune

Historie:
Husåsen husmannsplass under Opem /Opheim). Navnet har plassen fått etter en av de første rydningsmenn omkr. 1740: Ola Hus fra Lånke. Husåsen var regnet som en bra plass, men likevel var levekårene nokså kummerlige. Besetningen var i 1875 – 1 ku og 2 sauer for en familie på 8 personer.
Det var fast besetning her frem til 1945.

Det var e stund 2 plasser på Husåsen. Den lå oppe på det nordvestlige hjørne ved Jutulen, den store steinen. Som Trollet på Haverkleiva har kastet imot Kalddalskjerka.
Plassen nedlagt allerede i 1890 årene.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-7A Hessjøen 177moh. 5270 besøk 15 poeng
Startpunkt:
1: Remyra
2: Tømmerlunna/ Skibrua Resveet.

Turbeskrivelse:
Remarka, fått betegnelsen Stjørdals bymark.
God tursti, og skiløyper går inn til og rundt Hessjøen.
Gapahuk, rasteplass ved Hessjøen, Husåsen åpen hytte.
Turen fra Reesveet til Hessjøen går i et «rikmyr» område, Særig område rundt «Kjynnin» (Kvittemsmyra e viktig lokal området for fugler.

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
1891 for eieren, driver av gården Opheim skrevet kontrakt med eier av Værnes vestre (Forsvaret) om å demme opp Hessjøen med 1 meter. Med en erstatning på enten kr 20 årlig, eller 500 en gang for alle. Steindammen vises den dag i dag.
På østsiden av Hessjøen på de grunne sandbanken finnes navnet Tidsrommet, navnet forteller om yte plass for rør. I vannet finnes Hestigel. Rundt vannet finnes en rekke skiferbrudd.
«Hes» betyr lagdelt stein, og man meiner at skiferen har gitt vannet navn.
De har vært store diskusjoner om navnet, Hest eller Hes. Tidligere grunneiere av vannet forteller at navnet var Hes, mens de som kom inn fra vest påstår Hest …

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samferdsel -
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-7D Kvilstein og husmennene 206moh. 2142 besøk 60 poeng
Startpunkt: Tømmerlunna/ skibrua Resveet.

Turbeskrivelse:
Remarka, fått betegnelsen Stjørdals bymark. God tursti, og skiløyper går inn til og rundt Hessjøen. Gapahuk, rasteplass ved Hessjøen, Husåsen åpen hytte. Turen fra Reesveet til Hessjøen går i et «rikmyr» område, Særlig område rundt «Kjynnin» (Kvittemsmyra e viktig lokal området for fugler.

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning:
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Vi skal inn ta fatt en liten bit av Husmannsstien fra Opheimgårdene til husmannsplassene Hessjøplassen og Husåsen og besøke Kvilstein.
”Her har jeg kvilet mang en tung en bør”, sa husmannen under Opheim på vei til Husåsen. Å gå uten bør gir lett en gange, men etter hvert får vi alle hver vår bør langs livets sti. Slik skapes nye refleksjoner, tanker og syn på livet. Så lenge livet går i motbakke så går det oppover. Å leve i nuet og nyte hvert et skritt av livets rikdom er en edel kunst. Kvilsteinen ligger der mosegrodd ved hus-mannens sti fra Opheimgårdene til de gamle husmannsplassene på Husåsen og Hessjøplassen.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samferdsel -
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-8A Skardsjøbruddene 157moh. 601 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Litj-Trøa, Lunnan.

Besøkspunkt: Gran «Smelen» Skardsjøbrudene.

Turbeskrivelse:
Litj -Trøa Stjørdals Blinks skihytte er utgangspunkt for flere av ExploresStjørdals turmål, ligger nord for Remarka som har fått betegnelsen Stjørdals bymark.

Gradering: Grønn
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie – Skiferdrift i Stjørdal:
Hyllberg finns det overalt i dalføret og fra gammelt av har folk gjort bruk av steinhellene til forskjellig måtte. – og til taktekking. Flaka ble benyttet i den form, i størrelse, tykkelse og fasong som de ble tatt ut av berget. Dette var tette tak, «men sett på som stygge tak», og denne taktekkinga vart helst brukt til hus der det ikke var så nøye, tørkhus, smier, og på setra om det fantes hyllberg i nærheten.
Vi besøker flere skiferbrudd på vår ferd i ExploreStjørdal

- Det er fortalt det var Truls Mørset som fant ut at det gikk å legge firkanta hyller, i 1840 når han skulle bygge nytt fjøs og hadde tenkt å benytte hyller på gammel måten med stein fra Børsetbruddet i Skjelstadmarka.

På en bytur, kom han til å hvile ved Torp i Malvik. Der de holdt på å bygge fjøs, og hadde kjørt fram steinflak, tatt ut i Mostadmark. Slik begynte de 2 karene å prøve seg fram og begynte innovasjonsprosessen, skar opp neverbiter som de la langs taket. De fant ut at 4 kant heller som de la på skrå ga det best resultatet. Ved veggband og vindskiene la de smale relinger kant i kant.
Men Truls ble ikke heilt fornøyd med den løsningen, sammen med drengen Hans Kambuås, fra husmannsplassen Kambuåsen, 300 meter sør for turmålet, kom de fram til å bruke 3 kanta heller på endene, og legge ei lekt under nederste kanten. De prøvde feste skiferhellene med trenagler, men fant ut at spiker var best å benytte. – Slik for telles det …

- Det skal ha vært O. Richter som først begynte å drive ut skifer på forretningsmessig basis. De startet når han bygde nytt hus på Mæla og tok stein fra Torsbjørkdalen til taka, men så kom de til at det var like god skiferstein å finne i Bjørdalen, når sønnen Olevarius Richter overtok gården i 1866 sette de i gang stordrift der.
Han kjøpte eller forpakta etter hvert flere skiferbrudd; Børsetberget, Geiteråsberget Skjelstadmarka, Lillemo og Eidum i Lånke og han drev stor produksjon. Karl Løke gikk også inn i slaget. Stor drift var det også i både Husbyberget og i Re-marka.

Her ved Skarsjøbruddene var det Bernard Øverland som satte i gang maskinell produksjon av takstein, her jobbet 30 mann helåret. Det ble bygd et helt fabrikkanlegg der de mest moderne tekniske hjelpemidler vart tatt i bruk og hugging av steinen foregikk med dampkraft.

Skiferstein fra Stjørdal ble etter hver kjent over heile landet, og jekter med takstein gikk langs hele kysten. Når det vart godt sledeføre, kom hele karavaner med skifersteinlass nedover «Gata» på vei til Løkenkaia ved Tangen. Alle stasjonsbygninger på Meråkerbanen og seinere Hell-Sunnanbannen fikk Stjørdalsskifer på takene.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Geologi, Samfunn – Gruver og Skjerp
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
13-9 Sigrihølet - Tjuvstien 140moh 1265 besøk 30 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Litj-trøa

Besøkspunkt: Sigrihølet

Turbeskrivelse:
Turen går til vester Høgåsen oppe på Skarsjøhåmmåren.

Gradering: Blå.
Lengde: 0,7km 1,5km t/r
Stigning: 30m
Skilting: ja/ kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Det er et spesielt sted vi skal til, kronglet som historien selv. Eller skal vi si en floke av historier.

”1851 er et merkverdig år med lite snø på fjellet og i bygda er det er bar jord heilt frem til våren. Det vart tidlig vår og kornet kom i jorda til rett tid. Men sommeren vart svært våt og kald. Havren sto enda grønn den 16. sept, da enkelte begynte å skjære. Poteter, rotkål og neper var ganske mislykka. ”allene tro og tillid til gud oplivede haabet om at han vilde bevare Kornet fra frost, og give Solskin saa noget korn kunde bli modent.” I slutten av september kom et drivende godt vær slik at åkrene fort blei modne og innhøstning vart over all forventning”.

Tjyvstien:
8 de mars 1851 står det å lese i den engelske avisa «Illustrated London News.
«Det er brutt ut uroligheter av en alvorlig karakter i provinsen Trondheim i Norge. Sosialdemokratene og demokratene i distriktet Stjørdal og byen Levanger har satt seg opp mot autoritetene, som har arrestert en av deres ledere. Ved postens avgang befant de seg i fullt opprør”.

Det er i dalen 100 meter rett sør for turmålet opprøret foregår. Navnet Tyvstien bærer enda navnet etter hendelsen. Den historiske stien ble delvis ødelagt av skogsmaskiner under siste hogst.

Tjuv hogginga startet så smått i midten av januar 1851.
Eieren av Skatvoldbakken veksla mellom å sende sønnen, husmannen og drengen for å hindre hogst, men hogsten tiltok stadig.

Både Lensmann og Amtmann blei tilkalt uten at hoggerne gjorde notis av dette, og hogginga tiltok stadig. Den 1 ste februar - i forhør - og rettsprotokollen kalt «Storhugger¬dagen» - skal det ha vært møtt frem 25 tjuvhoggere.
Etter den dagen vendte lensmannen seg igjen til amtmann Trampe som møtte opp i skogen og gjorde kjent at militære styrker var på veg fra Trondheim, da slutta hogginga av seg sjøl. Noe forsøk på motstand mot de militære styrker var det altså ikke tale om. Dessuten var heile skogstykket hogd ned. Bare de største trea var tatt vekk, og resten lå igjen til hinder for både folk og fe.

Ved forhøret - som begynte den 26te februar 1851 - fant de det nødvendig å la 30 infanterister være til stede for å holde ro og orden. 37 personer ble satt under tiltale. De fleste av de tiltalte oppga som grunn til hogginga, at de hadde hørt rykte om at skogen var statsallmenning, og at en derfor kunne hogge fritt. Høgsterett meinte at en noe uheldig dom i Trondheim overrett den 23dje mars 1850 kunne være opphavet til ryktet om at skogen var Statsallmenning. I overretten ble nemlig Peder Ruberg frifunnet etter å ha hogd i den samme skogen. Men som de fleste kjenner til kan man heller ikke hogge fritt i allmenningen uten tilvisning. Det som gjorde saken så stor var at tjyvhogsten blei knyttet mot Thranitterbevegelsen. Thranes agitatorer hadde vært i Stjørdal og høstet stor oppslutning og mange foreninger hadde blitt opprettet på kort tid. Når den fikk så stor oppslutning, må det ha ligget en misnøye i folket. Om det var den eller arbeideragitasjonen som fikk smågårdsfolket til å miste besinnelsen er vanskelig å si. Myndighetene hadde imidlertid fått en støkk i livet.

Thranitterbevegelsen:
Thranitterbevegelsen i Norge var litt av et eventyr. Marcus Møller Thrane f. 14 okt 1817 i Christiana, d.30 april 1890 i Eau Claire Wisconsin i USA, stod for en annen linje enn Wergeland. Thrane krevde store forandringer, kjempet for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole og ville organisere arbeidere for å oppnå disse endringene. ”Enighed giør sterk” var et av Thranes sentrale slagord. I 1848 dannet Thrane den første arbeiderforening i Drammen, en bevegelse som bestod av bortimot 30 000 medlemmer fordelt på nesten 300 foreninger på sitt meste, i årene 1851-1852. For å forstå omfanget på denne rørsla, kan en bare tenke på at Arbeiderpartiet brukte 23 år for å komme opp i det tilsvarende medlemstall. Enda folketallet fra 1850-1910 hadde øka med en million. I Trøndelag blei den første foreninga startet i juni 1850, og i mars 1851 hadde landsdelen 49 foreninger. Thrane ble arrestert 7.juli 1851. Det ble satt ned en regjeringsoppnevnt granskningskommisjon som skulle undersøke, anklage og felle dom over bevegelsens medlemmer. Resultatet var at Thrane fikk 4 år i tukthus. I alt ble 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet. Hele bevegelsen gikk i oppløsning.

Skatvaldsbakken:
Sagnet forteller at gården Bakken ble tillagt Skatval østre for erstatning av kirkegrunn og begravelsesplass. Fikk derav navnet Skatvaldsbakken. Anders , Johan Brekken kjøpte eiendommen i 1854.

Vestre Fagerdal- Vatsmyren:
Husmannsplassen under Skatvoldsbakken, Lå nede ved Liavannet, 0,5km vest for Tjuvstien.

Lorts Sivertsen Neraunet . f 1824 var sønn av Siverts Larsen Tangmoen og Kirsti J. Lilleelven fra Stordalen.
Lornts ble gift i 1854 med Thorine Hågensdtr. Bakken f. 1823.
De var de første og siste driverne av Vestre Fagerdal. De fikk 5 barn.

Sigridhølet.
Sigrid Lorensdtr Fagerdal blei født på Vestre Fagerdal (Vatsmyren) 30.01.1855. Hun var nummer 2 i en søsken flokk på 5.
Maren født 1853 døde kort tid etter.
Kristian M f. 1858 ble smedlærling i Trondheim.
Hågen f. 1861 levde i et år.
Hanna f. 1865 ble gift med Peter Andreas Almli

Sigri ble med barn utenfor ekteskap i ung alder, ble kastet ut hjemmefra.
Slo seg ned en liten tid her under berghåmmåren, på folkemunnet kalt Sigrihølet. Det er fortalt at det var Anna Skatvoldsbakken fra gården Skatvoldbakken så røyk fra skogen en høsten og fant Sigri her.
Sigrid ble seinere gift med enkemann Sivert Pedersen Åsbjørg. Han møter vi på turmål 5-4C Sivertstrøa osv osv. Både Sigri og Hanna og deres menn møter vi seinere på vår vandring i Stjørdal.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/
13A-1A Bergskleiva -allmannavegen Bjørdalen. 2202 besøk 5 poeng
Startpunkt:
1:Hognesaunet Barneskole.
2: Berg «Grusstaket»

Besøkspunkt:Bergskleiva hulvegen
(Henger ikke plakat på turmålet)

Turbeskrivelse:
« Allmannavegen over Bjørdalen»:
Turen går i trassen til den historiske ferdselsvegen over Bjørdalen.
Langs skogsveger, gruset sti og skogsti.
På vegen blir du kjent en av de mest benyttede hovedvegene mellom øvre og nedre Stjørdal.
På vegen passeres Gravhauger, ting plass, hulveg, helleristninger, rettersted, gamle boplasser.
Langs sørsiden av skogsvegen ser du den gamle hulvegen opp fra Berg til Nessiaunet.
fra Grida følger du fotefarene inn i historien lans gamle vegen …

Gradering: Blå.
Lengde: 2,7km Haraldreina skole-Berg
Stigning:
Skilting: Nei, går lang veg, lett å finne
Merking: Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
1864 står den nye vegen rundt Bergskleiva ferdig, sprengt inn i berget.
Der slutter vegen over Bjørndalen sin historie som en av hoved ferdselsåre oppover dalen. Fram til den tid foregikk nesten all trafikk til fots, med kløv og slede både på sommer og vinterføre. På vinterføre kunne man kjøre elveisen så lenge det gikk.
Vegen er en del av hovedvegen som gikk ut fra samferdselsknutepunkt og markedsplass Husby i viking tid.
Den første med vogn over Bjørdalen:
Den første som kjørte med vogn over Bjørndalen skulle ha vært fra «Bjørngård i Hegra ca. 1830.
aksla var av einer, under vognaksla hang ei tjurrubøte så det kunne smøres når det gikk varmt.

Hjul redskap var ikke i alminnelig bruk før 1850 åra.
Til offentlig transport ble det benyttet «langvogn» med karm på eller «bikvogn» med platt å sitte på var mest vanlig. Bikvogna var vanlig fremkomstmiddel til etter 2 verdenskrig.
De gamle ferdselsårene, beinvegene i landskapet forsvant etter hvert når folk sluttet å ferdes til fot.

Bergskleiva, Kornhaugen og Tinglaupet:
Her i svingen Bergskleiva lå det gamle tingstedet, ring av stein med en «hellig hvitstein» i midten.
*
Kornhaugen er haugen oppe på ryggen sør for vegen, der er flere gravhauger med helleristninger under gravhaugen.
:
Allmannavegen "gammelvegen og Bergskleiva/ Berskleiva på lokalt uttale vises som en markant hulveg ved turmålet på venstre side av deg når du går opp langs skogsvegen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
13A-1B Nessiaunet -allmannavegen Bjørdalen 2756 besøk 10 poeng
Startpunkt:
1:Hognesaunet Barneskole.
2: Berg «Grustaket»

Besøkspunkt: Bergkunst / rettersted Nessiaunet

Turbeskrivelse « Allmannavegen over Bjørdalen»:
Turen går i trassen til den historiske ferdselsvegen over Bjørdalen.
Langs skogsveger, gruset sti og skogsti.
På vegen blir du kjent en av de mest benyttede hovedvegene mellom øvre og nedre Stjørdal.
På vegen passeres Gravhauger, ting plass, hulveg, helleristninger, rettersted, gamle boplasser.
Langs sørsiden av skogsvegen ser du den gamle hulvegen opp fra Berg til Nessiaunet.
fra Grida følger du fotefarene inn i historien lans gamle vegen …

Gradering: Blå.
Lengde: 2,7km Haraldreina skole-Berg
Stigning:
Skilting: Nei, lett å finne
Merking: Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Folk i bronsealder delte en religiøs fortelling, ei myte om at sola krysser den blå himmelhvelvet trukket av et skip eller en hest. De levde som bønder, bodde fast på gårder og dyrket bygg, drev, jakt, fiske og fangst, samlet spiselige vekster. De hadde husdyr som geit, sau, storfe og etter hvert hest.
Klær av ull og skinn, redskaper av stein, bein og tre.
Handlet til seg bronse fra sentral Europa som ble benyttet til finere våpen, barberkniver, pinsetter, nålehus og smykker. Pelsverk var et viktig byttemiddel for å skaffe seg det edle metallet fra sør.
For å lykkes trengte de at naturen var gavmild og forutsigbarhet … tanker, tro og ritualer banket inn bergflata for 3500-4000 år siden.
Her i Stjørdal ser det ut til at hver gårds besetning hadde sine hellige berg liggende ved gården.
Det er stor grunn til å tro at de store morrene flatene sør, sørvest for helleristningene allerede dyrket i bronsealder.
I Stjørdal finnes ca. 120 steder med Bergkunst. Beliggende i små klynger med avstand på 2-3 km. Laget og brukt av folk «klaner» familiegrupper i nærheten.
Her finnes 700 figurer. De fleste er skålgroper, men også solskive, båt og hester. Ristingene her var de første som ble gjenfunnet rundt i midt Skandinavia rundt 1860-tallet.
*
«Allmannavegen» ser du som ei grop i landskapet mellom Infotavle og Helleristningene.
*
Retterstedet på Nessiaunet lå oppe på kollen ovenfor Helleristningene.
Skredder Tommi Pedersen ble henrettet, halshugd med sverd på grunn av kjetteri i 1590 med moder og datter med mer. Han endte sine dager oppe på haugen, Hode satt på stake til skrekk og advarsel for de vegfarende som passerte.
I kongsbrev fra 1592 "haver forbrutt liv og gods for kjetteri og etterlater seg nogen gamle klæder, gamle kjør, får og geder, så all allehånde gammel boskap, kobber og tin, alt vurdert for 70 daler. Kongen gir beskjedd om at dette skal selges og pengene brukes til å reparere muren til domkirken, I vigsla jord kom ikke Tomis, men en del av selve domkirka har han finansiert.
*
Nessiaunet:
i 1828 ble stedet tatt i bruk som husmannsplass under Ystines.
Kun bodd av en familie. Lagt ned før 1865.
Nessiaunet tilhørte tidligere en del av gården Berg (Berrig lokal uttale). Tradisjonen forteller at den ble gitt bort i bryllupsgave når sønnen på Berg kjøpte Ystines 1797.

Sagnet, forteller det var her «Bondehøvdingen» hadde sin «kongsgård» Berri.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
13A-1C Bjørdalen -Allmannavegen Bjørdalen 3442 besøk 15 poeng
Startpunkt:
1:Hognesaunet Barneskole.
2: Berg «Grustaket»

Besøkspunkt: Bjørdalen ved «allmannavegen over Bjørdalen»

Turbeskrivelse « Allmannavegen over Bjørdalen»:
Turen går i trassen til den historiske ferdselsvegen over Bjørdalen.
Langs skogsveger, gruset sti og skogsti.
På vegen blir du kjent en av de mest benyttede hovedvegene mellom øvre og nedre Stjørdal.
På vegen passeres Gravhauger, ting plass, hulveg, helleristninger, rettersted, gamle boplasser.
Langs sørsiden av skogsvegen ser du den gamle hulvegen opp fra Berg til Nessiaunet.
fra Grida følger du fotefarene inn i historien lans gamle vegen …

Gradering: Blå.
Lengde: 2,7km Haraldreina skole-Berg
Stigning:
Skilting: Nei, lett å finne.
Merking: Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Husmannsplass under Berg (Berri) I bruk fra 1660, lagt øde i 1910.
I folkefortellingen 1900 bor det 2 personer her. Enka Dorthea Nilsdatter f.1829. «Uten erverv i egen stue» og sønnen Johan Iversen f. 1868 dagarbeider hos gårdeier Berg. Mora døde flyttet han ned til gården hvor han var til han døde i 1937.
Sagnet forteller at det var her i Harald Hårfagres til at «kong» bondehøvding Børge holdt til.
*
Mønnichovens felttog 1612:
Kalmarkrigen var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 1611-1613.
Svenske kongen Karl IX, hadde lid nederlag mot Danmark-Norge i 1611.
Gjorde avtaler med leiesoldater for å fortsette krigen.
Oberst Johan van Mønnichhoven kom seilende inn Trondheimsfjorden 19 juli (Se turmål 1-2A og 1-2B Viklandet.

I Bjørdalen hadde 120 dårlig trente og dårlig bevæpnet bønder forskanset seg. Var dårlig rustet til å møte 800hundre veltrente leiesoldater ...
At bøndene rømte ble en kostbar affære for Stjørdal bønder i ettertid ...

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-10A Bukammen 492moh. - Topptur på solsiden 1053 besøk 60 poeng
Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal

Tema: Topptur, samferdsel,
Besøkspunkt: Toppen av Bukammen

2 utgangspunkt:

Utgangspunkt 1:
Ner Buan
Hvor: Kvislabakken - Vassbygdvegen - Brekka - Bomveg/Elektronisk Bom 40 kr – Ner-Buan

Gradering: Blå.
Lengde: 1,6km
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Utgangspunkt2:
Parkering Vassbygda:

Gradering: Blå
Lengde:3,8 km
Stigning: ca. 360m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.


Turbeskrivelse:
Bukammen, 500moh ligger på solsiden av Stjørdal.
Fått sitt navn etter de 5 gårdene som lå ved Øver og Ner-Buan.
De skulle ha sin setervoll her opp ved Bukammen, hvor vet ingen i dag, var det Holsetra som har skift navn og bruker en gang i tiden?
Hytta ved toppen OP-Hytta, er forsvarets, benyttet til observasjons hytta.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
2-10A Hansken 316moh 364 besøk 75 poeng
Tema: samferdsel,

Besøkspunkt: På ei gran smaleste punkt ved Hansken

Utgangspunkt 1: Ner Buan
Hvor: Kvislabakken - Vassbygdvegen - Brekka - Bomveg/Elektronisk Bom 40 kr – Ner-Buan

Gradering: Blå.
Lengde: 0,7km Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Turbeskrivelse:
Hansken . turen er en eventyrlig ferd langs et historisk vegfar, mellom Skatval/ Stjørdal - Ner Buan - Borås og videre østover.
Kjentmann har hentet mange av sin nedtegnelser av stedsnavn og historier fra Holfjellet fra vår kjente eventyrfor ned tegner Peter Christen Asbjørnsen, som jobbet som Fortsmann Stjørdal ca midt på18 00-tallet.
Hvor Handsken/ Hansken er et av de, beskriver hvor trangt passasjen.

Tur besøker du også en kløft med virkelig flott urskog preget gammelskog.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
2-11 Svartkammen 538 moh - Topptur 607 besøk 100 poeng
Hva:
Svartkammen, bynær og vakkert beliggende, i et særegent og naturskjønt område nord for Stjørdal sentrum, 4 blåmerka ruter og vandringsleden HighFive går over Toppen...
Fått sitt navn etter den svarte, bergkanten nord for toppen.

Postplassering: Toppen av Svartkammen
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 3,9km 7,8km tur/retur
Stigning: 385m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.
2-2C Strukbakken -Forbordsfjellrunden 9,8km 2016 besøk 20 poeng
Startpunkt: Fjellset på Forbordlien.

Besøkspunkt: Toppen av Strukkbakken

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag. Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.

Gradering: Blå. Forbordsfjell runden (rød)
Lengde: 9,8km
Stigning:
Skilting: ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Stukkbakken/ Lundkneppet navneminne fra gammel ferdselsåra som gikk fra Forbord - Forbordsvollen – Langstein osv, ses bitvis som hulveg, på begge sider.
Navnet lundkneppet gjenfinner vi mange steder i Stjørdalsregionen, et vegnavn som forteller om bratte kneiker og bakker hvor de måtte lesse av sleden, for at heten skulle greie å trekke laset opp

Fra Lundkneppet ved Struka følger deler av den 47km lange vandre ruta "HighFive" mellom Åsen jernbanestasjon og Stjørdal jernbanestasjon.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/

Forbordfjell - runden 9,8km
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
2-2D Forbordvollen 408moh. -Forbordsfjellrunden 9, 925 besøk 20 poeng
"Forbordfjellrunden 9,8km"

Startpunkt:
Fjellset /Forbordlien kan du følge flere historiske vegfár.

Besøkspunkt:
Forbordsvollen 409moh
(åpen fjellhytte 2 senger, 4 soveplasser, gasskomfyr/ vedfyring)

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag.
Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.


Gradering: Blå. 9,8km Forbordsfjellrunden (rød)
Lengde:
Stigning:
Skilting: Skiltet ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Turen går langs kløvsti til Forbordsvollen.
Setervoll for Forbord gårdene, var svært utsatt for rovdyr, bjørn og ulv.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-2E Slættskardet 477moh.-Forbordfjell runden 9,8k 648 besøk 60 poeng
«Forbordfjell runden 9,8km

Startpunkt: Fjellset - Forbordlia

Besøkspunkt: Sti kryss

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «Trail oF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag.
Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.



Gradering: Blå. (Forbordfjell runden rød)
Lengde: 9,8km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi befinner oss langs kløvsti. Navnet Slættskardet forteller om myrer som ble brukt til slåttemyrer, livgivende gras produksjon for gårdene. Historien ser ut til å ha glemt hvem som slå myrene, navn på myr stakene osv.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Mellom Tjyvleet og Middelalderkirka Fram IL.

www.Kjentmann.no/
(Forbordfjell-runden 9,8km)
Beskrivelse: Turguide1 ExploreStjørdal
2-3E Rammeldalsvollhøgda 556moh. Forbordfjell rund 646 besøk 40 poeng
Startpunkt: Fjellset - Forbordlia

Besøkspunkt: Sti kryss

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag. Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.

Gradering: Blå. (Forbordfjell runden rød).
Lengde: 9,8km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Rammeldalsvollen ligger rett sør for utsiktspunktet, ved Fjellvegen til Forbordvollen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Mellom Tjyvleet og Middelalderkirka Fram IL.

www.Kjentmann.no/
(Forbordfjell-runden 9,8km)
Beskrivelse: Turguide1 ExploreStjørdal
2-4A Kamleie (Kullmile)240moh.-Forbordfjellrunden 882 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Skatval kirke.
Bergskaret, Fjellvegen Forbordsfjellet
Fjellset Forbordlia.

Besøkspunkt: Kamleie, Kullmile siden av sti.

Turbeskrivelse:
Våttåstien, turen følger i sporene til vete vaktens sti opp fra gården Forbord til Våttåstuggu og Våttån på Forbordsfjellet. Mye brukt trimtur, bratt, best å gå opp, gå vegen ned.
Turen er også en del av 9,8km Forbordfjell runden.

Forbordfjell-runden 9,8km med start fra Fjellset Forbord.
Turmålet er også turmål på Forbordsfjell runden. 9,8 km lang rundtur rundt Forbordsfjellet.
hvor du følger gamle vegleier, besøker husmannsplasser, kirketomt, torvmyrer, Armfeldt historie, får storslått utsikt over Trøndelag og Trondheimsfjorden fra sentrale våttåfjell Forbordsfjellet 590moh.

Gradering: Blå.
Lengde:
Skatval kirke 3,6km
Bergskaret 2,2km

Stigning: ca 490m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Her på Kamleiet, antagelig av Kamleet, grind i gjerde.
Her ved skiltstolpen, kommer Våttåstien opp fra Forbordsgården, gikk videre rett opp til kammen.
Vi følger skogsvegen opp til Kammen, hvor vi følger Våttåstien opp til toppen.
Turmålet henger ved en Kullmile av middelalder typen, ligger som en liten grop på østsiden av stien.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-4B Våttåstuggu 440moh. - et sted på vegen 703 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Skatval kirke.
Bergskaret, Fjellvegen Forbordsfjellet
(Fjellset- Forbordlia 9,8km Forbordfjellrunden).

Besøkspunkt: Våttåstuggu, ligger ved stedet Våttåstuggu lå.
Turbeskrivelse:
Våttåstien, turen følger i sporene til vete vaktens sti opp fra gården Forbord til Våttåstuggu og Våttån på Forbordsfjellet. Mye brukt trimtur, bratt, best å gå opp, gå vegen ned.

Forbordfjell-runden 9,8km med start fra Fjellset Forbord.
Turmålet er også turmål på Forbordsfjell runden. 9,8 km lang rundtur rundt Forbordsfjellet.
hvor du følger gamle vegleier, besøker husmannsplasser, kirketomt, torvmyrer, Armfeldt historie, får storslått utsikt over Trøndelag og Trondheimsfjorden fra sentrale Våttåfjell Forbordsfjellet 590moh.
Turen er også en del av 9,8km Forbordfjell runden.

Gradering: Blå.
Lengde:
Skatval kirke 3,6km
Bergskaret 2,2km

Stigning: ca 490m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Våttåvaktas sti gikk fra Østre Forbord og gikk i sikk- sakk rett opp til toppen.
Våttustua var 3 og 5 alen, dvs ca. 1,8X 3m, så høy at en mann kunne stå oppreist under mønsåsen, en liten dør i østre tverrveg og en utkikksglugge i hver av de andre veggene.
I Trane tiden 1850-51 tok husmenn og dro hjem både Våttåstuggu og Våttån med spikk til ved.
Den tid var all skog uthugd på Allmenningene på Skatval.
Stedsnavnet Forbord: betyr gården/stedet som ligger på randen framfor noe "Fjellet".
*
Alen er et gammelt lengdemål som i Norge tilsvarer 0,6275 meter.
Tre alner er en famn.
To fot er ei alen. Ordet «alen» kjem frå norrønt alin, ǫln og tyder opprinnelig underarm.
I mellomalderen og fram til 1. mai 1683 utgjorde ei sjællandsk alen ca. 63,256 cm.
I 1541 bestemte kongen at sjællansk alen skulle gjøres gjeldende i heile Danmark-Norge og frå 1615 var dette det eneste lovlige alen ved kjøp og sal. Det hindra likevel ikke folk i å bruka andre alen lokalt, så lengdemålet alen har variert mye i Danmark-Norge.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-4C Forbordsfjellet 586moh Våttån 1166 besøk 20 poeng
Panoramabilde over Trøndelag

Startpunkt:
Våttåstien, Parkeringsplass Bergskaret.
Forbordfjellet rundt, Fjellset - Forbordlia

Besøkspunkt: skilt stolpe på toppen

Turbeskrivelse:
Forbordfjellet byr på Panoramabilde over Trøndelag.
Turen er også en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag.
Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.

Gradering: Blå.
Lengde: Rundtur Våttåstien-fjellvegen 5,2km
Forbordfjelle runden 9,8km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
”Den eldste varde havde været bygget opfor Svartberget, der Skatvals og Forbords skille¬merke går op. Senere i tiden blev den flyttet til nordvestre pynt på fjeldet for des bedre at sees over Indherred. Der var opsat, om¬muret en 12 a’ 15 alen høi stok, gjennemboret med to pinder i kryds ca 8 alen nedenfra. Så var der reist 10 a’ 12 alen lange stenger rundt stolpene, omgjort utvendig med en steinur. Innvendig ble da etslags teltrum, som var fylt med smahugget spiik-furrurødder. Udenfra lå flere læs spiik i en bråt. Vagtstuen, om¬trent 3 og 5 alen, var så høi at en mand kunde stå opreist under mønsåsen, en liden dør i østre tverveg og en utkigsglugge i hver av de andre vegge. Varden blæste overende i en storm sist i I840-årene, og i ”Thranetiden” 1850-51 tog husmændene og drog hjem til brænde både Våttån, Våttåstuggu og spikje.”

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Mellom Tjyvleet og Middelalderkirka Fram IL.

Foto: Geir Horndalen
www.Kjentmann.no/
2-6A Trongsteinan 356moh. - Vinterrute ski. 744 besøk 10 poeng
Startpunkt: Bergskaret Forbordsfjellvegen

Besøkspunkt: Trongsteinan Gradering. Maskin preparert skiløype.

Turbeskrivelse Vinter.
Stjørdal bynære fjell-landskap i nord. Svartkamhytta , en sjarmerende åpen fjellhytte, ligger som et smørøyet midt i grautfatet. Området byr på et mangfold av mulligheter sommer som vinterstid, med flere skiløyper som fører inn til Svarkamhytta. Flere merkede vandringsruter fører inn i området.

Lengde: Bergskaret- Trongsteinan 2,0km
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Maskinpreparert
Ansvarlig Skiløype: Skatvalskilag

Historie:
Landskapet i og i rundt Holfjellet –Forbordsfjellet skjuler landskapsformer eventyrlige fortellinger.
Trongsteinklompen, en markant landskapsdetalj i utløpet av Setesdalen, Valstaddalen, særlig kjent fra sagnet om Fløtt Fløan som lurte trollet i Trongsteinsklompen. Som de fleste eventyr starte også dette slik …

Det var en gang en mann som bodde på gården Fløan som heite Fløtt. Han kunne mer enn sitt fadervår, og det oppsto mange historier om ham. På hans tid bodde det mye trollpakk rundt om i berg og fjell, men troll tåler verken sol eller kirkeklokker, for da sprekker de og blir til stein.
Om natta og når det var overskya vær, passa de seg og kom ut.
Fløtt var ringer i Fløkirka, og når han merka at trolla var ute, strøk han borti i kirka og ringte med klokkene. På den måten tok han livet av alle trolla så nær som et parfolk som budde i Trongsteinsklompen.

En gang laga Fløtt seg et par trollski - ski som går like fort oppover bakke som nedover. De begynner til å renne bare en skyver etter med skistaven, og stopper ikke før man kaster lua framfor.

Slike trollski må lages av en kløyvd alm som står slik at sola skinner midt inn i kløfta ved middagstid. Almen må hogges ei julenatt når det er fullmåne i sør, og av hver kløftgrein skal det lages ei ski. Arbeidet skal gjøres i løpet av tre julekvelder. Og den tredje julekvelden var Fløtt ferdig.
Fløtt var tørst og ville ta seg en sup av juleølet, men gjæra hadde ikke ”tatt” ølet. Han måtte sette opp det igjen, vis det skulle bli skamlaust øl til jul. Svenskehandel er visst en gammel skikk, og den gang var det bare i Sverige man fikk kjøpt gjær.

Fløtt var lysten på å prøve skia, og allerede juledags morgenen var han på veg hjem da han møtte Trollkjerringa i Trongsteinskaret som bød på juledram i sølvstaup. Han kasta lua og tok imot staupet. Men i stedet for å drikke, slo han skjenken over skuldra. En skvett av skjenken traff skia så den ble delt i to. Han pakka staupet i lomma, takka for skjenken og dro av gårde i hui og hast.

Trollkjerringa tok på seg trill broka og la etter. Utpå kanten av fjellet skjønte hun at hun ikke greide å ta igjen Fløtt. Eitrandes forbanna reiv hu av seg foten og kasta den etter ham. Foten ligger på en åker ved Håmmår og kalles Trollfoten.

Jutulen syntes kjerringa vart for lenge borte og gikk ut for å sjå etter henne. Han fulgte spora ned til Forbordliom, der fant han henne død. Han dro ned til Forbord og tok med seg tre steiner, strøk så til toppen av Forbordsfjellet for å kaste stein på Fløkirka. Den første landa langt uti sjøen. Den andre landa i Hessteins-fjurru. Den steinen kalles «Hessteins fållån» (god fiskeplass, me), og den snur seg hver gang den hører kirkeklokka. Den tredje ble liggende på Fløberget, ikke langt fra kirka.
Da hadde Fløtt kommet til Fløkirka for å ringe inn til juledagsprekenen. Sølvstaupet ga han til Fløkirka, der det ble brukt til alterkalk.

Om du ikke tror på historien, kan du dra selv å se trollkallen liggende forsteinet inn i krattskogen i Trongsteinsskaret. Oppe i bergsiden finer du Trollporten, en firkanten forsegla bergflate, som hvert fall før i tiden kunne komme lyst ut av på natters tid.
Så skal du få bli med å besøke de andre bevisene på andre turer.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Sagn og Folkevenyr.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-6B Svarkammhytta (Åpen hytte) 785 besøk 30 poeng
Startpunkt: Bergskaret Forbordsfjellvegen (bratt veg opp).

Besøkspunkt: Svartkamhytta, Åpen fjellhytte.
Turbeskrivelse Vinter.
Holfjellet – Forbordsfjellet et grovkupert vakkert «bynært» fjell-skoglandskap nord for Stjørdal sentrum. Svartkamhytta, en sjarmerende åpen fjellhytte, ligger som et smørøyet midt i grautfatet. Området byr på et mangfold av muligheter sommer som vinterstid, med flere skiløyper som fører inn til Svarkamhytta. Flere merkede vandre ruter fører inn i området.

Lengde:
Bergskaret- Svartkamhytta 3,0km
Langstein- Svartkammhytta 5,6km

Ner Buan-Svartkammhytta 3,2

Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Maskinpreparert
Ansvarlig Skiløype: Skatvalskilag

Historie:
Svartkammhytta åpen hytte.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/
2-9A Tjønnmyrløfte 270moh - Vassbygda- Holvollen 1165 besøk 25 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia

Besøkspunkt: Starten på Tjønnmyrløftet.

Turbeskrivelse:
Holfjellet, med Forbordsfjellet er Stjørdal eventyrrike. Intet annet landskapet i Stjørdal har bevart så mange eventyr skildringer, om troll om særegne mennesker og hendelser. Bli med å følge de gamle vegfar inn i eventyret? I fotsporene til eventyrfortelleren. – det var en gang…

Gradering: Blå.
Lengde: 1,3km 2,6km tur/retur
Stigning: 150m
Skilting: ja
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Blåmerking ©Kjentmann.no

Historie:
Folkeeventyrene tilhører den eldste diktningen vi kjenner. Eventyrene ble til lenge før bøkenes tid.
Vi kjenner ofte ikke til deres opprinnelse, eventyr kan knyttes til moral, religiøse opplæringen i middelalderen og tidlig nytid. Eventyrene har ofte et pedagogisk poeng, eller ble fortalt for å formidle livsvisdom.

Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholder gjerne faste stilmessige trekk som det var en gang, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Flere eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi. Eventyr som opprinnelig ble overlevert muntlig, har ukjent opphavsperson og kalles folkeeventyr, mens eventyr med kjent forfatter ofte kalles kunsteventyr.
Asbjørnsen og Moe, er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr.
Peter Christen Asbjørnsens ble Forstmester i Trondheim og Romsdal 1866.
En forstmann var en betegnelse på en person som var utdannet i skogbruksfag og skogsdrift. Forstmestre som kunne bidra til å samordne aktiviteter i skogbruket, som grøfting, skogplanting, tynning, og tømmerhogst.

Asbjørnsen var Forstmester i Trondheim besøkte han Skatval allmenningene og gjorde nedtegnelser «all skov var nedhugget » og fredet skogen på Allmenningen.
samtidig nedskrev han en mengde stedsnavn under en grense oppgang, slik at vi kan gjenfortelle stedsnavn i Kjentmanns tur og Friluftskart for å bevare vår kulturarv..

Stedsnavn, er historier, fortalte kart, ment for å skape felles minne og hukommelse og geografisk rom og steder for etterkommerne.
Stedsnavnet med "løfta" har vi mange av i Stjørdal. Forteller om et bratt kneiker og sted, hvor man brukte å sleppe" renne ned" tømmer, høy og andre last som tålte påkjenningene ... for det var for bratt å benytte hest. Stjørdal historielag har flere notater fra butikkeiere, med blant annet slakter Grønn som hadde brenntorv rettigheter på Holfjellet, hvor krevende og vanskelig det var å trekke ned brenntorv ned «Frustien» og ned til Stjørdal

Spørsmålet blir, var det Asbjørnsen som bevisstgjorde at vi bevarte så mange eventyrene i dette landskapet?.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø Rådalen, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/

2-9B Frustien 358moh - et sted på vegen 1126 besøk 40 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia

Besøkspunkt: Toppe av bakken

Turbeskrivelse:
Holfjellet, med Forbordsfjellet er Stjørdal eventyrrike. Intet annet landskapet i Stjørdal har bevart så mange eventyr skildringer, om troll om særegne mennesker og hendelser. Bli med å følge de gamle vegfar inn i eventyret? I fotsporene til eventyrfortelleren. – det var en gang…

Gradering: Blå.
Lengde: 1,3km 2,6km tur/retur
Stigning: 150m
Skilting: ja
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Blåmerking ©Kjentmann.no

Historie:
Peter Christen Asbjørnsens ble Forstmester i Trondheim og Romsdal 1866.
Sammen med Jørgen Moe spilte Asbjørnsen en viktig rolle for den norske selvfølelsen på 1800-talet. Arbeidet med å samle, fortelle og gjendikte norske folkesagn og eventyr var med på å gi det norske folket røtter og en nasjonal identitet.

Asbjørnsen samlet eventyr og sagn fra midten av 1830-årene, og begynte samarbeidet med Jørgen Moe i 1837. Resultatet av deres innsamlingsreiser ble fremlagt i Norske folkeeventyr 1841.
I tiden 1845-1848 utga Asbjørnsen en gjendiktning av norske huldre-Eventyr og Folkesagn. Hvor sagnstoffet satt inn i en ramme av naturskildringer og reiseinntrykk. Det var prinsippet også i samtidens fortellerkunst, dens «romaner». Det folkelige ble innrammet i en «Vandring».
Asbjørnsen ble også gjort til det første æresmedlem av Den Norske Turistforening.

«Frustien»
Stedsnavn, er historier, fortalte kart, var ment for å skape felles minne og hukommelse og geografisk rom og steder for etterkommerne.
Frustien - ble ikke skapt for glede og adspredelse, den var beryktet og strabasiøs for folk i arbeid ...
Stedsnavnet «Frustien» er nedtegnelse av Asbjørnsen under grenseoppgang og beskrevet av slakter Grønn på Stjørdal med flere som hentet torv oppe på Holfjellet, hvor krevende og vanskelig det var å trekke ned brenntorv ned «Frustien» og ned til Stjørdal.
Den var også en del av nødvendigheten for de næringsdrivende i Kjøpmannsgata. Bakere, slaktere og andre næringsdrivende var avhengig av brensel til å varme vann og bake brød ...fra 1800-tallet og lagt til 1940 var det mange som fikk varmen fra myra her oppe på Holfjellet.
Fjellstien er beskrevet fra gården Hollan opp til Holvollen. «Frustien» fra vegdele oppe på Holfejjelt og ned til Vassbygda.
Den beryktede Høgbergstien gikk til Ner Buan og videre over Høgberget til Borås.
Mange på Stjørdal benyttet Frustien på veg til Holfjellet på 50-60 tallet, kalte den «Fjellstien».
Vi benytter den eldste nedtegnelsen av den «Frustien»

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/
2-9C Holvollen 399moh - et sted på vegen 1148 besøk 60 poeng
Postplassering:Skiltstolpe Kjentmann

Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia

Gradering: Blå
Lengde: 2,5km 5,0 km tur/retur
Stigning: ca 350m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Holangårdene hadde fra gammelt av flere setervoller oppe på Holbergan. Eldste er gammelvollen som var en tidlig vårvoll.
Litt lengre øst lå Mettivollen. Det er ingen rester av hus på noen av disse to vollene. Nå er det heller ikke lenge før husa på Holvollen er en saga blott, opprinnelig het den Svartkjynnvollen. Gårdsnavnet Holan og Hollan kommer av gårdens beliggenhet.
Ordet Hol blir brukt på en rundaktig høyde. Navnet finner vi flere steder i Trøndelag og på bispesetet på Nord-Island.

Holtjønna og Sandtjønnin var et populært utfartssted på 50-70 tallet.
Isen la seg tidlig her og ungdommene fra Hærsja, ”Stjørdal”, kom hit med skøytene. Skøytegruppa brukte å legge treningene sine her oppe og hærsjrampen tok turen opp med sine selvlagde snøskuffer og brøyta isen for å kjenne isens gleder. På vei opp fjellstien finner vi flere torvtak. Torv som blei brukt til brensel.

På Fjellstimyra var det gården Sveberg, Johan Grønli – slakterbutikken i gata - og Kornelius Rønning som brukte. Det var vel litt av en tur de hadde ned løftene på Fjellstien og Frustien når sleden fikk fart med fulle torvlass.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/
2A-1A Panna 300moh. 1973 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkspunkt: Panna

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Skapt av den løftede og nedsatte fot, hover, kløver, slep, sleder og vannfriksjon fra regn og smeltevann som har harvet seg inn i landskapet. Memorert gjentagelser erodert flere fot ned i den omliggende landskap.
Hulvegene er landemerker, tidslinjer som furer i et aldrende ansikt, i en arbeidende hånd, utviklet sakte og gradvis, som sjelfulle slitasjemerke på terskelen av en steintrapp.
Materielle immaterielle landskapslinjer, beskriver aldring som refser uten å knuse. En sterkt beskrivelse om «tid» og repetert menneskelig aktivitet.

Panna:
Det var Sigurd Forbord som ga meg navnet en gang i tiden, opprinnelsen til navnet Panna vet jeg ikke.

Bendikkbakken:
Gammelvegen/ Hulvegen gikk herfra Panna og ned om Bendikkbakken forbi gravhaugene og ned til Forbordsgårdene. En av eldste landvegene fra Skatval og nordover.
Frakt av torvmyr fra de store torvtakene ved Forbordmyrene gikk her, Bendikkbakken var en krevde del av vegleia for hestene, bratt nedover med tunge lass. Bendikkbakken fikk sitt navn av Husmannsplassen ved vegen ved samme navn som du besøker i et av ExploreStjørdal turmål.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1B Strukhauet 261moh. 2195 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkpunkt: Strukhauet 261moh
Utsiktpunkt, toppen av et 90 meter høye Strukfossen.

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie: Ferdaminne1860 A.O.Vinje.
"Når du frå Stjørdalen fer nord igjennom og kjem på kleivane nord om Åsenfjord, har du eit utsyn som ikkje mange stadar er maken til, med di du ser vest ned på det rike Frosta, som dreg seg fram søretter mellom Åsenfjorden og den vestre Storfjord.
Tautra ligger yst på odden med et lite smalt sund med ærfugl, skilt fra Frosta land.
Dei gule åkrane på Frosta skein liksom månen. Beint nedanfor meg låg Steinviksholmen med Åsenfjorden tett inn - med land. Det var et påfunn av Olav Engelbrektsson å gjæra denne holmen til ei festning! Langs nordetter Åsenfjorden er bratte kleivar som snart skal verta omlagde, og høge bergufser, for fjellvegger kan det ikkje vel kallas, på høgre hånd, og vil venstre den blåe fjorden. Er du frisk og ellers inkje vantar, må du kveda som fuglen på denne vegen, når veret er godt.
Likar du det ville, så kan du sjå opp i berga og ned ikring deg, og likar du det blide , må du sjå vest til Frosta over fjorden.
Liksom ned under føtene dine ser du måke og ærfugl ned på rygg, og merke på det rike sildefiske, som tidt er her inne i tronge fjorden, der silda er stengd som inni ein bås. Nørdst i fjordenden fe vegen gjennom eit djupt, trongt skar bergimellom med eit så folkeleg namn, at det er vel ikkje verdt å setja det på prent. Eg kjende mitt folk atter på sine gode likningar her og. Det er gutar det, som ikke går langt etter sine bilete" ...

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1C St-Olavsbekken 168moh. 855 besøk 30 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkpunkt: St Olavssbekken "Sanktolsbekken"168moh

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie: St Olav Bekk og Forbordsfjell skjenkestue.

Sagnet og Olav Haraldsson/ St Olav.
På Heggja sto et hov, Olav Haraldsson dro innover dit for å rive det. Han segla til Langstein, fortøyde skuta ved Struksandbukta i en stor stein som sto der.
Når han kom tilbake fra Heggja, red han på sin hvit hest, noen sier han vatna hesten der, andre at han drakk sjøl… siden har bekken het St Olavsbekken eller på lokalt Sanktolsbekken.
Etter den tid sies det at det er helsebot i å drikke vannet ifra bekken.
Det sies at vatnet ble solgt på lærflasker på torget i Trondheim.

Malihølet:
60 metter oppfor bekken lå plassen Forbordfjell, Malihølet på folkeminnet.
Anders Pedersen var husmann uten jord, sammen med kona Mali Nilsdtr. drev de skjenkestue på stedet rundt midten av 1700-tallet.
Det tyder på at det må ha vært enda en del trafikk langs vegen på den tid.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1D Spillemannsberget 155moh. 851 besøk 35 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkpunkt: Spillemannberget 155moh.

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Peder f ca. 1780, spellemann, kalt sup sekken. Var sønn av Anders Pedersen og Mali Nilsdtr. på sjenkestua Forbordsfjell / Også kalt Malihølet
Han brukte å sitte på berget å spille, derav navnet Spillemannsberget

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1E Finnstuggubakken 72moh. 771 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkspunkt: Finnstuggubakken 72moh.
Vegdele Hølsetervegen og historisk ferdselsveg Langstein – Forbord.

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Bostedet Finstuggubakken eller Steinsbakken lå ved kraftlinja ca. 100meter lengre nede i lia.
Første beboer vi kjenner var Anders, gift med Anne, de hadde 3 barn, årstall er ukjent.
Du vander en av landvegene frem til 1800 tallet.
Våkent øye ser spor av den gamle vegen på begge sider av dagens skogsveg.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
3-1 Steinshåmmåren 220moh 1056 besøk 50 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering:
1: Langstein; Høyre side rett etter jernbane undergang.
2; Rundhaugen Drogset.
Postplassering: Toppen av Steinshåmmåren
Lengde: 2,6 km
Stigning.220m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
3-10A Bulandsgruve 317moh.Klefsåsrunden 453 besøk 25 poeng
Startpunkt/ parkering/ Beskrivelse:
Klefsåslia

Besøkspunkt:
Mellom Bulandsgruve I og II.
Du kan kun register 1besøk på turmålet.

Tur beskrivelse: Kort med bratt tur. Gå tur retur.

Gradering: Blå/rød
Lengde: 0,3km stidele Stykkmyra.
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Om det var tilfeldighet eller planmessig leting etter malm som gjorde at Ola Gundersen Lunden fant svovelkis forekomsten oppunder Klefsåslia rundt 1865-1866, vites ikke.
Til 1850 hadde svovelkis kun vært et biprodukt ved gruvene, men så steig etterspørselen og verdien bl.a. på grunn av produksjon av svovelsyre. Pengesterke trondheimere viste interesse, og den 22. september ble initiativet tatt til å danne "aktieselskapet Buland Grubes Interessentskab":

Vinteren 1866/67 startet man regulær drift ved Buland Grube. Arbeidsstyrken antas å ha vært mellom 10 og 15 mann, malmkjørere ikke medberegnet. Det første året ble gruva drevet ved fyrsetting da store mengder kull ble levert.
De to neste årene viser det seg at store mengder krutt ble levert, men nesten ikke kull. Malmen fra gruva skulle fraktes på vinterføre over Ausetvatnet forbi Skei og ned Langsteindalen til sjøen for utskiping ved Såberget, odden på Steinsvedjan. Der ble malmvekta plassert.

Det er brådypt der slik at båter kunne legge til inntil berget. Her ble det anlagt en trallebane fra lagerplassen ut til kanten av berget slik at lasten kunne tippes ombord. Den 15. mars 1867 kom det første lasset med svovelkis fra Buland Grube ned Grautkleiva til sjøen.
Transporten varte så lenge det var sledeføre. Kjøringen ble betalt etter fremkjørt kvantum. En av malmkjørerne hadde et dags resultat på ca 30 skippund (1 Skippund = ca 160 kg). Med 5-6 hester i drift betydde det at han kunne lesse 800-1000 kg på sleden. Betalingen var mellom kr 2.30 og 2.80 pr tur. Store driftskostnader og lav pris på kisen gjorde at driften stoppet i 1868. Kisen lå forsatt nede ved Langstein.

Det siste møtet i Bulands Grube Interessentskab ble avviklet i 1874, og det ble bestemt å gi den gjenværende kassabeholdningen til den kirkelige fattigpleie. Det ble levert 500 tonn kis de 3 årene Buland Grube var i drift. Gruva ble lenset for vann under 1. verdenskrig, 1914-18, men prisen på svovelkis sank fort under krigen, og slik tok det slutt med de mindre lønnsomme gruvene.

Gruvvegen:
Vegen fra Steinsvedjan-Drogset "Saltvegen"fikk også tilnavnet Gruvvegen. etter mjølkekjøringa tok til.

Kulbunner. Alle kul bunner fra Drogset opp til Bulandet, skal ha sammenheng med de 2 første driftsår av gruva.
3-10B Brattstien 273moh. Klefsåsrunden 740 besøk 25 poeng
Startpunkt/ parkering/ Beskrivelse: Klefsåslia

Besøkspunkt: Grann ved stien

Historie:
Det anbefales å gå opp Brattstien!

Brattstien var samferdsels linje mellom husmannsplassen Lia og Klefsåsen, stien var den snareste og mest brukte leia til Klefsåsen fra bygda helt frem til 1950. Da det ble bygget veg rundt om Bulandet.

Navnet Brattstien trenger ingen nærmere forklaring. Ikke brattere enn at det er ført både hester og krøtter opp og ned langs stien. Og det er båret adskillig tyngre bør ned, se Turmål 4-7D Lilleenget.
:
Vi følger Brattstien fra Skogsveg under kraftlinja opp til Husmannsplassen Lilleenget.
Den nederst 200 meterne valgte vi la ligge grunnet stien er bortgjemt under mengder av nedfalte trær med mange arter av lav, mose, til dels meget sjeldne arter. Men opplevelsen blir ikke mindre av den grunn.

Ta et skritt av gangen, for stien smyger seg sjelfullt oppover –
3-10C 2 Lilleenget 353moh. Klefsåsrunden 754 besøk 25 poeng
Startpunkt/ Parkering: Klefsåslia.
(Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Besøkspunkt: Skiltstolpe Lilleenget.

Historie:
Det er noe drømfylt og malerisk ved stedet, der det ligger solfylt å gløtter utover verden.
Drømmer er en ting, virkeligheten en annen.
.
Stedet var husmannsplass under Klefsåsen. Nybygger var Ola Gunnarsen (Klefsåslien) f 18/9 1813.
Neste bruker Lars Gunnarsen (Klefsåslien) f 4/1 1817, gift 16/2 1846 med Sigrid Gunnarsdtr.
De fikk 10 barn, 5 døde før de ble 2 år, 3 stk. reiste til Amerika.
.
For du som syntes Brattstien var tung å gå, er det noen som har båret tyngre bører en deg ned den vegen ned til bygda…

Siste bruker var Ole Johnsen Fossmarken giftet seg 1874 med Gudlaug Andersdtr Klefsåslien,
Flytta til Fossmarken… Husbletatt ned og flytta til Klefsåsen.
Under folketellinga i 1875 var buskapen 1 ku, 4 sauer, 2 geiter, utsådd 1/tønne blandakorn, ½ Tnr havre, 2 tnr poteter.

I dag er det satt opp en gapahuk av gruneier, som vi skal få benytte. Det blir garantert en populert turmål.
3-10D Klefsås 374moh. -Klefsåsrunden 739 besøk 25 poeng
Startpunkt/ Parkering:
Klefsåslia

Besøkspunkt:
Turmålet henger skiltstolpe i det gamle vegleia midt i «gårdstunet» på gamle Klefsåsen

Historie:
Ved Gjerde, står en minne stein.
Året var 1773. Kona på Klefsåsen hadde vært nede på Bulandsag med mat der mannen og gårdseier John Peder Sundet, jobbet.
Vi kan vel neppe forestille oss vegen oppover fra Bulandsag., der røyksøyla og flame havet steg opp på åsryggen. Det verst tenkelige tanker ble bekreftet, en hus i full fyr, i askehaugen, forkullede beinrester. Barna Gjertrud på 8, Mads 6 og Lars 4år omkom
Hva navnet kommer av?
Gården er først nevn i 1590 skrevet Kleffsås, Klepaas i 1610. 1723 klevås.

Klepaas peker imot ordet «Klepp» Bergknatt/ fjellknatt, eller mannsnavnet Kleppr som betyr det samme.
En annen betydning kan være at navnet er avledet av Keifar/Kleffuen om bruktes om ei bratt bergside hvor det går ein veg (kleiv). Den som går mellom Liasetra- Kikkhåmmåren- Klefsåsen.
3-10E Kikkhåmmåren 339moh. -Klefsåsrunden 747 besøk 25 poeng
Startpunkt/ Parkering: Klefsåslia
Besøkspunkt: Utsiktspunkt.

Historie:
Utsiktspunkt, stoppested, pauseplass for ferdafolk langs den gamle samferdselslinja mellom Skatval/ Stjørdal til levanger og østover. Du som har tatt turmålene Høgsetervollen-Rykkjasvollen-melasvollen, har hvert langs den samme leia tidligere.
3-10F Liasetra 232moh -Klefsåsrunden 749 besøk 25 poeng
Startpunkt/ Parkering : Klefsåslia

Besøkspunkt: Jordkjeller Liasetra.

Historie:
Liasetra ligger vakkert til under Klefsåsen.
Setervoll for Klefsåslia. Brukt frem til....
Seterskjølet står der skakt og skeivt i dag, med vannkilde under..
Fra Liasetra til Klefsåslia følger vi en skogsveg som går i den gamle kløvstien.
3-10G Liaberga Naturreservat 205moh -Klefsåsrunden 731 besøk 25 poeng
Startpunkt/ Parkering:Klefsåslia
( Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Besøkspunkt: Tre på vannsiden av veg.

Historie:
Naturreservatet skjuler en av de største edelløvskogene vi har i regionen.
Edelløvskog er skog med stort innslag av varmekjære løvtrær. Som Ask, alm, hassel og svart or
Edelløvskogen knyttes i mot varmt sommerklima og næringsrik jord.
De norske edelløvskogene er restbiotoper fra en tid med varmere klima da skogtypen hadde større utbredelse. Oppdyrking har ført til betydelig reduksjon av arealer som tidligere hadde edelløvskog.
Edelløvskogene har som oftest et rikt plante og dyreliv, og noen av edelløvskogene er blant de mest artsrike naturtyper. Mange rødliste arter er knyttet til edeløvskog.
Vi har flere navne minner i gårdsnavn og område navn som beskriver tidligere utbredelsen av edelløvskogene i Stjørdal.
3-12 Barkebrødfuru 284moh. Fredet 1812 1037 besøk 50 poeng
Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Besøkspunkt: Ved Barkebrødfuru
Hvor: Hegra – Skjelstadmarka-Bulandsvegen- Tronsdalen

Startpunkt: Tronsdalen - Bulandsvegen

Turbeskrivelse:
Napolionskrigen 1800-1815,hungersnød,barkebrød, et furu til mine om Sult
Kort tur i vakker skoglandskap. I løpet av sommer 2019 vil Kløvsti strekning Klefsåsvollen – Hovassbrua- ryddet skiltet. (blåmerket i 2017)

Gradering: Blå
Lengde: 0,4km tur retur
Stigning:
Skilting:Kjentmann.no
Merking:Blåmerket
Kvalitet:Skogsti, våt, myr

Historie:
Napolionskrigene 1800-1815
Det står ei freda furu fra 1812 ved den gamle kløvstien som går mellom Klefsåsen - Klefsåsvollen og videre mot Rundstavtjønna og Frigård i Markabygda i Skogn.

Stor politiske strategier tatt langt utenfor bygde - og landegrenser utløste store omveltninger i de nordiske landene.
Napoleonskrigene; var en konflikter som utspant seg fra 1800 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.

I de fleste krigsårene fra 1807- 1814 blokkerte orlogsskip samvirket mellom Danmark og Norge, all innførsel av korn til Norge ble stoppet, som førte til stor hungersnød. Det var i perioden 1808-1809 og 12-1813 hungersnøden rammet de verst.
For å berge liv og fylle mage ble det å «kave» innerbarken av diverse treslag, vatne de ut, tørke og male det sammen med korn for å spe ut maten ble en vanlig foreteelse.
Dette treet beskriver SULT. Hungersnød og død.

Tidslinje
1799 Den franske middelhavsflåten blir senket av britene i Abukir-bukten i Egypt
1802 Storbritannia angriper København for å tvinge Danmark-Norge ut av nøytralitetsforbundet
1805 Den fransk-spanske flåten blir ødelagt i sjøslaget ved Trafalgar. Admiral Nelson blir drept og brakt tilbake til England
1806 Russland må akseptere fredsavtale med Napoleon (freden i Tilsit). Frankrike behersker Europas fastland og innfører fastlandsblokaden.
1807 Storbritannia angriper København og henter ut det aller meste av den dansk-norske orlogsflåten
1807 Danmark-Norge blir alliert med Frankrike og tilsluttet fastlandsblokaden
1807 Britiske skip avskjærer samvirket mellom Danmark og Norge og patruljerer leden østover
1808 Krig mellom Danmark-Norge og Sverige
1809 Avtale om våpenstillstand mellom Norge og Sverige
1812 Fransk innfall i Russland og katastrofalt tilbaketog
1813 Napoleon taper slaget ved Leipzig, tilbaketog til Frankrike
1814 Storbritannia, Russland, Østerrike, Prøyssen og Sverige holder seierskonferanse i Kiel
1814 Opprør i Norge mot Kieltraktaten, ny norsk grunnlov utformes på Eidsvoll, og dansk kronprins Christian Fredrik velges til konge i Norge
1814 Svenske tropper kommer hjem, invaderer Norge, våpenstillstand og forhandlinger
1814 Christian Fredrik fratrer, og Carl 13 blir akseptert som felles konge for Norge og Sverige (personalunion) med bibehold av den nye norske konstitusjonen

Turmålet ble gjenfunnet grunnet et bilde som Kåre Skolmli fant på Gjenbrukstorget dater 1936 av O.Richter.
Oppsporet av Malvin Mølnås

Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
3-1B Saltvegen/ Krokbrua 149moh. 1343 besøk 25 poeng
Startpunkt: Langstein – Parkering Rundhaugen Drogset

Besøkspunkt: Vegdele ved Krokbrua

Turbeskrivelse:
Gamle veger, er som vannets veg, meandrer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende i

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Saltets veger; 1637 lensherre Peder Vibe nevner salt, blant de viktigste varer Jemtene brakte med seg fra Levanger marked.
Salt, en nødvendig vare, konservere mat, skinn, holder smøre holdbart. Smør var en av de viktigste handelsvarene, skattebetalingene midlende etter jordbrukets innpass i Norge.

Østersjøen, fattig på salt. Mens Norske havet, Trondheimsfjorden var rik på salt.
De rike navnetradisjonene rundt fjorden; med salt i seg; Saltburåa, Saltbureina, Saltøya osv. forteller om rike saltbrenningstradisjoner. Navn i bekker og elver forteller om fløyte favnved til brenning av salt. Var stor bidrags yter til skogen forsvant.

Saltbrenning rundt fjorden holdt seg til utpå 1800-tallet, lokalt salt var mer urent en det importerte, men langt billigere. Salt har en høy egenverdi, fraktet helst sjøvegen og på sledeføre, men også egnet for kløv, føring av salt har bidratt til utviklingen av ferdselsårene fra kyst til innlandsområdene.
Vegen igjennom Langstein har et mangfold av vegnavn, kalle navn, Trøvegen, Steinvegen, Saltvegen, og Gruvvegen; et navneminne for transport mellom Bulandsgruve og utskipingshavna på Såberget.
Vi er på veg langs engang en av hovedvegen fra nord til sør.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samferdsel -
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2A Løkshåmmår 169moh. magisk utsiktspunkt 1381 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1 Langstein ved Jernbane undergang.
2 Parkering Rundhaugen Drogset
Besøkspunkt: Utsiktspunkt

Turbeskrivelse:
Et magisk sted, å se lyse farge fjordlandskapet. Stien snor seg igjennom en trolsk aldrende skog
Gamle veger, er som vannets veg, meandrerer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Løkshåmmåren; et «med» punkt, siktepunkt for fjordfiskere. Kommer antagelig av Laks; «Lakshåmmåren».
Turen går langs gamle stier til slåttemyrer, stier mellom gårder, husmannsplasser i Langstein og Vuddudalen, meg fortalt ble stien benyttet til tyske streifvakter dagene Tirpitz lå i fjorden.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2B Storslåttmyra / Bombemyra 197moh. 1223 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1 Langstein ved Jernbane undergang.
2 Parkering Rundhaugen Drogset

Besøkspunkt: Bombekrater

Turbeskrivelse:
Et magisk sted, å se lyse farge fjordlandskapet. Stien snor seg igjennom en trolsk aldrende skog
Gamle veger, er som vannets veg, meandrerer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Storslåttmyra som på folkemunne skiftet navn i aprildagen 1942.
Tirpitz lå gjemt i fjorden, en av bombene falt ned på myra, et svært krater ga folkeminnet nytt navn på Storslåttemyra; Bombemyra!

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2C Flysikringspunkt Tirpitz 241moh. 1125 besøk 10 poeng
Startpunkt:
2 Parkering Rundhaugen Drogset
1 Langstein ved Jernbane undergang.

Besøkspunkt:
Flysikringspunkt Tirpits.
Blåmerket frem.

Turbeskrivelse:
Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.

Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
(kommer)

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2D Kutråkket 241moh. Armefelt felttog år 1718-19 1365 besøk 25 poeng
Startpunkt:
2 Parkering Rundhaugen Drogset
1 Langstein ved Jernbane undergang.

Besøkspunkt: Stikryss Hvor «kutråkket» fra Vudduaunet kommer opp

Turbeskrivelse:
Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Armfeldts felttog. Søndag 18 september hadde den svenske armeen kommet frem til like nord for Åsen, hvor det hadde hvile dag. Det var drøyt ei ukes tid siden Våttån på Forbordsfjellet hadde blitt tent.

«Langsteinspass» 19 september 1718 - «Alle slemma vägars sammandrag»
Det så ut til å bli en vakker krystallklar høstdag, armeen satte i marsj nedigjennom Vuddudalen mot Fættenfjorden. Tidlig på ettermiddagen står den første del av armen ved «Langsteinspasset» der den smale landstripe mellom Vuddudalen møtter de steile bergsidene som stuper ned den brådype fjorden.

Ingen hadde ferdes med hest gjennom Lagstein før svenskene kom dit opplyste stiftamtmannen, Iver von Ahenen. Han hadde fartet denne vegen jevnt i sitt embete, som reisende med hest steg de av og reise med ferge mellom Flottbåtskjæret og Færgemannsbukta i Åsen. Vis de ikke tok kløvstien fjellvegene lengre inn.

Norske styrker med Budde hadde anlagt forhugninger ved Langsteinspass, og satt igjen 300 mann til å forsvare den kronglete vegleia. Namdalske Infanterikompani på 160 mann med Kaptein Lund hadde dagene før dratt rundt og fjerne alle båter mellom Skånestange på Levanger og Trondheim slik at ingen båt skulle havne i svenskenes hender.

Informasjonen fra Armfeldt speiderpatruljer var så