Turmål

Eikvelta 531 besøk 1 poeng
Eikvelta ligger i en åslodd som i dag eies av Gjøvik kommune.
Navnet kommer etter gården Eik som lå i hellinga ovenfor Eiktunet mot Bergstoppen.Når de drev med tømmerhogst i åsen, ble tømmeret kjørt sammen i ei tømmervelte som var her. ”Eikvelta”.
Vi har webkamera på Eikvelta som legger ut et nytt bilde hvert kvarter mellom kl. 08.00 - 17.00.
Finstadtoppen 966 besøk 1 poeng
Finstad
Ut i fra navnet å dømme, tyder det på at det var finner som var de første som ryddet her og det var på 1600-tallet. Det skal også ha vært sætrer her. Det vi sikkert vet er at gardene var husmannsplasser under Vildåsen, gnr. 42 i Vardal. Ved folketellingen i 1865 var det fem boplasser her og omkring 70 personer med stort og smått. Det var fire bruk og et hus. Brukene var Nordre-, Midtre-, Søndre- og Nedre Finstad.
De siste som bodde i Nordre Finstad var Maria, Jenny og Arnt Finstad, og i Midtre Finstad var det Ole og Emma Finstad.
Fiskeplassen ved Skumsjøen 262 besøk 1 poeng
Skumsjøen skal ha vært et brukbart fiskevann, men etter at Skumsjøen ble regulert og vannstand betydelig hevet i 1893/94, ble store deler av de store Ballerupmyrene satt under vann. Dette medførte at surhetsgraden i vatnet økte, og det ble dårligere fiske. I dag er det stort sett liten abbor å få.
Gapahuken ved Lauvhødga 335 besøk 1 poeng
Ny gapahuk på oversida av stien.
Johansplass 149 besøk 2 poeng
Ved krysset innenfor Fjortentjern tar du av mot Minnesmerket. (skiløypa mot Dølsætra).
Kolbergsætra 294 besøk 1 poeng
Historien forteller at garden Kolberg nord for Gjøvik leide seter både i 1669 og 1723. Det er sannsynlig at det måtte være her. Setra var stor med båsplass til innpå 25 kyr. Fjøset var bygd på vollen slik at fjøsgolvet var en del av det flate berget.
Det er usikkert hvor lenge garden setret her, men neppe lengre enn til siste halvdel av 1800 – tallet.
Korperuddalen 331 besøk 1 poeng
I området her rundt Allmenningshytta, også kalt Korperudsætra, kan man se tufter etter tre sætre. Går vi over Korperudbekken opp på åsryggen vest for Allmenningshytta kan man se tuftene etter Gammelkorperud.
Den siste bjørnen som skutt i Vestre Totens del av åsen, ble skutt her i Korperudområdet av Stener Syversen Skjellerud.
For øvrig kan nevnes at «Vandreren», som var landskjent fordi han vandret rundt og gjorde innbrudd i over 1000 hytter, endte sine dager her etter at han ødela stygt da han gjorde innbrudd i Allmenningshytta.
Lauvhøgda 379 besøk 1 poeng
En tur til Vestre Totens høyeste topp ligger 722 moh.
Lauvhøgda, eller Løvkampen som det het tidligere gir deg nydelig utsikt langt utover Totens grenser.
Lunnasætra 173 besøk 1 poeng
I en oversikt over sætre i Veståsen i 1761, nevnes Lunna og Sogstad som sætereiere i «Schierdalens ætter».
Lunna og Sogstad måtte flytte sitt sæterbol lenger øst hit opp på høyden etter påtrykk av fogden Dorph. Sætra fikk da navnet Lunnasetra.
Petter Buer har fortalt til Sigmund Kildal at hans far Even Skjellerud (1823-1904) var den siste som høstet Lunnasetervollen, antakelig i 1850-60 åra.
Minnesmerket 154 besøk 2 poeng
Milorg var en landsomfattende militær organisasjon, som bestod av i alt 23 distrikter ved frigjøringen. Distrikt 14.3 var her på innlandet. Gjøvik/Toten-området gikk under benevnelsen D 14.32. Det ble valgt ut dropp-plasser som hver fikk sin særmelding og eget kodenavn.

Dette stedet var en dropp-plass for våpen, ammunisjon og sprengstoff.
Mortensvea 704 besøk 1 poeng
Lerud (gnr. 16) er en matrikkelgard i Vestre Toten, ca. 2 kilometer øst for tettstedet Raufoss. Lerudgardene ligger ved Østvollvegen.
I bokverket Norske Gaardnavne antas det at navnet er en sammensetning av leire («leret Strækning») og rud.
Lerud ble tidlig delt i flere bruk. Folketellinga i 1801 viser fire brukere, i tillegg til en husmann.
Mortensvea var en husmannsplass under bruket Nordgarden Lerud.
Mæhlumsætra 509 besøk 1 poeng
Navnet forteller at det sannsynligvis var storgarden Mæhlum i kirkebygda i Vardal som opprinnelig ryddet seter her.
I 2007 ble det boret etter vann (79m), og det ble satt opp nytt uthus. November 2008 ble deler av Mæhlumsætra åpen for medlemmer av Den Norske Turistforening.
Olavegen 854 besøk 1 poeng
Rasteplassen ligger 950 meter, 12 minutters gange fra parkeringsplassen på Skytebanen.
Rasteplass vest for Sveum 349 besøk 1 poeng
Sveum
På enkelte kart står det Skumlisveom, men de fleste sier i dag Sveum.
I folketellingen 1865 heter det Christopersveen.
I 1865 bodde Olaus Knudsen, gift med Nikoline Olsdatter, og deres datter Anne her. I begynnelsen av 1900-tallet eide kaptein Alf Mjøen og sakfører Leif Castberg fra Gjøvik, eiendommen i fellesskap.
De siste som bodde her var Markus Andreassen Bradal gift med Inga Stenset fra Snertingdal. Markus døde her i 1920-åra. Etterpå har det blitt benyttet som fritidsbolig.
Raulåven 623 besøk 1 poeng
Langs lysløypa Vestrumenga - Grimås. Ca 1 km nord for Malterud
Rognlihaugen 371 besøk 1 poeng
Rognlihaugen eller Sukkestadsetra ble skyldsatt og utskilt fra Kongens Allmening allerede i 1714. Gamle Rognlihaughytta av Alexander Kvale. Mange i rettsapparatet var imot dette, da de mente at når området ble eneeid, kunne det gjerdes inn ”til skade for de andre seterliggerne”. Men skyldsettingen gikk sin gang. Området var ganske så omfattende. Retten utviste følgende grenser:
”Fra setervollen var det et godt musketskudd (ca. 500 m) mot nordvest til Skjærsjøen der Lands, Vardals og Totens eiendommer støter sammen, og som var grense. Så fulgte grensa Skjærsjøelva til rett for sydvestre Rognlikampen og til Kampen. Den ligger sydvest for setra. Fra nordenden av Skjærsjøen gikk grensa mot øst til Rørmyrene og myrdraget som går fra stormyrene like til den førnevnte sydvestre Rognlikampen, som således er markeskille på to sider”.
Skjærsjøhytta 379 besøk 1 poeng
Rognlimarka ble skyldsatt og utskilt fra Kongens allmenning allerede i 1714. Den kom inn under allmenningen først i 1970 etter et makeskifte mellom Vestre Toten kommune, Raufoss Ammunisjonsfabrikker og Toten allmenning lodd nr. 1.
I forbindelse med skogsdrift i Rognlimarka ble det satt opp to skogshytter. De ble kalt for øvre og nedre Rognlihytta. Den nedre hytta sto like inntil vegen Skjellerud, Rørmyra,
Skriverhaugen 75 besøk 2 poeng
Skriverhaugen ligger i Søndre Land og har en høyde over havet på 669 m. Selve Skriverhaugen (høyeste punktet) ligger litt lengere nord og øst for der hvor rasteplassen er plassert. Noen få meter nord for rasteplassen sto det inntil for noen år siden et tårn.
Det sies at navnet Skriverhaugen kommer fra den tiden Land Allmenning ble opprettet rundt 1850 (Sameiestykke). De som gikk opp grensene møttes på Skriverhaugen for der satt skriveren og noterte ned og fordelte åsloddene til de forskjellige gårdene.
Slettumsætra 211 besøk 2 poeng
Slettum, eller Traaset, som er et enda eldre navn på garden, nevnes i 1723 i mattrikelen som leier av sætra.
Om sætra lå her er vel uvisst, men likevel sannsynlig og med at sætra ved utskiftingen i 1840 i iallfall lå på dette stedet.
Slettum var en betydelig gard allerede i 1723 med registrerte 2 hester, 12 fe, 12 sauer og 4 geiter. Så her var det liv og virksomhet i sommermånedene.
Trettrota 339 besøk 1 poeng
Etter at skogen ble hogget ned på Trettrota og at Åsen Miljølag satte opp informasjonstavle, bord og krakker, ble Trettrota et attraktivt turmål. Her kunne man sitte i fred og ro og nyte den fine utsikten og slippe fantasien løs, om hvordan livet hadde vært her den gang da Trettrotsetrene var i drift.
Trollheim 473 besøk 1 poeng
I år 1892, mens skogen sto grov og gammel over Lands- og Vardals åser, fabrikkerte Raufoss fyrstikker. Bestyreren. Nils Frøisland drev ved siden av sin stilling som bestyrer ved fyrstikkfabrikken også en del skogshandel. Han kjøpte et skogstykke på Vardaslåsen, kalt Trehørningen, altså det som nå tilhører Matias Vildåsengen. Dette var foranledningen til at Trollheim ble bygd.
Det ble vedtatt at hytta ikke under noen omstendeligheter skulle låses, men være redningen for hvem som helst som kom utslitt til hytta.
Ulvestua 350 besøk 1 poeng
Her sto husene i Ulvestuen. Det vi vet er at i 1865 bodde Johannes Ulvestuen 50 år gammel her, sammen med sin hustru Ingeborg Olsdatter 50 år og sønnen Lars 17 år. Familien kjøpte senere et bruk i Finstad. Johannes Ulvestuen hadde Ballerupmyrene som sitt viktigste slåtteland. Da Skumsjøen i 1893/94 ble regulert og betydelig hevet, ble store deler av myrene satt under vann. Dette førte blant annet til økt surhetsgrad i vannet, og Skumsjøen ble et dårligere fiskevann og myrene uegnet som slåtteland. Litt nedenfor her hvor husene sto (nærmere vegen) er det en god vannkilde. Denne kilden er kjent for sin gode vannkvalitet. Like vest for hustuftene, på en liten forhøyning i terrenget ligger det ei fangstgrop (ulvegrav). Ei slik ulvegrav ble ofte kalt for ei ulvestue, og derav navnet på boplassen.
Utsikt over Putten 225 besøk 1 poeng
Nordre Bradal er antagelig en gammel gard fra før svartedauen, som besto av et område sammen med Søndre Bradal. Nordre Bradal ble brukt som sæter og ble kaldt Baardal sæter, og er nevnt så tidlig som i 1669, og var da sæter under Seierstad i Østre Toten. Når du kommer inn i Putten, så ligger bruket Putten (i dag heter det Slettum) på høyre side av vegen og opp til venstre har vi bureisningsbruket Nysetslåttsveen (i dag Bjørklund).
Sommeren 1847 kom Lars Olsen Skonhovdhøyden sammen med sin hustru til Putten i V. Toten «for at tage jord i brug». Lars Olsen Skonhovhhøyden f. 1821 d. 1904 kom fra en plass som het Skonhovdhøyden under Skonhovd i Vardal. Han ble selveier og gårdbruker i Putten. Lars Olsen tok navnet Putten etter bruket og ble kalt for Putter’n. Putter’n skal ha vært en hard borger og det går mange historier etter han.
For mer info om Putten henvises til infotavla som er satt opp inne i Putten.
Utsikt over Skumsjøen 178 besøk 1 poeng
Skumsjøen ligger 432 moh.
Navnet Skumsjøen eller Skumr, som Sophus Bugge mener er sjøens opprinnelige navn. Skumr den mørke og dystre sjøen lå igjennom århundrer i kongens allmenning – langt fra lei – i et bølgende skoghav. Sophus Bugge (f. 5/1-1833 – d. 8/7-1907) var norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur.
Vårnessætra 432 besøk 1 poeng
Det er mye sannsynlig at det opprinnelige navnet på setra må ha vært Viga – en foreldet skrivemåte for ”Vika” eller ”Gjøvika”. Her setret også garder stort sett fra ”Vika”- såsom Bondelien, Helgerud og Vårnes. Av andre nevnes også Ånderud og Ås.
På 1800 – tallet ble navnet Vårnessetra mer og mer brukt. Kanskje fordi den garden holdt lengst ut på stedet.
Seterområdet må ha vært nokså omfattende med beitende dyr på de frodige sørvendte setervollene. Sommermånedene har det sikkert vært et yrende liv med bjelleklang og raut og budeier travelt opptatt med å yste og kjerne.
Øgardssætra 165 besøk 2 poeng
Det nevnes seterhavn i utrast til Ødegården (eller Møllereng som gården også er blitt kalt) i 1723. Det er sannsynlig at setra lå her på Vardalsåsen alt da.
For en del år siden var det store vakre setervoller her, men vollen er blitt plantet til med skog. Det har vært flere setre her bl. a. Vestbysetra til gården Vestby, og der den gamle setervegen går ut fra Ødegårdsetra, har vi tuftene etter Bråstadsetra. Dette var setra til Øvre Bråstad, men ble tidlig lagt ned og husene tatt ned.
Ødegårdseter ble i 1873 kjøpt av Børre Lillengen og var den første eiendommen Lillengen eide på Vardalsåsen. Den er fremdeles i familiens eie, og setren har vært i bruk helt fram til andre verdenskrig.