Turmål

1-8 Steinvikholmen Slott 4moh. 1410 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Steinvikholmen.
Besøkspunkt: Bonden, det nord østre tårnet, ved lønutgang.

OBS:
Det er ingen tilknytting "Sti" imellom Steinvikholmen og Håmmårbukta friluftsanlegg.

Turbeskrivelse:
Vakkert sjelfullt kulturhistorisk sted, Norges største bygg fra Norsk middelalder,reformasjonen 1537.
OBS: Tilgjengelig kun ved Fjære-sjø. Bro over til holmen er åpen fra mai til oktober hvert år:

Gradering: Grønn.
Lengde: 0,9km
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Steinvikholm opprinnelige navn skal ha vært Steinn, av norrønt Steinn. Et låneord fra germansk staina-m. sammenstilles med kirkeslavisk Stěna (russisk stená f.) med betydningen «vegg» som kunne betegne en mur i betydningen «innhegning» eller «forskansning, borg». Navnet tyder derfor på at det har ligget en "bygdeborg på holmen" fra gammelt av.

1532-1537:
Sagaen om Steinvikholm e dyster og trist. I noen år var Steinvikholm sentrum for det Norge som ikke ville gi seg inn under Danskeveldet. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for erkebiskopen, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537.
Borgen slottet ble bygd av formannen i det norske riksråd og den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i tiden 1524-32. Nordens første borg, bygd for å forsvares med kanoner, var den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder.
Ingen av de andre norske kongeborgene hadde like mye skyts, 42 større og mindre kanoner, 60 hakebørser, Erkebiskopen måtte ha 100-150 for å betjene eldvåpen
Om Steinvikholm var meget moderne for sin tid, men militær teknologi og strategi i rask endring gjorde det raskt foreldet.
1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len.
1546:
Slottet ble rammet av en brann, og det ble foretatt endel ombygginger.
1563–1570:
Under den nordiske syvårskrigen ble Steinvikholm beleiret og etter hvert oppgitt uten kamp. Lensherren hadde Steinvikholm som representasjonsbolig frem til 1575, da aktiviteten på slottet tilsynelatende opphørte for godt.
Slottet opplevde et betydelig forfall etter 1575, og både bygdefolket og byggherrer utenbygds benyttet det som et steinbrudd fra 1661.

1659:
Blir Claus Ahlenfeldt general i Norge. Hans første militære tiltak i regionen var å bygge Munkholmen, der han gir ordre om å ta stein fra Steinvikholmen.
Historien om erkebiskopens byggverk ble etter hvert glemt, og de fleste forbireisende geografer og historikere fant ruinen uinteressant.

Brennevins historie:
1531 fikk Olav Engelbrektsson tilsendt ei flaske akevitt fra lensherre Eske Bille i Bergen, som skrev " jeg sender edres nåde noget vann. Dete vann er godt mot allehånde krankedom et menneske kan have, både utvendig og innvendig" Dette betegnes som fødselsattesten til norsk brennevin.

På 1700-tallet ble destillering av brennevin utbredt på herregårder i hele landet, men kanskje spesielt i Trøndelag, der hjemmebrenning ble en del av kulturarven.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Ufred & Landevern.
www.Kjentmann.no/
11-7D Litjfjellet 579 moh - Stjørdal sørligste fje 162 besøk 100 poeng
Hva:
Stjørdal sørligste fjell; Litjfjellet 579moh.
Du kan sanke poeng 3 steder på vegen:

En tur som vil sette spor i oss, vakker, variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, stillhet og harmonisk, skogs kjemper, furu-gadder og
vær-slitt gammelskog,

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen
(Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 4,5km 9km tur/retur.
Stigning.200m
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Vandringen er en stillferdig åpenbaring, for litt bortenfor og gjemt ligger Stjørdal sørligste fjell, - den er både lit rund og lun i form og tonesetting.
En frodig fjellgrannskog klamre seg fast i mot toppen. Den ligger der omkranset av et duvende landskap - av grønnklede skogsåser, åpne myrfloer, og i sørvest hever Vennafjellet sin prakt med en hvit kronestein på toppen. Vi har vandret og ser utover et av de mest aktive industri områder i Stjørdal historie...
12-1 Steinmohaugen 40moh. Bergkunst 1003 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Jernbanestasjonen Hell
Besøkspunkt: Veideristningene på Steinmohaugen
Turbeskrivelse:
- møtte med mennesker igjennom kunst - skapt for tusenvis av år siden
Gradering: Grønn.
Lengde: 1,1km
Stigning: 60 m
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Historie:
Steinn, av norrønt Steinn. Et låneord fra germansk staina-m. sammenstilles med kirkeslavisk Stěna (russisk stená f.) med betydningen «vegg» som kunne betegne en mur i betydningen «innhegning» eller «forskansning, borg». Navnet tyder derfor på at det har ligget en "bygdeborg "

I den sørvendte bergflata, skar Steinaldermennesket inn sitt budskap inn for 5-6000 år siden.
Veideristninger ligger som regel på datidens markante landformer, Var helleristniger et kart, vegmerker for de som kom etter?
Skulle de bringe lykke under jakt og fangst. Eller var det utrykke for et åndelig behov.
Det er et vakkert møte med mennesker igjennom kunst - skapt for tusenvis av år siden.
Ansvarlig: Stiklestad Museum avd Værnes.

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
www.Kjentmann.no/
12-2A Tønsåsen (Vederistninger) 49moh. 2196 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkering Lånke oppvekstsenter/ skole.
Besøkspunkt: Tønsåsen batteri, ved flaggstang.
Turbeskrivelse Tønsås – runden 2,0km
Et markant innholdsrik landemerke ved skole og idrettsanlegg i Lånke. Bergkunst, festningsanlegg, klatrefelt gode turstier.
Gradering: Grønn.
Lengde: 2km.
Stigning: 40m.
Skilting: ja
Merking: ja
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.o
Historie:
For 6000 år siden sto havet ca. 40 meter høyere enn i dag. Tønsåsen dannet en øy, halvøy i den grunne fjordbukta. På bergflatene på sørsiden finner vi veidemannens ristninger, bilder av fisker, sjøfugler, hval (spekkhoggere) og dyr som ikke kan identifiseres, slags fabeldyr, forkroppen av en hval, bakdelen av en elg. En figur viser en fugl hvor kropps organene er riset inn, fra nebbet, gjennom krås og magesekk til endetarm. Livshjulet og en mann med erigert penis, med en markant strek over hode, er det sjamanen som bærer maske, en åndelig fører, en seremonielt sted?

Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Magiske berg.
www.Kjentmann.no/
12-4A Reppasleire-Færgemannsenget 2moh. 1145 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Tønsåsen. Lånke skole.
Det skal ikke kjøres ned mot Reppasleiret.

Besøkspunkt:
Færgemannsenget og minnesmerket, fly ulykke 11. november 1955.

Turbeskrivelse:
Turen går langs gårdveg og landbruksveg ned til Stjørdalselvenas bredder, i et relativt «ungt» kulturlandskap. På turen møter du Samferdselshistorie, «Natur katastrofer», krigshistorie, handelhistorie, utvandringshistorie og et naturreservat.
Gradering: Grønn.
Lengde: 2km tur retur
Stigning:
Skilting: ingen
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, Landbruksveg
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Minnesmerket:
Per Matheson Brun som krasjlander og omkom her Kl. 11.01 11 november 1955 med en Thunderjet F84 G (reg-MU-T/338 skvadronen
Reppasleiret Naturreservat:
Oppgave å bevare et av de største restbestander av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva.

Reppasleiret naturreservat er sterkt kulturpåvirket, området inneholder spor fra Tysk forsvarsanlegg / luftvernstillinger fra 2 verdenskrig.
Området innehar i dag et av de største restbestandene av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva og er et godt eksempel på skogtypen. Elvekanten er ikke forbygd. Feltsjiktet er nokså artsfattig, og domineres av mjødurt, bringebær og humleblom.
Reservatet har store tettheter av hekkende spurver og hekkefugl faunaen innbefatter arter som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. En større flom dam sentralt i området er en viktig lokalitet for småsalamander og sjeldne vannkalver og øyenstikkere.

Navnet Færgemannsenget

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
12-4B Reppasleiret - Hansøra -Huus 1069 besøk 15 poeng
Startpunkt:
Tønsåsen. Lånke skole.
Det skal ikke kjøres ned mot Reppasleiret.

Besøkspunkt: Hansøra ved Huus

Turbeskrivelse:
Turen går langs gårdveg og landbruksveg ned til Stjørdalselvens bredder, i et relativt «ungt» kulturlandskap. På turen møter du Samferdselshistorie, «Natur katastrofer», krigshistorie, handelshistorie, utvandringshistorie og et Naturreservat. Hoder på stake.
Gradering: Grønn.
Lengde: 3,2km tur, retur
Stigning:
Skilting: ingen
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, Landbruksveg
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Bildeilustrasjon : Utdrag fra bilden Ferge Vrengen.

Historie:
Sandferhus - Huus og Færgemannsenget; navneminne om samferdselsknutepunkt siden vikingetid?.

Fergetrafikk over Stjørdalselva går så langt tilbake i tid som historien kan spores. Både Frostatingloven (ca. 900) og Landloven (1274) har bestemmelser om ferdsel over elvene.
I landloven heter det om hovedveger som går over store elver der det ikke kan bygges bru: «… da skal den ansette fergemann, som eier den nærmeste gård». Man vet ikke akkurat når fergestedet ble flyttet ned til Sandferhus.

Sandferhus:
Navnet av oldnorske ordet Sundfarerhus «ferjemannens hus» døde ut i det norske språket i slutten på 1400 tallet. Det forteller oss at stedet kanskje har vært samferdselsknutepunkt helt siden vikingetid.
1660 fikk stedet rettigheter som gjestgiveri, og fast skysstasjon med plikt til å holde friske hester for skysskifte.
Midt 1700-tallet, var William Wessel, nevø av Tordenskiold, eier av stedet. Sandferhus var da også Tingsted for dalføret, ga stedet enda tyngde som sentrum.
Etter at Norge fikk regelmessig postgang ble postmottaket flyttet fra Prestegården til Sandferhus.

Dagliglivet på fergestedet var fylt av ferdsel og virke.
Her møttes bymann og bonde til varebytte og kjøpslåing.
Farende håndverkere snakket gebrokkent på alskens tungemål.
Embetsmenn og øvrighet røkte sine langpiper i storstua før de drog videre.
Særlig stor ble oppbudet når konger eller prinsesser av blod tokk opphold på gjestgiveriet, før de ble satt over elva i oppstasete ferger. I mange tiår gikk det frasagn om Karl Johans store middag på Sandferhus i 1835.

Etter henrettelser på Langøra ble hodene satt på staker ved fergestedet. De blodige hoder skulle minne folket om de bitre ord: Syndens sold er døden!
*
Fergingen:
Var ofte en prøvelse for de reisende, lange ventetider i all slags vær. Det var ingen plikt å ferge ved nattens tid.
Det finnes mange klager både over seindrektighet og «fuldskap» blant ferge drengene.

Huus – Uthuus:
Navnet Huus betyr; Husrom for ferdafolk:
De var i området her ved jernbanebrua at brygger, overnattingsted og Skjenkested lå før jordraset ødela området og ferjestedet ble lagt til Hell hvor vi finner igjen Fergemannstua og Gammelkaret til fergeleiet. Nye vegtraseer over Gjevingåsen ble til. (se turmål Vegmiljø Gjevingåsen).

Det var også i dette området man skulle bygge bru over Stjørdalselva.
I oktober 1807 løsnet et stort leirras oppe ved gården Stuberg, Lillemo og Rødde og elveløpet forandret seg.

Uthus Handelsted:
Peder Jensen Nordbye fra Selbu slo seg ned som handelsmann ved Nordre Hell. Gift med Mali Larsdater Elvermoen, fikk 5 barn 2 døde som spedbarn.
Da Mali døde, giftet Peder seg med Iver-Anna Larsdatter Elvermoen, søstera til første kone Mali.
De fikk 6 barn. 2 barn av først ekteskapet, 4 fra det andre emigrerte til Amerika i slutten av 1800-tallet.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
13A-1B Nessiaunet "allmannavegen Bjørdalen" 2028 besøk 10 poeng
Startpunkt:
1:Hognesaunet Barneskole.
2: Berg «Grustaket»

Besøkspunkt: Bergkunst / rettersted Nessiaunet

Turbeskrivelse « Allmannavegen over Bjørdalen»:
Turen går i trassen til den historiske ferdselsvegen over Bjørdalen.
Langs skogsveger, gruset sti og skogsti.
På vegen blir du kjent en av de mest benyttede hovedvegene mellom øvre og nedre Stjørdal.
På vegen passeres Gravhauger, ting plass, hulveg, helleristninger, rettersted, gamle boplasser.
Langs sørsiden av skogsvegen ser du den gamle hulvegen opp fra Berg til Nessiaunet.
fra Grida følger du fotefarene inn i historien lans gamle vegen …

Gradering: Blå.
Lengde: 2,7km Haraldreina skole-Berg
Stigning:
Skilting: Nei, lett å finne
Merking: Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Folk i bronsealder delte en religiøs fortelling, ei myte om at sola krysser den blå himmelhvelvet trukket av et skip eller en hest. De levde som bønder, bodde fast på gårder og dyrket bygg, drev, jakt, fiske og fangst, samlet spiselige vekster. De hadde husdyr som geit, sau, storfe og etter hvert hest.
Klær av ull og skinn, redskaper av stein, bein og tre.
Handlet til seg bronse fra sentral Europa som ble benyttet til finere våpen, barberkniver, pinsetter, nålehus og smykker. Pelsverk var et viktig byttemiddel for å skaffe seg det edle metallet fra sør.
For å lykkes trengte de at naturen var gavmild og forutsigbarhet … tanker, tro og ritualer banket inn bergflata for 3500-4000 år siden.
Her i Stjørdal ser det ut til at hver gårds besetning hadde sine hellige berg liggende ved gården.
Det er stor grunn til å tro at de store morrene flatene sør, sørvest for helleristningene allerede dyrket i bronsealder.
I Stjørdal finnes ca. 120 steder med Bergkunst. Beliggende i små klynger med avstand på 2-3 km. Laget og brukt av folk «klaner» familiegrupper i nærheten.
Her finnes 700 figurer. De fleste er skålgroper, men også solskive, båt og hester. Ristingene her var de første som ble gjenfunnet rundt i midt Skandinavia rundt 1860-tallet.
*
«Allmannavegen» ser du som ei grop i landskapet mellom Infotavle og Helleristningene.
*
Retterstedet på Nessiaunet lå oppe på kollen ovenfor Helleristningene.
Skredder Tommi Pedersen ble henrettet, halshugd med sverd på grunn av kjetteri i 1590 med moder og datter med mer. Han endte sine dager oppe på haugen, Hode satt på stake til skrekk og advarsel for de vegfarende som passerte.
I kongsbrev fra 1592 "haver forbrutt liv og gods for kjetteri og etterlater seg nogen gamle klæder, gamle kjør, får og geder, så all allehånde gammel boskap, kobber og tin, alt vurdert for 70 daler. Kongen gir beskjedd om at dette skal selges og pengene brukes til å reparere muren til domkirken, I vigsla jord kom ikke Tomis, men en del av selve domkirka har han finansiert.
*
Nessiaunet:
i 1828 ble stedet tatt i bruk som husmannsplass under Ystines.
Kun bodd av en familie. Lagt ned før 1865.
Nessiaunet tilhørte tidligere en del av gården Berg (Berrig lokal uttale). Tradisjonen forteller at den ble gitt bort i bryllupsgave når sønnen på Berg kjøpte Ystines 1797.

Sagnet, forteller det var her «Bondehøvdingen» hadde sin «kongsgård» Berri.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
13A-1C Bjørdalen "Allmannavegen Bjørdalen" 3003 besøk 15 poeng
Startpunkt:
1:Hognesaunet Barneskole.
2: Berg «Grustaket»

Besøkspunkt: Bjørdalen ved «allmannavegen over Bjørdalen»

Turbeskrivelse « Allmannavegen over Bjørdalen»:
Turen går i trassen til den historiske ferdselsvegen over Bjørdalen.
Langs skogsveger, gruset sti og skogsti.
På vegen blir du kjent en av de mest benyttede hovedvegene mellom øvre og nedre Stjørdal.
På vegen passeres Gravhauger, ting plass, hulveg, helleristninger, rettersted, gamle boplasser.
Langs sørsiden av skogsvegen ser du den gamle hulvegen opp fra Berg til Nessiaunet.
fra Grida følger du fotefarene inn i historien lans gamle vegen …

Gradering: Blå.
Lengde: 2,7km Haraldreina skole-Berg
Stigning:
Skilting: Nei, lett å finne.
Merking: Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Husmannsplass under Berg (Berri) I bruk fra 1660, lagt øde i 1910.
I folkefortellingen 1900 bor det 2 personer her. Enka Dorthea Nilsdatter f.1829. «Uten erverv i egen stue» og sønnen Johan Iversen f. 1868 dagarbeider hos gårdeier Berg. Mora døde flyttet han ned til gården hvor han var til han døde i 1937.
Sagnet forteller at det var her i Harald Hårfagres til at «kong» bondehøvding Børge holdt til.
*
Mønnichovens felttog 1612:
Kalmarkrigen var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 1611-1613.
Svenske kongen Karl IX, hadde lid nederlag mot Danmark-Norge i 1611.
Gjorde avtaler med leiesoldater for å fortsette krigen.
Oberst Johan van Mønnichhoven kom seilende inn Trondheimsfjorden 19 juli (Se turmål 1-2A og 1-2B Viklandet.

I Bjørdalen hadde 120 dårlig trente og dårlig bevæpnet bønder forskanset seg. Var dårlig rustet til å møte 800hundre veltrente leiesoldater ...
At bøndene rømte ble en kostbar affære for Stjørdal bønder i ettertid ...

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
14-2 Monsberga Friluftsområde 40moh 10571 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
Sandskogen trimrunde.
Vi besøker Cæsar Grossbatterie i Monsberga mitt i hjerte av Stjørdal.
I dag blitt til et vel utnyttet friluftsområde.
Vi tar deller Trim-runden i Sandskogan - Monsberga.

Utgangspunkt: Svømmehallen/
Postplassering: Ved benken på Sørøstlige Flakstilling(
Meter over havet:40

Gradering: Grønn
Lengde:Trim-runden 2,8km
Stigning.
Skilting: Ja (Trim-runden)
Merking: Ingen
Kvalitet: Vei, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ??

Historie:
Monsberga var det mest omfattende anleggsarbeidet når det gjaldt luftvernstillinger i Stjørdal under 2. verdenskrigen. Tyskerne ga navnet Cæsar-Grossbatterie. Anlegget besto av 12 store 88 millimeter luftvernkanoner "Flak" (Flug Abwehr Kanone). Hver kanon hadde en besetting på 5 personer. Fakkbatteriet på Kongshaugen i same størrelse var betjent med 150 mann fult oppsatt. Under Monsberga lå en bestialsk fangeleir, men det er enn annen historie.
14-3 Sutterøyberget 58moh - Topptur 2194 besøk 10 poeng
Startpunkt: Molovika
Besøkspunkt: Toppen på Sutterøyberget
Turbeskrivelse:
Skogsås ved Stjørdal vakre bade området Storvika,. Turen går langs skogstier.
Nydlig utsikt over Tangen og Stjørdal fra toppen.

Gradering: Blå.
Lengde: 1,1km
Stigning: 58m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Sutterøy av; «Sutter» dannet fra gno. «Sutr» for søle, mudder slam, viser til området rundt den tidligere øya var omringet av sølete området ved fjære sjø. Navnet kan også komme fra «Sύttari» en håndverker/ husmann som bodde her ute og drev som skomaker/ garver.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-2C Strukbakken "Forbordsfjellrunden 9,8km" 1353 besøk 30 poeng
Startpunkt: Fjellset på Forbordlien.

Besøkspunkt: Toppen av Strukkbakken

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag. Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.

Gradering: Blå. Forbordsfjell runden (rød)
Lengde: 9,8km
Stigning:
Skilting: ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Stukkbakken/ Lundkneppet navneminne fra gammel ferdselsåra som gikk fra Forbord - Forbordsvollen – Langstein osv, ses bitvis som hulveg, på begge sider.
Navnet lundkneppet gjenfinner vi mange steder i Stjørdalsregionen, et vegnavn som forteller om bratte kneiker og bakker hvor de måtte lesse av sleden, for at heten skulle greie å trekke laset opp

Fra Lundkneppet ved Struka følger deler av den 47km lange vandre ruta "HighFive" mellom Åsen jernbanestasjon og Stjørdal jernbanestasjon.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/

Forbordfjell - runden 9,8km
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
2-2D Forbordsvollen 408moh "Forbordfjell-runden 9, 1035 besøk 50 poeng
"Forbordfjellrunden 9,8km"

Startpunkt:
Fjellset /Forbordlien kan du følge flere historiske vegfár.

Besøkspunkt:
Forbordsvollen 409moh
(åpen fjellhytte 2 senger, 4 soveplasser, gasskomfyr/ vedfyring)

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag.
Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.


Gradering: Blå. 9,8km Forbordsfjellrunden (rød)
Lengde:
Stigning:
Skilting: Skiltet ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Turen går langs kløvsti til Forbordsvollen.
Setervoll for Forbord gårdene, var svært utsatt for rovdyr, bjørn og ulv.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-2E Slættskardet 477moh. "Forbordfjell runden 9,8 463 besøk 60 poeng
«Forbordfjell runden 9,8km

Startpunkt: Fjellset - Forbordlia

Besøkspunkt: Sti kryss

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «Trail oF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag.
Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.



Gradering: Blå. (Forbordfjell runden rød)
Lengde: 9,8km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi befinner oss langs kløvsti. Navnet Slættskardet forteller om myrer som ble brukt til slåttemyrer, livgivende gras produksjon for gårdene. Historien ser ut til å ha glemt hvem som slå myrene, navn på myr stakene osv.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Mellom Tjyvleet og Middelalderkirka Fram IL.

www.Kjentmann.no/
(Forbordfjell-runden 9,8km)
Beskrivelse: Turguide1 ExploreStjørdal
2-3E Rammeldalsvollhøgda 556moh. "Forbordfjell run 444 besøk 40 poeng
«Forbordfjell runden 9,8km

Startpunkt: Fjellset - Forbordlia

Besøkspunkt: Sti kryss

Turbeskrivelse:
Turen er en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag. Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.

Gradering: Blå. (Forbordfjell runden rød).
Lengde: 9,8km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Rammeldalsvollen ligger rett sør for utsiktspunktet, ved Fjellvegen til Forbordvollen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Mellom Tjyvleet og Middelalderkirka Fram IL.

www.Kjentmann.no/
(Forbordfjell-runden 9,8km)
Beskrivelse: Turguide1 ExploreStjørdal
2-4A Kamleie (Kullmile)240moh. 905 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Skatval kirke.
Bergskaret, Fjellvegen Forbordsfjellet
Fjellset Forbordlia.

Besøkspunkt: Kamleie, Kullmile siden av sti.

Turbeskrivelse:
Våttåstien, turen følger i sporene til vete vaktens sti opp fra gården Forbord til Våttåstuggu og Våttån på Forbordsfjellet. Mye brukt trimtur, bratt, best å gå opp, gå vegen ned.
Turen er også en del av 9,8km Forbordfjell runden.

Forbordfjell-runden 9,8km med start fra Fjellset Forbord.
Turmålet er også turmål på Forbordsfjell runden. 9,8 km lang rundtur rundt Forbordsfjellet.
hvor du følger gamle vegleier, besøker husmannsplasser, kirketomt, torvmyrer, Armfeldt historie, får storslått utsikt over Trøndelag og Trondheimsfjorden fra sentrale våttåfjell Forbordsfjellet 590moh.

Gradering: Blå.
Lengde:
Skatval kirke 3,6km
Bergskaret 2,2km

Stigning: ca 490m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Her på Kamleiet, antagelig av Kamleet, grind i gjerde.
Her ved skiltstolpen, kommer Våttåstien opp fra Forbordsgården, gikk videre rett opp til kammen.
Vi følger skogsvegen opp til Kammen, hvor vi følger Våttåstien opp til toppen.
Turmålet henger ved en Kullmile av middelalder typen, ligger som en liten grop på østsiden av stien.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-4B Våttåstuggu 440moh. - et sted på vegen 808 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Skatval kirke.
Bergskaret, Fjellvegen Forbordsfjellet
(Fjellset- Forbordlia 9,8km Forbordfjellrunden).

Besøkspunkt: Våttåstuggu, ligger ved stedet Våttåstuggu lå.
Turbeskrivelse:
Våttåstien, turen følger i sporene til vete vaktens sti opp fra gården Forbord til Våttåstuggu og Våttån på Forbordsfjellet. Mye brukt trimtur, bratt, best å gå opp, gå vegen ned.

Forbordfjell-runden 9,8km med start fra Fjellset Forbord.
Turmålet er også turmål på Forbordsfjell runden. 9,8 km lang rundtur rundt Forbordsfjellet.
hvor du følger gamle vegleier, besøker husmannsplasser, kirketomt, torvmyrer, Armfeldt historie, får storslått utsikt over Trøndelag og Trondheimsfjorden fra sentrale Våttåfjell Forbordsfjellet 590moh.
Turen er også en del av 9,8km Forbordfjell runden.

Gradering: Blå.
Lengde:
Skatval kirke 3,6km
Bergskaret 2,2km

Stigning: ca 490m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Våttåvaktas sti gikk fra Østre Forbord og gikk i sikk- sakk rett opp til toppen.
Våttustua var 3 og 5 alen, dvs ca. 1,8X 3m, så høy at en mann kunne stå oppreist under mønsåsen, en liten dør i østre tverrveg og en utkikksglugge i hver av de andre veggene.
I Trane tiden 1850-51 tok husmenn og dro hjem både Våttåstuggu og Våttån med spikk til ved.
Den tid var all skog uthugd på Allmenningene på Skatval.
Stedsnavnet Forbord: betyr gården/stedet som ligger på randen framfor noe "Fjellet".
*
Alen er et gammelt lengdemål som i Norge tilsvarer 0,6275 meter.
Tre alner er en famn.
To fot er ei alen. Ordet «alen» kjem frå norrønt alin, ǫln og tyder opprinnelig underarm.
I mellomalderen og fram til 1. mai 1683 utgjorde ei sjællandsk alen ca. 63,256 cm.
I 1541 bestemte kongen at sjællansk alen skulle gjøres gjeldende i heile Danmark-Norge og frå 1615 var dette det eneste lovlige alen ved kjøp og sal. Det hindra likevel ikke folk i å bruka andre alen lokalt, så lengdemålet alen har variert mye i Danmark-Norge.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-4C Forbordsfjellet 586moh Våttån 1369 besøk 20 poeng
Turmål 2-4C Forbordfjellet Våttån 590moh. Panoramabilde over Trøndelag
Våttåstien
«Forbordfjell runden 9,8km

Startpunkt:
Våttåstien, Parkeringsplass Bergskaret.
Forbordfjellet rundt, Fjellset - Forbordlia

Besøkspunkt: skilt stolpe på toppen
Turbeskrivelse:
Forbordfjellet byr på Panoramabilde over Trøndelag.
Turen er også en del av den 9,8 km lange Forbordfjell-runden og vandringsleden «TrailOF High-Five».
Mangfoldig og rikt natur og kulturhistorisk landskap, streker seg fra kulturlandskap nede i bygda oppover i skogs og myr til fjell landskap med dundrende utsikt over Trøndelag.
Turen går langs skogsveger, stier, kløvstier.

Gradering: Blå.
Lengde: Rundtur Våttåstien-fjellvegen 5,2km
Forbordfjelle runden 9,8km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
”Den eldste varde havde været bygget opfor Svartberget, der Skatvals og Forbords skille¬merke går op. Senere i tiden blev den flyttet til nordvestre pynt på fjeldet for des bedre at sees over Indherred. Der var opsat, om¬muret en 12 a’ 15 alen høi stok, gjennemboret med to pinder i kryds ca 8 alen nedenfra. Så var der reist 10 a’ 12 alen lange stenger rundt stolpene, omgjort utvendig med en steinur. Innvendig ble da etslags teltrum, som var fylt med smahugget spiik-furrurødder. Udenfra lå flere læs spiik i en bråt. Vagtstuen, om¬trent 3 og 5 alen, var så høi at en mand kunde stå opreist under mønsåsen, en liden dør i østre tverveg og en utkigsglugge i hver av de andre vegge. Varden blæste overende i en storm sist i I840-årene, og i ”Thranetiden” 1850-51 tog husmændene og drog hjem til brænde både Våttån, Våttåstuggu og spikje.”

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Mellom Tjyvleet og Middelalderkirka Fram IL.

Foto: Geir Horndalen
www.Kjentmann.no/
2-7A Østerkleiva 133moh 553 besøk 10 poeng
Stengt for året
Startpunkt: Steinbruddet Holan

Besøkspunkt: Fossen i Østerkleiva
Turmålet finner du i enden av stien mellom fosser.

Turbeskrivelse:
Turen kan gåes som rundtur opp og ned til Skulplassen og Utsiktspunktet, benken på Holberga.

Det er 2 veger opp til Skulplassen i Holberga, denne beskriver den historiske vegen opp Østerkleiva.

Vegen/ stien opp Østerkleiva er ikke ryddet, merket eller skiltet. Du må selv være Stifinner, den er ganske lett å finne og føle. Lek deg frem.

For deg som ønsker følge den lette vegen opp:
se Turmål 2-7B Skulplassen, Følg skilt til Gammelvollen fra Steinbruddet.

Østerkleiva, Østervegen er den gamle vegen, snor seg fra Holan Skatval og østover så langt du vil gå.
Du møter den mange ganger på din veg med Kjentmann og Explore Stjørdal i forskjellig drakt og betegnelser. Bla. Høbergstien, og andre betegnelser som for lengst er borte og ut av bruk.

Vegen er lett å spore, til tider dypt skåret ned i landskapet, meandrer frem i ulende, den beineste letteste leia, herfra og dit den skulle? Danner en dypeste hulveger i Stjørdal regionen. Den førte krøtter og dyr til setra, på Holfjellet og heilt inne ved Skogn Grønningen, ved og brenntorv, tømmer, slåttehøy. Barføtte seterjenter og gjetergutter, kvinner med sid skjørt, tunglasstet hester med tømmer hat tassa her i generasjoner. Gamle ferdselsveger er vår rikeste kulturarv, gir oss de samme direkte tilbakemelding som de som gikk den før oss.
Nå blir det ditt eventyr å prøve og følge den opp til Skoleplassen:

OBS:
Finne turmålet, det henger igjen post der.
Gå heilt øst i steinbruddet, følge vegen oppover.
Når bakkene starter gå ca. 200, (Ca. 30 meter før du krysser Raudhåmmårbekken )må du ta ned lia langs gammelvegen.

I den markerte svingen tar du inn mellom fossefallene. Hvor turmålet ligger.
Turmålet henger under fossen. Gå samme veg opp igjen.
Forsett oppover, der skogsveg svinger opp mot venstre går du rettfrem over bekken, litt tett skog skjuler vegen. Følge stien oppover til du møter 3 dyp hulveger, enklest å følge den i midten.
Gå deretter rett over skogsveg videre oppover en liten sti til ei slette.
Gammel vegen går opp i bekkekløft, prøv å følge spor opp til Skogsveg og hulvegen til turmål 2-7B Skulplassen.

Gradering: Eventyr-oppdalgelsesferd
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen
Merking: Ingen
Kvalitet: Eventyr oppdagelsesferd
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Skulplassen, husmannsplass under Hollan.


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-7B Skulplassen 757 besøk 50 poeng
Stengt for året.
Startpunkt: Steinbruddet Holberga.
(utgangspunktet blir kun åpen i kor tid) flyttes til fjellvegen i løpet av sommeren.)

Besøkspunkt: Skulplassen

Turbeskrivelse:
Det er 2 veger opp til Skulplassen i Holberga:
Denne følger alt. 2 Skogsvegen. Følg skilt til Gammelvollen.

1: Ønsker du å følge gammelvegen opp Østerkleiva, Historiske vegen se turmål 2-7A

Turen går jevnt og trutt oppover – oppover, snor seg opp steinur og under berghåmmåre, under sprutende fossefall. Vi besøker Skulplassen, og utsiktspunktet på Holberga.

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning: Bratt
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Rød og Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Skulplassen, "Beirget" husmannsplass under Hollan Øvre.
Om det var utsikten som gjorde at Peder Toleifsen, fra Rendalen, slo seg ned på Skulplassen vites ikke.
Stjørdal flotteste utsiktstomt hadde han, solfylt og tidlig bart var det her.

I folketellingen 1801 står Peder Tollevsen oppført som “husmann med jord”, under gården Holan øver.
Han var skolemester i Skatval sogn og kjent som en dyktig lærer.

Han og kona Kirsti bodde her fra 1790 til 1810. Kona begravet på Skatval i 1810, når han ble enke mann og flyttet tilbake til Rendalen.
Sønnen deres, Torleiv, ble skolmester i 1801, bode på plassen Liaåsen i Vassbygda.

Hustuftene på Skulplassen finner du på ca. 10 inne på den lille flata. med sti tråkk ned til bekken og vannkilden.
*
Rett under Skulplassen finner du Holberget kalkbrudd.
Man vet ikke mye om de første driftsårene i Holberget, allerede 1774 omtaler Gerhard Schønning Midtbroen gård og teglverket med kalksteinsbrenning ved verket.
Kalkbruddet i Holberget hadde sin største utstrekning på nesten 1 km, 40 meter høyt. Kalklaget fra urhavet i ordovicium har en tykkelse 25-30meter, ed et kalkinnhold på 98%.

Vis forsiktighet:
Forsiktig vis du tar vegen ned og nyer utsikten utover Stjørdal og kalkbruddet. Løst på kanten.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-7C Holberga Utsiktspunkt 343moh. 726 besøk 20 poeng
Stengt
Startpunkt: Steinbruddet Holberga.
(Dette utgangspunktet blir kun åpen i kor tid) flyttes til fjellvegen i løpet av sommeren.)

Besøkspunkt: Utsiktspunkt /Benk Holberga

Turbeskrivelse:
Det er 2 veger opp til Skulplassen i Holberga:
Denne følger alt. 2 Skogsvegen. Følg skilt til Gammelvollen.

1: Ønsker du å følge gammelvegen opp Østerkleiva, Historiske vegen se turmål 2-7A

Turen går jevnt og trutt oppover – oppover, snor seg opp steinur og under berghåmmåre, under sprutende fossefall. Vi besøker Skulplassen, og utsiktspunktet på Holberga.

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning: Bratt
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Rød og Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Utsiktspunkt utover Stjørdal.

Midt mellom her og Skulplassen tok gamle vegn opp, du ser den oppmuret kant ved vegen du går. Den gikk til Gammelvollen, Holvollen, Øver og Nerbuan- Borås - Skjelstadmarka-Rådalen- Skong Grønningen osv osv


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2-9A Tjønnmyrløfte 270moh - et sted på vegen 496 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
Tjønnmyrløftet, den første virkelig bratte kneika langs den berykta Frustien.

Postplassering: i Starten på Tjønnmyrløfta
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 1,3km 2,6km tur/retur
Stigning: 150m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Du har hørt om Asbjørnsen - folkeeventyr fortelleren.
Asbjørnsen var forstmann, ansvarlig for statsallmenningene i Stjørdal, opptatt av de gode historiene.
Stedsnavn,er historier, fortalte kart, ment for å skape felles minne og hukommelse og geografisk rom og steder for etterkommerne.

Asbjørnsen ga Kjentmann kjentmann muligheten å gjenfortelle stedsnavn som var ute av bruk på Holfjellet.
Stedsnavnet med "løfta" har vi mange av i Stjørdal.
Forteller om et bratt kneiker og sted, hvor man brukte å sleppe"renne ned" tømmer, høy og andre last som tålte påkjenningene ... for det var for bratt å kjøre med hest eller slepe de ned.
2-9B Frustien 358moh - et sted på vegen 483 besøk 40 poeng
Hva:
Frustien innbyr til gledelig motstand og adspredelse i hvert steg ... Et møte med historien til Kjøpmanns gata og eventyrfortellere Asbjørnsen...

Postplassering: Toppen av Frusti kleiva
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 1,9km 3,8 km tur/retur
Stigning: 300m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Frustien - ble ikke skapt for glede og adspredelse, den var beryktet og strabasiøs for folk i arbeid ...

Den var en del av en historiske sporlinje, som streker sine minner langt tilbake i tid igjennom stjørdal...
Fra Værnesgård og kirke " gården på det rolige neset" - Husbyn " overnatting for ferdafolk" - Husbykleiva "Brattekleiva før Hjelseng" Hjelseng "av Hjalmar, gården som ligger ved berget som ligner på høystakk" brua nede i Skulbørstad "skjulberget" så opp Frustien og møte med den berømte Høgbergstien -

Folke eventyrfortelleren Asbjørnsen jobbet i Stjørdal som forstmann, "skogforvalter" midt på 1800-tallet. Han forteller om raserte skoger, som førte til forbud mot hogst,beitedyr og henting av ved....
Asbjørnsen noterte flittig ned stedsnavn, og små historier ...
slik har Kjentmann kunne gjenfortelle stedsnavn på kart og tekster til dere turgåere i dag.

Stier, vegfar blir ikke skapt i unøde, det har alltid en misjon.
Frustien, var en del av et samferdsels nettverk. Nord- sør -øst -vest...
Den var også en del av nødvendigheten for de næringsdrivende i Kjøpmannsgata. Bakere, slaktere og andre næringsdrivende var avhenging av brensel til å varme vann og bake brød ...fra 1800-tallet og lagt til 1940 var det mange som fikk varmen fra myra her oppe på Holfjellet.
Myrtakene ligger jevn på alle myrer.
Frustien, var vegen hjem med tørket torv til brensel.....om du synes vegen er bratt å tung, så skal de tenke over at du trekker ikke på noe slede dypsnøen opp bakkene, heller ikke drar du på et tungt lass ned bakkene...

Det har vært litt forvirring om begrepene Frustien og Fjellstien.
I flere grensebeskrivelser fortelles det at stien fra Vassbygda heter Frustien og Fjellstien kom fra Holan. Fra der stiene møttes, heter stien Fjellstien helt til Holvollen. Hvor de knyttes sammen Høgbergstien som går ned Hansken og videre....det er en ny historie på vegen en annen gang
2-9C Holvollen 399moh - et sted på vegen 554 besøk 60 poeng
Postplassering:Skiltstolpe Kjentmann

Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia

Gradering: Blå
Lengde: 2,5km 5,0 km tur/retur
Stigning: ca 350m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Holangårdene hadde fra gammelt av flere setervoller oppe på Holbergan. Eldste er gammelvollen som var en tidlig vårvoll. Litt lengre øst lå Mettivollen. Det er ingen rester av hus på noen av disse to vollene. Nå er det heller ikke lenge før husa på Holvollen er en saga blott, opprinnelig het den Svartkjynnvollen. Gårdsnavnet Holan og Hollan kommer av gårdens beliggenhet.
Ordet Hol blir brukt på en rundaktig høyde. Navnet finner vi flere steder i Trøndelag og på bispesetet på Nord-Island.

Holkjynna og Sandkjynnin var et populært utfartssted før i tiden. Isen la seg tidlig her og ungdommene fra Hærsja, ”Stjørdal”, kom hit med skøytene. Skøytegruppa brukte å legge treningene sine her oppe og hærsjrampen tok turen opp med sine selvlagde snøskuffer og brøyta isen for å kjenne isens gleder. På vei opp fjellstien finner vi flere torvtak. Torv som blei brukt til brensel.

På Fjellstimyra var det gården Sveberg, Johan Grønli – slakterbutikken i gata - og Kornelius Rønning som brukte. Det var vel litt av en tur de hadde ned løftene på Fjellstien og Frustien når sleden fikk fart med fulle torvlass.
2A-1A Panna 300moh."vegmiljø Forbord" 1829 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkspunkt: Panna
Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Skapt av den løftede og nedsatte fot, hover, kløver, slep, sleder og vannfriksjon fra regn og smeltevann som har harvet seg inn i landskapet. Memorert gjentagelser erodert flere fot ned i den omliggende landskap.
Hulvegene er landemerker, tidslinjer som furer i et aldrende ansikt, i en arbeidende hånd, utviklet sakte og gradvis, som sjelfulle slitasjemerke på terskelen av en steintrapp.
Materielle immaterielle landskapslinjer, beskriver aldring som refser uten å knuse.
En sterkt beskrivelse om «tid» og repetert menneskelig aktivitet.

Panna:
Det var Sigurd Forbord som ga meg navnet en gang i tiden, opprinnelsen til navnet Panna vet jeg ikke.

Bendikkbakken:
Gammelvegen/ Hulvegen gikk herfra Panna og ned om Bendikkbakken forbi gravhaugene og ned til Forbordsgårdene. En av eldste landvegene fra Skatval og nordover.
Frakt av torvmyr fra de store torvtakene ved Forbordmyrene gikk her, Bendikkbakken var en krevde del av vegleia for hestene, bratt nedover med tunge lass. Bendikkbakken fikk sitt navn av Husmannsplassen ved vegen ved samme navn som du besøker i et av ExploreStjørdal turmål.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1B Strukhauet 261moh. "Vegmiljø Forbord" 1946 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkpunkt: Strukhauet 261moh
Utsiktpunkt, toppen av et 90 meter høye Strukfossen.

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie: Ferdaminne1860 A.O.Vinje.
"Når du frå Stjørdalen fer nord igjennom og kjem på kleivane nord om Åsenfjord, har du eit utsyn som ikkje mange stadar er maken til, med di du ser vest ned på det rike Frosta, som dreg seg fram søretter mellom Åsenfjorden og den vestre Storfjord.
Tautra ligger yst på odden med et lite smalt sund med ærfugl, skilt fra Frosta land.
Dei gule åkrane på Frosta skein liksom månen. Beint nedanfor meg låg Steinviksholmen med Åsenfjorden tett inn - med land. Det var et påfunn av Olav Engelbrektsson å gjæra denne holmen til ei festning! Langs nordetter Åsenfjorden er bratte kleivar som snart skal verta omlagde, og høge bergufser, for fjellvegger kan det ikkje vel kallas, på høgre hånd, og vil venstre den blåe fjorden. Er du frisk og ellers inkje vantar, må du kveda som fuglen på denne vegen, når veret er godt.
Likar du det ville, så kan du sjå opp i berga og ned ikring deg, og likar du det blide , må du sjå vest til Frosta over fjorden.
Liksom ned under føtene dine ser du måke og ærfugl ned på rygg, og merke på det rike sildefiske, som tidt er her inne i tronge fjorden, der silda er stengd som inni ein bås. Nørdst i fjordenden fe vegen gjennom eit djupt, trongt skar bergimellom med eit så folkeleg namn, at det er vel ikkje verdt å setja det på prent. Eg kjende mitt folk atter på sine gode likningar her og. Det er gutar det, som ikke går langt etter sine bilete" ...

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1C St-Olavsbekken 168moh. 875 besøk 30 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkpunkt: St Olavssbekken "Sanktolsbekken"168moh

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie: St Olav Bekk og Forbordsfjell skjenkestue.

Sagnet og Olav Haraldsson/ St Olav.
På Heggja sto et hov, Olav Haraldsson dro innover dit for å rive det. Han segla til Langstein, fortøyde skuta ved Struksandbukta i en stor stein som sto der.
Når han kom tilbake fra Heggja, red han på sin hvit hest, noen sier han vatna hesten der, andre at han drakk sjøl… siden har bekken het St Olavsbekken eller på lokalt Sanktolsbekken.
Etter den tid sies det at det er helsebot i å drikke vannet ifra bekken.
Det sies at vatnet ble solgt på lærflasker på torget i Trondheim.

Malihølet:
60 metter oppfor bekken lå plassen Forbordfjell, Malihølet på folkeminnet.
Anders Pedersen var husmann uten jord, sammen med kona Mali Nilsdtr. drev de skjenkestue på stedet rundt midten av 1700-tallet.
Det tyder på at det må ha vært enda en del trafikk langs vegen på den tid.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1D Spillemannsberget 155moh. "Vegmiljø Forbord" 880 besøk 30 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkpunkt: Spillemannberget 155moh.

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Peder f ca. 1780, spellemann, kalt sup sekken. Var sønn av Anders Pedersen og Mali Nilsdtr. på sjenkestua Forbordsfjell / Også kalt Malihølet
Han brukte å sitte på berget å spille, derav navnet Spillemannsberget

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2A-1E Finnstuggubakken 72moh. "Vegmiljø Forbord" 722 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Langstein, nordsiden etter jernbane undergangen.
Fjellset på Forbordlien kan du følge flere blå historiske vegfár.

Besøkspunkt: Finnstuggubakken 72moh.
Vegdele Hølsetervegen og historisk ferdselsveg Langstein – Forbord.

Turbeskrivelse:
Vi trår inn i et naturskjønt landskap langs den gamle ferdselsvegen mellom Langstein og Forbord, tråkket opp i generasjoner; kongeveg, postveg, seterveg, torv veg, hulveg osv, skildret i dramatiske vendinger av krigsherrer, reisende. Stedsnavn er immaterielle kart, små fortellinger om hendelser til felles hukommelse og minne, for å finne frem.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ja /Kjentmann
Merking: Blå
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Bostedet Finstuggubakken eller Steinsbakken lå ved kraftlinja ca. 100meter lengre nede i lia.
Første beboer vi kjenner var Anders, gift med Anne, de hadde 3 barn, årstall er ukjent.
Du vander en av landvegene frem til 1800 tallet.
Våkent øye ser spor av den gamle vegen på begge sider av dagens skogsveg.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
2B-1 Forbordlian 81moh. "Vegmiljø Forbord" 798 besøk 30 poeng
Startpunkt: Fjellset - Forbordsli
Besøkspunkt: Milermerke? Forbordsli – i susse av Struka.
Turbeskrivelse:
Landskapet i Langstein har skapt store utfordringer for ferdafolk:
Explore Stjørdal tar dere med på oppdagelses reise i vegnettets historie.
Denne turen går lags hovedveg bygd på midt på 1800-tallet. Vi vandre ned i suse fra vår høyeste fossefall Strukfossen.

Gradering: Blå.
Lengde: 2,8km tur-retur
Stigning:
Skilting: Kommer
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
*weĝ ͪ. Ordet veg; gammelt Indoeuropeisk ord (betyr omtrent «transportere, frakte»).

19. mai 1807 legger den tyske geologen Leopold Von Buch ut fra Trondheim for å følge landevegen nordover. Han forlot Trondheim med sin egne kjøretøy; blant annet 4-hjulet «Chaisie», eller kalesjevogn som damene i reise følge benyttet. I rise boken fra 1810 skriver han at han var den første som kjørte med 4 hjulet vogn fra Trondheim til Steinkjer, ha legger til at det kan gå fort gå halvt århundre før noe lignede gjentar seg. Den gang gikk hovedvegen om fergestedet ved Sve over til Fergemannen i Åsen.

Denne turen tar oss langs den første kjøreveg igjennom Skatval.
I Olav Hellige saga hører vi at Olav Haraldsson går i land ved Struksanden, går over til hovet på Heggja for å brenne det.
Gårdbrukere ved Forbord hadde strandrett på Struksanden. Så en eller anen veg har det vært her ned i lange tider.
1857 bevilget stortinget penger til omlegging av vegen fra Skatval kirke til Struksanden.
1860 ble det vedtatt at pengene skulle brukes til oppigjennom Stjørdal.
1864-67 Kom ny veg igjennom Langstein.
1869-72 vart ny veg fra Tilleraunet om Svemarka til Steinsvedjan (Langstein stasjon) bygd.
1874 Tilleraunet –Skatval kirke ned lia til voll, vollan, Kvitthåmmår til Medboden ferdig.

Ved området ved gården Notviken bygde tyskerne under andre verdens krig stort bunker anlegg til forsyning av Tirpiz, Et hjemlig forsvars anlegg frem til kort tid siden.

Turmål i 2-2; Følger vegfar før 1800 oppe i bergjuvene i Forbordsfjellet

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel: tråkk-veg
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-1 Steinshåmmåren 220moh 3346 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering:
1: Langstein; Høyre side rett etter jernbane undergang.
2; Rundhaugen Drogset.
Postplassering: Toppen av Steinshåmmåren
Lengde: 2,6 km
Stigning.220m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
3-10 Klefsåslia 210moh. Startpunkt Klefsåsrunden 369 besøk 5 poeng
Startpunkt/ Parkering: Klefsås-runden 4,2km
Klefsås runden består av Turmål 4-7 Klefsåsen A-B-C-D-E-F-G

(Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det er ingen parkering snuplass der).

Hva:
Dramatisk landskap, maleriske utsiktspunkt, minnerike historie.
Tung nevnte samferdsels linjer, edelløvskog, naturreservat. Blomsterenger og rikholdig botanikk. Bergverks historie.

Lengde:
Klefsåsrunden 4,1 km
Inklusive Bulandsgruve 4,6km

Gradering:
Blå:
Klefsåslia opp Brattstien til Husmannsplassen Lilleenget
Er på kanten til (rød opp) ned Rød.
Kvalitet: Skogssti (Kløvsti) Bratt/ kan følles utfordrende/ luftig for noen.
Steinete og smal.

Blå: Klefsåslia – Liasetra- Lilleenget
Klefsåslia – Liasetra, flat lettgått.
Liasetra- Klefsåen- Lilleenget: fin sti, kløvsti, hulveg, korte biter på skogsveg.
Skiltet: Ja
Merking: Ja
Ansvarlig: Kjentmann
Historie:
Klesåslien, kalt bare Lia i dagligtale. Opprinnelig husmannsplass.
Ble skyldsatt i 1870. Første bruker som er nevn Peder i 1613.
3-10A Bulandsgruve I-II 317moh."Klefsåsrunden" 310 besøk 30 poeng
Startpunkt/ parkering/ Beskrivelse:
se Turmål 4-7 Klefsåslia

Besøkspunkt:
Mellom Bulandsgruve I og II.
Du kan kun register 1besøk på turmålet.

Tur beskrivelse: Kort med bratt tur. Gå tur retur.

Gradering: Blå/rød
Lengde: 0,3km stidele Stykkmyra.
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Om det var tilfeldighet eller planmessig leting etter malm som gjorde at Ola Gundersen Lunden fant svovelkis forekomsten oppunder Klefsåslia rundt 1865-1866, vites ikke.
Til 1850 hadde svovelkis kun vært et biprodukt ved gruvene, men så steig etterspørselen og verdien bl.a. på grunn av produksjon av svovelsyre. Pengesterke trondheimere viste interesse, og den 22. september ble initiativet tatt til å danne "aktieselskapet Buland Grubes Interessentskab":

Vinteren 1866/67 startet man regulær drift ved Buland Grube. Arbeidsstyrken antas å ha vært mellom 10 og 15 mann, malmkjørere ikke medberegnet. Det første året ble gruva drevet ved fyrsetting da store mengder kull ble levert.
De to neste årene viser det seg at store mengder krutt ble levert, men nesten ikke kull. Malmen fra gruva skulle fraktes på vinterføre over Ausetvatnet forbi Skei og ned Langsteindalen til sjøen for utskiping ved Såberget, odden på Steinsvedjan. Der ble malmvekta plassert.

Det er brådypt der slik at båter kunne legge til inntil berget. Her ble det anlagt en trallebane fra lagerplassen ut til kanten av berget slik at lasten kunne tippes ombord. Den 15. mars 1867 kom det første lasset med svovelkis fra Buland Grube ned Grautkleiva til sjøen.
Transporten varte så lenge det var sledeføre. Kjøringen ble betalt etter fremkjørt kvantum. En av malmkjørerne hadde et dags resultat på ca 30 skippund (1 Skippund = ca 160 kg). Med 5-6 hester i drift betydde det at han kunne lesse 800-1000 kg på sleden. Betalingen var mellom kr 2.30 og 2.80 pr tur. Store driftskostnader og lav pris på kisen gjorde at driften stoppet i 1868. Kisen lå forsatt nede ved Langstein.

Det siste møtet i Bulands Grube Interessentskab ble avviklet i 1874, og det ble bestemt å gi den gjenværende kassabeholdningen til den kirkelige fattigpleie. Det ble levert 500 tonn kis de 3 årene Buland Grube var i drift. Gruva ble lenset for vann under 1. verdenskrig, 1914-18, men prisen på svovelkis sank fort under krigen, og slik tok det slutt med de mindre lønnsomme gruvene.

Gruvvegen:
Vegen fra Steinsvedjan-Drogset "Saltvegen"fikk også tilnavnet Gruvvegen. etter mjølkekjøringa tok til.

Kulbunner. Alle kul bunner fra Drogset opp til Bulandet, skal ha sammenheng med de 2 første driftsår av gruva.
3-10B Brattstien 273moh. Klefsåsrunden 778 besøk 30 poeng
Startpunkt/ parkering/ Beskrivelse: se Turmål 4-7 Klefsåslia

Besøkspunkt: Grann ved stien

Historie:
Det anbefales å gå opp Brattstien!

Brattstien var samferdsels linje mellom husmannsplassen Lia og Klefsåsen, stien var den snareste og mest brukte leia til Klefsåsen fra bygda helt frem til 1950. Da det ble bygget veg rundt om Bulandet.

Navnet Brattstien trenger ingen nærmere forklaring. Ikke brattere enn at det er ført både hester og krøtter opp og ned langs stien. Og det er båret adskillig tyngre bør ned, se Turmål 4-7D Lilleenget.
:
Vi følger Brattstien fra Skogsveg under kraftlinja opp til Husmannsplassen Lilleenget.
Den nederst 200 meterne valgte vi la ligge grunnet stien er bortgjemt under mengder av nedfalte trær med mange arter av lav, mose, til dels meget sjeldne arter. Men opplevelsen blir ikke mindre av den grunn.

Ta et skritt av gangen, for stien smyger seg sjelfullt oppover –
3-10C Lilleenget 353moh "Klefsåsrunden" 811 besøk 50 poeng
Startpunkt/ Parkering / Beskrivelse: Se startpunkt 4-7Klefsåslia
( Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Det er noe drømfylt og malerisk ved stedet, der det ligger solfylt å gløtter utover verden.
Drømmer er en ting, virkeligheten en annen.
.
Stedet var husmannsplass under Klefsåsen. Nybygger var Ola Gunnarsen (Klefsåslien) f 18/9 1813.
Neste bruker Lars Gunnarsen (Klefsåslien) f 4/1 1817, gift 16/2 1846 med Sigrid Gunnarsdtr.
De fikk 10 barn, 5 døde før de ble 2 år, 3 stk. reiste til Amerika.
.
For du som syntes Brattstien var tung å gå, er det noen som har båret tyngre bører en deg ned den vegen ned til bygda…

Siste bruker var Ole Johnsen Fossmarken giftet seg 1874 med Gudlaug Andersdtr Klefsåslien,
Flytta til Fossmarken… Husbletatt ned og flytta til Klefsåsen.
Under folketellinga i 1875 var buskapen 1 ku, 4 sauer, 2 geiter, utsådd 1/tønne blandakorn, ½ Tnr havre, 2 tnr poteter.

I dag er det satt opp en gapahuk av gruneier, som vi skal få benytte. Det blir garantert en populert turmål.
3-10D Klefsås 374moh. "Klefsåsrunden" 807 besøk 25 poeng
Startpunkt/ Parkering/ beskrivelse: Se startpunkt 4-7 Klefsåslia

Postplassering: Turmålet henger skiltstolpe i det gamle vegleia midt i «gårdstunet» på gamle Klefsåsen

Historie:
Ved Gjerde, står en minne stein.
Året var 1773. Kona på Klefsåsen hadde vært nede på Bulandsag med mat der mannen og gårdseier John Peder Sundet, jobbet.
Vi kan vel neppe forestille oss vegen oppover fra Bulandsag., der røyksøyla og flame havet steg opp på åsryggen. Det verst tenkelige tanker ble bekreftet, en hus i full fyr, i askehaugen, forkullede beinrester. Barna Gjertrud på 8, Mads 6 og Lars 4år omkom
Hva navnet kommer av?
Gården er først nevn i 1590 skrevet Kleffsås, Klepaas i 1610. 1723 klevås.

Klepaas peker imot ordet «Klepp» Bergknatt/ fjellknatt, eller mannsnavnet Kleppr som betyr det samme.
En annen betydning kan være at navnet er avledet av Keifar/Kleffuen om bruktes om ei bratt bergside hvor det går ein veg (kleiv). Den som går mellom Liasetra- Kikkhåmmåren- Klefsåsen.
3-10E Kikkhåmmåren 339moh "Klefsåsrunden" 773 besøk 40 poeng
Startpunkt/ Parkering: Klefsåslia
Besøkspunkt: Utsiktspunkt.

Historie:
Utsiktspunkt, stoppested, pauseplass for ferdafolk langs den gamle samferdselslinja mellom Skatval/ Stjørdal til levanger og østover. Du som har tatt turmålene Høgsetervollen-Rykkjasvollen-melasvollen, har hvert langs den samme leia tidligere.
3-10F Liasetra 232moh "Klefsåsrunden" 777 besøk 30 poeng
Startpunkt/ Parkering : Klefsåslia

Besøkspunkt: Jordkjeller Liasetra.

Historie:
Liasetra ligger vakkert til under Klefsåsen.
Setervoll for Klefsåslia. Brukt frem til....
Seterskjølet står der skakt og skeivt i dag, med vannkilde under..
Fra Liasetra til Klefsåslia følger vi en skogsveg som går i den gamle kløvstien.
3-10G Liaberga Naturreservat 205moh - et sted på v 773 besøk 20 poeng
Startpunkt/ Parkering / Beskrivelse: Se startpunkt 4-7Klefsåslia
( Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Besøkspunkt: Tre på vannsiden av veg.

Historie:
Naturreservatet skjuler en av de største edelløvskogene vi har i regionen.
Edelløvskog er skog med stort innslag av varmekjære løvtrær. Som Ask, alm, hassel og svart or
Edelløvskogen knyttes i mot varmt sommerklima og næringsrik jord.
De norske edelløvskogene er restbiotoper fra en tid med varmere klima da skogtypen hadde større utbredelse. Oppdyrking har ført til betydelig reduksjon av arealer som tidligere hadde edelløvskog.
Edelløvskogene har som oftest et rikt plante og dyreliv, og noen av edelløvskogene er blant de mest artsrike naturtyper. Mange rødliste arter er knyttet til edeløvskog.
Vi har flere navne minner i gårdsnavn og område navn som beskriver tidligere utbredelsen av edelløvskogene i Stjørdal.
3-12 Barkebrødfuru 284moh. fredet 1812 773 besøk 50 poeng
Beskrivelse: Se turguide: Turguide1 ExploreStjørdal
Besøkspunkt: Ved Barkebrødfuru
Hvor: Hegra – Skjelstadmarka-Bulandsvegen- Tronsdalen

Startpunkt: Tronsdalen - Bulandsvegen

Turbeskrivelse:
Napolionskrigen 1800-1815,hungersnød,barkebrød, et furu til mine om Sult
Kort tur i vakker skoglandskap. I løpet av sommer 2019 vil Kløvsti strekning Klefsåsvollen – Hovassbrua- ryddet skiltet. (blåmerket i 2017)

Gradering: Blå
Lengde: 0,4km tur retur
Stigning:
Skilting:Kjentmann.no
Merking:Blåmerket
Kvalitet:Skogsti, våt, myr

Historie:
Napolionskrigene 1800-1815
Det står ei freda furu fra 1812 ved den gamle kløvstien som går mellom Klefsåsen - Klefsåsvollen og videre mot Rundstavtjønna og Frigård i Markabygda i Skogn.

Stor politiske strategier tatt langt utenfor bygde - og landegrenser utløste store omveltninger i de nordiske landene.
Napoleonskrigene; var en konflikter som utspant seg fra 1800 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.

I de fleste krigsårene fra 1807- 1814 blokkerte orlogsskip samvirket mellom Danmark og Norge, all innførsel av korn til Norge ble stoppet, som førte til stor hungersnød. Det var i perioden 1808-1809 og 12-1813 hungersnøden rammet de verst.
For å berge liv og fylle mage ble det å «kave» innerbarken av diverse treslag, vatne de ut, tørke og male det sammen med korn for å spe ut maten ble en vanlig foreteelse.
Dette treet beskriver SULT. Hungersnød og død.

Tidslinje
1799 Den franske middelhavsflåten blir senket av britene i Abukir-bukten i Egypt
1802 Storbritannia angriper København for å tvinge Danmark-Norge ut av nøytralitetsforbundet
1805 Den fransk-spanske flåten blir ødelagt i sjøslaget ved Trafalgar. Admiral Nelson blir drept og brakt tilbake til England
1806 Russland må akseptere fredsavtale med Napoleon (freden i Tilsit). Frankrike behersker Europas fastland og innfører fastlandsblokaden.
1807 Storbritannia angriper København og henter ut det aller meste av den dansk-norske orlogsflåten
1807 Danmark-Norge blir alliert med Frankrike og tilsluttet fastlandsblokaden
1807 Britiske skip avskjærer samvirket mellom Danmark og Norge og patruljerer leden østover
1808 Krig mellom Danmark-Norge og Sverige
1809 Avtale om våpenstillstand mellom Norge og Sverige
1812 Fransk innfall i Russland og katastrofalt tilbaketog
1813 Napoleon taper slaget ved Leipzig, tilbaketog til Frankrike
1814 Storbritannia, Russland, Østerrike, Prøyssen og Sverige holder seierskonferanse i Kiel
1814 Opprør i Norge mot Kieltraktaten, ny norsk grunnlov utformes på Eidsvoll, og dansk kronprins Christian Fredrik velges til konge i Norge
1814 Svenske tropper kommer hjem, invaderer Norge, våpenstillstand og forhandlinger
1814 Christian Fredrik fratrer, og Carl 13 blir akseptert som felles konge for Norge og Sverige (personalunion) med bibehold av den nye norske konstitusjonen

Turmålet ble gjenfunnet grunnet et bilde som Kåre Skolmli fant på Gjenbrukstorget dater 1936 av O.Richter.
Oppsporet av Malvin Mølnås

Ansvarlig: ©Kjentmann.no.
3-13 Hovassgrava 174 besøk 50 poeng
Startpunkt Vinter:
1 Bulandsvegen; skilta parkering mellom Ytre Klefsåsvoll- Klefsåsvollen
Besøkspunkt: Hovassgrava
Turbeskrivelse:
Turen går i et mangfoldig og variert landskap i grenseland mellom Levanger og Stjørdal kommune.
Mange muligheter å starte turen, Langstein, Skjelstadmarka, Korsternåsen, Skihytta Aaguten
Turmålene ligger langs skiløypa til Høgseterrennet mellom Åsen og Skjelstadmarka.
Sommeren er turmål egnet til padle på Hovatnet.

Gradering:
Lengde:
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Sagbrukshistorie, Vasskrafta i vassdraget fra Gravtjønna – ned til Almovatne og videre ned til Kvislabakken har blitt benyttet til mange kverner, og sagbruk og seinere kraftverk.

Århundreskifte 1500-1600 innleder ny epoke i bedriftslivet i trønderske bygder. De første vassdrevne sagene kom i drift på sør og Østlandet først 1500-tallet.
*
«Det store skibb i Styredal»
I 1577 ga kongen ordre om å bygge flere krigsskip i Trøndelag, som bygge plass for noen av disse ble Holmen valgt. i 1579 fikk bøndene Gauldal, Orkdal og Stjørdal befaling om å levere tjurru til «Det store skibb i Styredal»s.
*
1582 sender kongen ut et åpent brev til bøndene i Stjørdal at de skal hogge tømmer å laste «Det store skibb i Styredal», eksport av tømmer.
*
Det er mange gamle sagbruk langs vassdraget, Brekke sag fra 1619, og Borås sagn nevnt i 1662 bygd av Jens Friis. Året etter solgt til Nils Pedersen, som bygde ei sag til. Disse to sagbruk Øvre og Nedre Borås sag som var de største i dalføret, Vi skal besøke stedene de stå i seinere turmål til Explore Stjørdal
*
Hovassgrava;
Ligger i en trang dal mellom Hovatnet ( Ho av det høyeste beliggende vannet) og Gravtjønna.
Eierne av de store sagbrukene Øvre og Nedre Borås trengte vann og tømmer.
De grov en kanal mellom Hovatnet og det som fikk navnet Gravtjønna.
Hovatnet har utløp mot Åsen, rettighetshavere til skog, sagbruk og vasskraft på Levanger siden likte ikke påfunnet til Stjørdalingen å ta vasskrafta fra de…så kanalen ble gravd igjen, men navnet lever.
*
1720 var all skog var ned hugget langs vassdraget, og i området i rundt.
*
Det er skrevet i historiske bøker at navnet Hovassgrava og gravtjønna kommer fra en veg skjøt (reisende kramkar) som har blitt tatt livet av og gravlagt i tjønna. Etter de dokumenter man har så er det antagelig en skrøne historie.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
3-1B Saltvegen 149moh (kopi). -et sted på Vegen 1263 besøk 50 poeng
Startpunkt: Langstein – Parkering Rundhaugen Drogset
Besøkspunkt: Vegdele
Turbeskrivelse:
Gamle veger, er som vannets veg, meandrer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende i

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Saltets veger; 1637 lensherre Peder Vibe nevner salt, blant de viktigste varer Jemtene brakte med seg fra Levanger marked.
Salt, en nødvendig vare, konservere mat, skinn, holder smøre holdbart. Smør var en av de viktigste handelsvarene, skattebetalingene midlende etter jordbrukets innpass i Norge.

Østersjøen, fattig på salt. Mens Norske havet, Trondheimsfjorden var rik på salt.
De rike navnetradisjonene rundt fjorden; med salt i seg; Saltburåa, Saltbureina, Saltøya osv. forteller om rike saltbrenningstradisjoner. Navn i bekker og elver forteller om fløyte favnved til brenning av salt. Var stor bidrags yter til skogen forsvant.

Saltbrenning rundt fjorden holdt seg til utpå 1800-tallet, lokalt salt var mer urent en det importerte, men langt billigere. Salt har en høy egenverdi, fraktet helst sjøvegen og på sledeføre, men også egnet for kløv, føring av salt har bidratt til utviklingen av ferdselsårene fra kyst til innlandsområdene.
Vegen igjennom Langstein har et mangfold av vegnavn, kalle navn, Trøvegen, Steinvegen, Saltvegen, og Gruvvegen; et navneminne for transport mellom Bulandsgruve og utskipingshavna på Såberget.
Vi er på veg langs engang en av hovedvegen fra nord til sør.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samferdsel -
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-1B Saltvegen 149moh. -et sted på Vegen 2196 besøk 25 poeng
Startpunkt: Langstein – Parkering Rundhaugen Drogset
Besøkspunkt: Vegdele
Turbeskrivelse:
Gamle veger, er som vannets veg, meandrer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende i

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Saltets veger; 1637 lensherre Peder Vibe nevner salt, blant de viktigste varer Jemtene brakte med seg fra Levanger marked.
Salt, en nødvendig vare, konservere mat, skinn, holder smøre holdbart. Smør var en av de viktigste handelsvarene, skattebetalingene midlende etter jordbrukets innpass i Norge.

Østersjøen, fattig på salt. Mens Norske havet, Trondheimsfjorden var rik på salt.
De rike navnetradisjonene rundt fjorden; med salt i seg; Saltburåa, Saltbureina, Saltøya osv. forteller om rike saltbrenningstradisjoner. Navn i bekker og elver forteller om fløyte favnved til brenning av salt. Var stor bidrags yter til skogen forsvant.

Saltbrenning rundt fjorden holdt seg til utpå 1800-tallet, lokalt salt var mer urent en det importerte, men langt billigere. Salt har en høy egenverdi, fraktet helst sjøvegen og på sledeføre, men også egnet for kløv, føring av salt har bidratt til utviklingen av ferdselsårene fra kyst til innlandsområdene.
Vegen igjennom Langstein har et mangfold av vegnavn, kalle navn, Trøvegen, Steinvegen, Saltvegen, og Gruvvegen; et navneminne for transport mellom Bulandsgruve og utskipingshavna på Såberget.
Vi er på veg langs engang en av hovedvegen fra nord til sør.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: samferdsel -
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2 Løkshåmmår (kopi) 169moh. magisk utsiktspunkt 981 besøk 20 poeng
Startpunkt:
1 Langstein ved Jernbane undergang.
2 Parkering Rundhaugen Drogset
Besøkspunkt: Utsiktspunkt
Turbeskrivelse:
Et magisk sted, å se lyse farge fjordlandskapet. Stien snor seg igjennom en trolsk aldrende skog
Gamle veger, er som vannets veg, meandrerer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Løkshåmmåren; et «med» punkt, siktepunkt for fjordfiskere. Kommer antagelig av Laks; «Lakshåmmåren».
Turen går langs gamle stier til slåttemyrer, stier mellom gårder, husmannsplasser i Langstein og Vuddudalen, meg fortalt ble stien benyttet til tyske streifvakter dagene Tirpitz lå i fjorden.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2 Løkshåmmår 169moh. magisk utsiktspunkt 2318 besøk 80 poeng
Startpunkt:
1 Langstein ved Jernbane undergang.
2 Parkering Rundhaugen Drogset
Besøkspunkt: Utsiktspunkt
Turbeskrivelse:
Et magisk sted, å se lyse farge fjordlandskapet. Stien snor seg igjennom en trolsk aldrende skog
Gamle veger, er som vannets veg, meandrerer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Løkshåmmåren; et «med» punkt, siktepunkt for fjordfiskere. Kommer antagelig av Laks; «Lakshåmmåren».
Turen går langs gamle stier til slåttemyrer, stier mellom gårder, husmannsplasser i Langstein og Vuddudalen, meg fortalt ble stien benyttet til tyske streifvakter dagene Tirpitz lå i fjorden.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2A Storslåttmyra/ Bombemyra 197moh - Et sted på 863 besøk 10 poeng
Startpunkt:
1 Langstein ved Jernbane undergang.
2 Parkering Rundhaugen Drogset
Besøkspunkt: Utsiktspunkt
Turbeskrivelse:
Et magisk sted, å se lyse farge fjordlandskapet. Stien snor seg igjennom en trolsk aldrende skog
Gamle veger, er som vannets veg, meandrerer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Storslåttmyra som på folkemunne skiftet navn i aprildagen 1942.
Tirpitz lå gjemt i fjorden, en av bombene falt ned på myra, et svært krater ga folkeminnet nytt navn på Storslåttemyra; Bombemyra!

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2B Storslåttmyra/ Bombemyra 197moh (kopi) - Et 854 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1 Langstein ved Jernbane undergang.
2 Parkering Rundhaugen Drogset

Besøkspunkt: Utsiktspunkt
Turbeskrivelse:
Et magisk sted, å se lyse farge fjordlandskapet. Stien snor seg igjennom en trolsk aldrende skog
Gamle veger, er som vannets veg, meandrerer igjennom landskapet. Langstein, en utfordring for ferdafolk til alle tider. Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie:
Storslåttmyra som på folkemunne skiftet navn i aprildagen 1942.
Tirpitz lå gjemt i fjorden, en av bombene falt ned på myra, et svært krater ga folkeminnet nytt navn på Storslåttemyra; Bombemyra!

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2C "Flysikkring Tirpitz" 607 besøk 10 poeng
Startpunkt:
2 Parkering Rundhaugen Drogset
1 Langstein ved Jernbane undergang.

Besøkspunkt:
Flysikringspunkt Tirpits.
Blåmerket frem.

Turbeskrivelse:
Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.

Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
(kommer)

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-2D "Kutråkket" "Armefelt felttog 1718-19 241moh" 789 besøk 25 poeng
Startpunkt:
2 Parkering Rundhaugen Drogset
1 Langstein ved Jernbane undergang.

Besøkspunkt: Stikryss Hvor «kutråkket» fra Vudduaunet kommer opp

Turbeskrivelse:
Dramaturgien i landskap og historier er stor, naturen fascinerende.
Skogen sjelden vakker.
Gradering: Blå
Lengde: 5,6km rundtur
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Armfeldts felttog. Søndag 18 september hadde den svenske armeen kommet frem til like nord for Åsen, hvor det hadde hvile dag. Det var drøyt ei ukes tid siden Våttån på Forbordsfjellet hadde blitt tent.

«Langsteinspass» 19 september 1718 - «Alle slemma vägars sammandrag»
Det så ut til å bli en vakker krystallklar høstdag, armeen satte i marsj nedigjennom Vuddudalen mot Fættenfjorden. Tidlig på ettermiddagen står den første del av armen ved «Langsteinspasset» der den smale landstripe mellom Vuddudalen møtter de steile bergsidene som stuper ned den brådype fjorden.

Ingen hadde ferdes med hest gjennom Lagstein før svenskene kom dit opplyste stiftamtmannen, Iver von Ahenen. Han hadde fartet denne vegen jevnt i sitt embete, som reisende med hest steg de av og reise med ferge mellom Flottbåtskjæret og Færgemannsbukta i Åsen. Vis de ikke tok kløvstien fjellvegene lengre inn.

Norske styrker med Budde hadde anlagt forhugninger ved Langsteinspass, og satt igjen 300 mann til å forsvare den kronglete vegleia. Namdalske Infanterikompani på 160 mann med Kaptein Lund hadde dagene før dratt rundt og fjerne alle båter mellom Skånestange på Levanger og Trondheim slik at ingen båt skulle havne i svenskenes hender.

Informasjonen fra Armfeldt speiderpatruljer var såpass foruroligende.
Her gikk det ikke å stille opp armeen på linje i vanlig slagformasjon å satse på å innta stillingen i et hurtig, samlet frontangrep. For å forsere flaske halsen måtte man stille bokstavelig talt i kø, kjempe mann mot mann, som fort ville føre til mange sårende og døde.
Armfeldt bestemte seg å ta med seg noen mann å rekognosere selv før taktikken til videre framferd ble tatt. «I de neste timene klatret den snart 50 åringe gamle generalløytnanten «avkledd inn på kamisolen» med pistolene i beltet, som en fjellgeit mellom himmel og jord i Fættenfjorden», «hvor den ene måtte den andre løfte og etter oss dra oppover fjellskrentene». Slik bestemte Armfeldt å iverksette skinnmanøver, inspirert med gode erfaringer fra Stene skanse på Levanger.

Fra Vudduaunet førte en kløvsti over til Drogset, en time etter Armfeldt hadde kommet ned fra sin rekognosering, tok en ingeniørtropp seg fra langs stien til den bortgjemte plassen Drogset.
Derfra forflyttet soldatene seg frem skritt for skritt igjennom den ulendte åskammen til de fikk øye på de røde uniformsjakkene i bergene under seg. Like fort begynte de rødkledde skikkelsene å springe og peke. Svenskene forstå de var oppdaget, men det synet som fulgte, forundret dem. I stedet for å rette våpen mot dem, vendte nordmennene ryggen til og halvt sprang, halvt skled ned den bratte skråningen mot fjorden. En stund forsvant de, og var borte lenge. Da de endelig dukket opp igjen, hadde de kommet seg om bort i et 30 talls båter og spreng rodde over fjorden mot Stjørdal.

Armfeldt var fornøyd og lot de bare ro. Selv om Nordmennne hadde vært tallmessige underlegne, hadde de et mektig alliert i landskapet. Det kunne fort haArmfeldt kostet dyrt å tvinge seg forbi.
samme kveld nådde den svenske fortroppen fra Nylands –Tavastehus regiment til hest med Reinhold Johan de la Barre, Armfeldt gamle våpenbror fra Finland fram Skatvalhalvøya.
«Kutråkket» Går alt etter planen skal den gamle vegfaret bli ryddet merket vis ikke nye E6 ødelegger traseen.)

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-3 Skordalsvola 521moh. 597 besøk 100 poeng
Startpunkt:
1 Rundhaugen Drogset: – Åkersetra – Bjønnmyra – Skordalvola: 4,8km
1 Rundhaugen Drogset: – Saltvegen- Saltøysetra – Bjønnmyra – Skordalvola: 3,9km
2 Elvkløftin Langstein: – Hestvegen- Saltøysetra – Bjønnmyra – Skordalsvola: 3,0km

Besøkspunkt: Toppen av Skordalsvola

Turbeskrivelse:
Kjentmann har tilrettelagt flere blåmerka stier opp til toppen.
Flere kommer løpet av sommeren 2020, vil gi mange flotte rundturer i området.

Skordalsvola en solskinnsdag byr på en euforisk utsikt over trønderiket.
En av de vakreste toppene i regionen, gir et fantastisk utsyn over trøndersk mosaikk av grøderike bygder og kulturmark. En fjord omkranset av grønne skogsåser, med skinnende vann og gråhvitefjell i synsranden. Et mildt landskap som gjenspeiler trøndersk folkesjel og gjestfrihet.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Gamle stedsnavn er fortalte kart, mennesket eldste språk, beskriver et sted slik at andre skal kjenne det igjen. Skordalvola har fått sitt navn i fra gården Skordal. av Gno., Skor 'Berghylle' avsatt i en fjellhylle / kupper landskap, flate nedenfor et berg.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
3-5d Kavelmyra 346moh Ski Frost tjønnrennet 201 besøk 30 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Skei.
2: Eventuelt Krokan i Kaldådalen
Besøkspunkt: Kavelmyra (ski)
Turbeskrivelse:
Ski Frostjønnrennet 11.9km rundtur på ski, kan kobles sammen med Aaguttens skiløyper. Sommer rute åpner så fort det er bart og Bomveger åpner.
Gradering:
Lengde: 11,5
Stigning:
Skilting:
Merking: Ski

Historie:
Stedsnavnet Kavelmyra forteller om «brulegging over myr for samferdselsveg.
Kløvde stokker ble lagt ned som «kjørebane» over våte strekninger.
Kløvmyra befinner seg på en av de gamle samferdelsårene mellom Stjørdal og Levanger.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
3-6 Heggjasvollen 275moh. 423 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Skei.
2: Eventuelt Krokan i Kaldådalen
Besøkspunkt: Heggjasvollen (ski)
Turbeskrivelse:
Ski Frostjønnrennet 11.9km lang skiperle , kan kobles sammen med Aaguttens skiløyper.
Sommer rute åpner så fort det er bart og Bomveger åpner.
Gradering:
Lengde: 11,5
Stigning: Kun sommer
Skilting: Kun sommer
Merking: Ski

Historie:
Åpen hytte for rast eller overnatting.
Heggjasvollen, seter for gården Heggja og Tiller.
Den 47 km lange Vandringsleden "Trail of High Five" passere vollen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-0 Gråelva 18moh. 633 besøk 10 poeng
Startpunkt: Hesteanlegg Kyllo.
Vegkryss Kyllofallet /Stensåsen.

Besøkspunkt: Gangbru over Gråelva

Turbeskrivelse:
Gråelva: Dramatisk eroderende ravinelandskap.
Turen går langs grusveger anlagt forbindelse med sikring av elva.
Barnevogn vennlig: Godt egnet for turer med barnevogn, god rullestol.
sykkel: Flott flatt sykkeltur for heile familien. Mange muligheter for rundturer

Gradering: Grønn.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ingen, Kartoppslag i vegkryss.
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Gråelva og Skjelstadmark – et dramatisk geologisk landskap i nå tid. Navnet som «Laupet» og «Fallet» skjuler dramatiske historier.
Den høyeste marinegrense (høyeste havnivå) i Stjørdal ligger i rundt 180 moh. For over 10 000 år siden lå en flere tusen metertykke is kappen over Skandinavia, jordskorpa ble presset ned, når isen trakk seg tilbake grunnet varmere klima, fylte havet tomrommet fra ismassene.
Skjelstadmark var en enorm havbukt, avrenning fra bre og elver fylte bukta, skape marine avlagring over flere tusen år. Når landskapet steg, vart Skjelstadmark og landskapet rundt Gråelva en enorm maritimflate bestående av leire. I en høyde på 165 moh. ligger den gamle stranda, som grusbanker.
Etter hvert begynte Stjørdal elva å grave seg ned i landskapet, skape fall for side bekker og elver i Skjelstadmarka. Større fall har gitt vannmassen større makt til å grave seg ned og ødelegge likevekta i leirmassene og skapt enorme ras igjennom historien …
I dag er det lagt ned store ressurser i å steinsatte Gråelva og side bekker for å forhindre store utglidninger på kort sikt.
Turen går langs anleggsvegene fra arbeidet med å stabilisere elvedalen i og rundt Gråelva. Etymologisk har elva fått sitt navn fra «Grodr» elva som vokser raskt.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-0A Kyllofallet 27moh, - et sted på vegen 648 besøk 10 poeng
Startpunkt:
Hesteanlegg Kyllo.
Vegkryss Kyllofallet /Stensåsen.
Besøkspunkt: Vegkant nes i Gråelva,

Turbeskrivelse:
Gråelva: Dramatisk eroderende ravinelandskap.
Turen går langs grusveger anlagt forbindelse med sikring av elva.
Barnevogn vennlig: Godt egnet for turer med barnevogn, god rullestol.
sykkel: Flott flatt sykkeltur for heile familien. Mange muligheter for rundturer

Gradering: Grønn.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ingen, Kartoppslag i vegkryss.
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Kyllofallet 1686:
Gråelva forsvant under bakken, 3 år ran den under jorda mellom Sætran og Kyllo. Flere steder kom kilder som kom opp fra bakken, smakte salt «Saltkilder).
*
Søndag 21. desember 1686 under gudstjenesten segla leirmassen ut. (Markert grått på kartet Turguide 1) dannet den stor slette som vi nå vandrer i rundt.
*
Mannen på gården Nordigaard Kyllo, Ola Nilsen var i kirka, under gudstjenesten, - han så for seg hva som skjedde. Når han kom hjem på gården, - sto bare stabburet igjen, han satt seg ned på stabburs trappa og gråt. 7 mennesker mista livet. Gården ble slettet fra skattelistene, ikke en gang en husmann kunne finne livberging der.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-0B Keilåsen 35moh.- et sted på vegen 685 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Hesteanlegg Kyllo.
Vegkryss Kyllofallet /Stensåsen.
Besøkspunkt: Gangbru over Gråelva
Turbeskrivelse:
Gråelva: Dramatisk eroderende ravinelandskap.
Turen går langs grusveger anlagt forbindelse med sikring av elva.
Barnevogn vennlig: Godt egnet for turer med barnevogn, god rullestol.
sykkel: Flott flatt sykkeltur for heile familien. Mange muligheter for rundturer

Gradering: Grønn.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ingen, Kartoppslag i vegkryss.
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Oppe i ravinelandskapet langs Gråelva ligger en rekke husmannsplasser.
Nord for oss, på den andre siden elva, oppe på ravinene ligger Kvålsveddjan.
Sør for oss Søndre Aune og Keila, navnet fått fra bratt jordegg.
Raset i Kyllofallet har sperra Gråelva, demmer opp en stor sjø bakkant, og driver å graver seg igjennom rasområdet, i tiden mellom 1850-90 graver elva seg ned 4 meter, folkene på boplassene rundt elva opplever usikre tider og dramatiske forandringer i landskapet med stadige små rass.
Keilåsen var husmannsplass under Kartum.
SokneprestenJens Parelius stemner Nils Kartum i 1741 fordi han har tatt inn Trond Anderson som husmann. Nils Kartum svarte at plassen hadde blitt busett for over 30 år siden, og presten selv for 7 år siden har gitt Trond lov til å flytte inn. 1865 var buskapen 1 ku, 2 sauer. Utsådd 1 skjeppe bygg, 1 tn havre, 2 tønner potet. I 1875 hadde buskappen økt til 2 naut, 5 sauer.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-0C Barhaugen 71 moh.- et sted på vegen 572 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Hesteanlegg Kyllo.
Vegkryss Kyllofallet /Stensåsen.

Besøkspunkt: Gangbru over Gråelva
Turbeskrivelse:
Gråelva: Dramatisk eroderende ravinelandskap.
Turen går langs grusveger anlagt forbindelse med sikring av elva.
Barnevogn vennlig: Godt egnet for turer med barnevogn, god rullestol.
sykkel: Flott flatt sykkeltur for heile familien. Mange muligheter for rundturer

Gradering: Grønn.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ingen, Kartoppslag i vegkryss.
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Tenkt om man ikke hadde en historie og fortelle?, hvor fattig ville man ikke hvere.
Husmannsplassen Barhaugen ligger oppe på de grass bevokste ravinene nord for besøks punkt for turmålet. I dag finnes kun et hul i bakken etter kjellern.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-0D Hofstadbroen 53moh. - et sted på vegen 681 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Hesteanlegg Kyllo.
Vegkryss Kyllofallet /Stensåsen.
Besøkspunkt: Hofstadbro
Turbeskrivelse:
Gråelva: Dramatisk eroderende ravinelandskap.
Turen går langs grusveger anlagt forbindelse med sikring av elva.
Barnevogn vennlig: Godt egnet for turer med barnevogn, god rullestol.
sykkel: Flott flatt sykkeltur for heile familien. Mange muligheter for rundturer

Gradering: Grønn.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ingen, Kartoppslag i vegkryss.
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Året 1893 var et meget regnfult år. 14 dager etter raset ved Møreset( turmål 13-8E) glider leirmassene sakte nedover dalgangen lang Gråelva, utløser flere mindre skredd og river med seg 2 lokale broer.
Hofstadbroen:
Vegleia mellom Mørset og Sætnan finnes på kart fra langt tilbake i tid, er en del av gammel samferdsels linje øst – vest over Haverkleiva- Rådalen- mot Sverige.

Her nede lå de 2 husmannsplassene Hofstadbroen. Ubeboelig etter Mørsetfaldet.
Like ved broen, opp mot Turmål 4-0C Barhaugen finnes Info tavle fra NVE om Kvikkleira og tiltakene som er gjort for å hindre store utglidinger i fremtiden.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-0E Mørsetfallet 63moh -et sted på vegen 329 besøk 5 poeng
Startpunkt:
Hesteanlegg Kyllo.
Vegkryss Kyllofallet /Stensåsen.

Besøkspunkt: Gangbru over Gråelva

Turbeskrivelse:
Gråelva: Dramatisk eroderende ravinelandskap.
Turen går langs grusveger anlagt forbindelse med sikring av elva.
Barnevogn vennlig: Godt egnet for turer med barnevogn, god rullestol.
sykkel: Flott flatt sykkeltur for heile familien. Mange muligheter for rundturer

Gradering: Grønn.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ingen, Kartoppslag i vegkryss.
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
"Natten til den 16de august 1893 i løbet ½ timestid.
Det skjede med et brag, det skildres som lignende en række kanonskudd og vaapenkliren. Jorden rystede i omgivelserne, og der blev ogsaa iagttaget lysfenomener, som mindre lyn.
Af forudgaaende tegn anføres, at vandet i elven dagen forud havde en brunlig farve, at den kone , som stelte kjørne i sommerfjøset, om aften lagde mærke til, at vandet i nogle pytter nær fjøset var svundet væk.
Et gaarden Frøian tilhørende sommerfjøs med kjør «kyr» og en gaarden N.Mørsets tilhørende husmannsplads ble revet bort.
Intet menneskeliv gik tabt, idet husmand med kone og barn fik reddet sig i sidste øiblikk gjennom et vindu(døren var allerede stængt ved jordmassernes bevægelse"
*
Turmålet henger midt i de gamle ras gropa.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-1A Bjugtrøa 114moh "Kjerkleia" 980 besøk 20 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).

Besøkspunkt: Husmannsplassen Bjugtrøa
OBS: Turmålet ligger utenfor selve turstien Kjerkleia.

Turbeskrivelse:
Stien snor sine tanker igjennom et svært kulturlandskap;
Stjørdal var et kjerne område under bronsealder, Store felt med helleristninger, platået øst for kirka er Norgess største funn fra bronsealder gjort.
Hulveger strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamner, dammer, kvernhus. slåttemyrer, torvstrømyrer. Nisser og tro. Ufredstider og landevern.

(Turmålene blir en del av «Fisktjønn-dammen rundt»)
Kjerkleia 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:
Historie:
Bjugtrøa Husmannsplass, fra ca. 1860-1900 tallet.
Iver Larsen Tylden gift med Beret Olsdtr Skjelstadrønning. 9 barn 3 reiste til Amerika.Bilde viser nr 8 i rekken Karls Solheim f 1875. Sittende på trapp hela til sitt barndomsheim.
Stedsnavnet Bjugan; av "bjugr" bøyd, krom, betydningen foldet sammen, beskriver landskapet gården ligger under.

Istid spor:
År 12-10 000, innlandsisen trekker seg tilbake, kunne stopp opp i flere hundre år av gangen, så rykke frem og trekk seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: Stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene avsetninger ble avsatt på land, dels i havet.
Når isen trakk tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør.
En kan identifisere flere trinn israndavsetninger eller ra-trinn i Norge. De eldste ligger ytterst mot havet og i havet, de yngste ligger i fjelldalene. Område Hemra-Hegra opp hit til Bjugtrø er rester fra stor endemorene.

Bronsealderen ca. 1700 f.Kr.–500 f.Kr.
Hegra var et viktig område får Bronsealder mennesket. Norges største bronsealderfunn er gjort i området kalt «Myra» øst for Hegrakirke.(24 bronsealderøkser».
Fler store helleristningsfelt ligger i skogliene under kjerkleia, Blant annet øst for Bjugtrøa, finnes mengder av jordbruks ristninger fra bronsealderen.
Blant annet logo til Kjentmann «Kriger til hest»

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-1B Jenslemyra 200moh 1064 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).

Besøkspunkt: Rasteplass, Jenslemyra. (Kjentmannspost 2006-2008).

Turbeskrivelse:
Stien snor sine tanker igjennom et svært rikt området;
Bronsealder mennesket, Bronsealderøkser, Jordbruks ristninger, hulveger strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamner, dammer, kvernhus. slåttemyrer, torvstrømyrer. Nisser og tro. Ufredstider og landevern.

(Turmålene blir en del av «Fisktjønn-dammen rundt»)
Kjerkleia 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
På offentlige kart står det Jenslimyra». Navnet skal være Jenslemyra. Ordet ”le” en grind i et gjerde., bestående av tvergående stokker.
Navnet forteller var grinda til Jens. Ingen spar torv her nå, torvbuene har falt ned, en oppråtten trillebåre, og rustene ståltråder ligger henslengt bortover myra. Sakte men sikkert slettes menneskers virke på myra med ny torvdanning og myrsig som fyller igjen torvtaka.
Slik engang også våre spor viskes sakte bort, om hundre eller tusen år, sekunder i evighetens tidsregning.
Jenslemyra var støtorvmyr for Smågård, Øfsti, Friheim og Hegre. Torva blei tørket på strenger og lagt i torvhus og fraktet ned på vinteren. Deretter blei torva malt og brukt til strø på fjøsgulvet. Torva trakk til seg fuktigheten og avføringen fra kyra. Dette ga fin jordforbedring og gjødsel på åkrene før kunstgjødselens tid.
Mange steder ut mot kysten og ved byer var det ikke alle som hadde tilgang til ved. All bruk av ved gikk hardt utover skogene, blant annet allmenningen på Skatval ble fredet i 1850 for at skogen var nedhugget.
Antall husmenn og andre skogløse økte merkbart fra slutten av 1700-tallet til utover 1900-tallet. Den viktige varmen måtte jo skaffes. I 1935 regnet man med at om lag 10 % av det norske folket brukte torv til brensel. I 1943 var torvproduksjonen oppe i hele to millioner tonn, det tilsvarer 275.000 tonn kull om vi tenker brennverdi.
På 50- og 60-tallet da elektrisitet og oljefyring kom for fullt, blei det heilt slutt med torv-taking. Når du er her kan du tenke på at myra vokser ca. 1mm i året. Å grave i torva er som å reise i livets memoarer for myra.

1 hl torv svarer til
0.13hl kull
6.21 liter olje
0.028 favner ved

1 liter olje svarer til
0.161 hl torv
0.021 hl kull
0.0045 favner ved

1 favn ved ( a 1.6m fast masse)
36.0 hl torv
4.64 hl kull
221.78 liter olje

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/


4-1C Kringenhytta (Gapahuken) 210moh 725 besøk 25 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke.
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).

Besøkspunkt: Gapahuk ved Kringenhytta.

Turbeskrivelse:
Fisktjønn-damrunden 5,4km.
Kjerkleia 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal.
Stien snor sine tanker igjennom et svært kulturrikt området;
Bronsealder mennesket, Et av Norges største bronseladerfunn, Bronsealderøkser, Jordbruks ristninger, hulveger strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamner, dammer, kvernhus. slåttemyrer, torvstrømyrer. Nisser og tro. Ufredstider og landevern.
Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra –Grønsetgrenda.
Stigning:
Skilting:
Merking: Kjerkleia: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Sti fra Kjerkleia til Fisktjønna, tydlig sti ikke merket skiltet.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Solsiden Grendalag/ Hegra IL

Historie:
Kringenhytta er navnet på den gamle hytta som står like ved, Navnet er overført til Gapahuken, satt opp av Solsiden Grendalag 30.08. 2006 Vakker utsikt utover bygda.
På veg til Fisktjønndammen passerer vi Gammelstamn og Litjstamntjønna. Bekken har fått navnet Kveinnbekken. Stedsnavn med stamn i seg forteller om dammer, i dette tilfelle var de
vannmagasin for vasskveinna til Trælstad gårdene.
Trelstad, gården lå ved elva midt på 1600tallet, ble tatt av ras i rundt 1645. Gården ble bygd opp i området de ligger nå. Delt til 3 gårder i begynnelsen av 1800-tallet.
Åker mark ble ryddet for skog mark i høye leirbakker, da igjen ting var igjen av gårdens åker og eng. Hadde seter på Trelstadvollen.
Stedsnavnet Trelstad opprinnelig Þrælastaðir, kan ha opphav etter god sjø ørretbekk/fiske «Þræl».
Eventuelt fra fri satt træl, som fikk bygd seg gård.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-1D Storåkerdalen 126moh - et sted på vegen. 285 besøk 20 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke.
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
Besøkspunkt: Storåkerdalen. Sti krysser bekk.
Turbeskrivelse:
Kjerkleia 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal.
Stien snor sine tanker igjennom et svært kulturrikt området;
Bronsealder mennesket, Et av Norges største bronseladerfunn, Bronsealderøkser, Jordbruks ristninger, hulveger strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamner, dammer, kvernhus. slåttemyrer, torvstrømyrer. Nisser og tro. Ufredstider og landevern.
Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra –Grønsetgrenda.
Stigning:
Skilting:
Merking: Kjerkleia: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Solsiden Grendalag/ Hegra IL

Historie:
Storåkerdalen, et følge navn av den største og beste åkeren til Trelstad, i dag for det meste gjengrodd. For åkerlandskapet har forandret seg drastisk de siste 200 år.
Plog og grøfting, de siste 50 åren har bulldosere planer ut ravinelandskap til «jevne sletter»
For du som liker å lese kulturelle spor, så finner du ikke mindre en 8 husmannsplasser så å si langs turstien Kjerkleia. Vi krysser flere hulveger og gamle vegfar som forteller om forsvunnet tid.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-1E Litjvollen Nedre "Kjerkleia" 305 besøk 15 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
3: Solem plass til kun 5 biler
4:Grønsetgrenda: plass til kun 2 biler.

Besøkpunkt: Litjvollen Nedre
Henger på ei gran ved stien

Tur beskrivelse Kjerkleia:
«Hjemlig viten»
Kjerkleia en 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal. Den gamle ferdselsåra snor sine tanker igjennom et mangfoldig innholdsrikt kulturlandskap.
Landskapet var antagelig et av de viktigste bronsealder bosetningsområdet i mitt Norge. Rike funn av bergkunst, jordbruks ristninger, funn av bronsealder økser. Runer og nisser og tro. Hulveger, kløvstier strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamn, dammer, kvernhus. Slåttemyrer, høystakker, torvstrømyrer. Ufredstider og landvern.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Leirfallgårdene hadde 2 vårvoller øvre og nedre Litjvollen.
Vi skal ikke langt tilbake i tid, før Stjørdalingen levde i hard kamp om å ha nok vinter mat og berge husdyra igjennom vinteren og særlig vårknipa.
Det lille som var av dyrka mark måtte benyttes til å produsere korn. Det var mengden mat i fra engmark og utmark slåtter som bestemte hvor mange vinterfora dyr hver enkelt gård kunne ha og som ble benyttet til å produsere husdyrmat.

Det var om å få dyra fortest mulig ut fra gården og benytte beitet i utmarka. Derfor hadd gårdene Vårvoller og høstvoller for å benytte utmarksressursene lengst mulig i utmarka og spare innmark resurser korn og andre viktige produkter.
Med mitt øye ser det ut som store deler av "Liom" en gang har vær åpne beite områder.
Kløvstien fra Leirfallgårdene over til Skjetnebuin - Rådalen og Leirfallvollen går igjennom begge vollene.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-1F Runeinnskrift "Kjerkleia" 289 besøk 20 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
3: Solem plass til kun 5 bilder
4:Grønsetgrenda: plass til kun 2 biler.

Besøkpunkt: Runeinnskrift ved Stordalsmyra.

Tur beskrivelse Kjerkleia:
«Hjemlig viten»
Kjerkleia en 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal. Den gamle ferdselsåra snor sine tanker igjennom et mangfoldig innholdsrikt kulturlandskap.
Landskapet var antagelig et av de viktigste bronsealder bosetningsområdet i mitt Norge. Rike funn av bergkunst, jordbruks ristninger, funn av bronsealder økser. Runer og nisser og tro. Hulveger, kløvstier strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamn, dammer, kvernhus. Slåttemyrer, høystakker, torvstrømyrer. Ufredstider og landvern.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Runene, de eldste skriftlige minner fra våre forfedre. Bronsealder helleristningene som er over 1000år eldre, er ikke skrift som kan leses nøyaktig. De er symboler som vi må prøve å tolke.
Men fordi vi ikke har samme tru og de samme religiøse forestillinger, må vi gjette oss fram når vi skal prøve å forstå dem.

Runer er fellesgermanske skrifttegn som ved kristendommens utbredelse ble avløst av det latinske alfabetet. Ordet er identisk med keltisk runa, «mysterium, hemmelig viten».
Runene kom til norden omkring 200 hundre år etter Kristus.
Det var det eldre, fellesgermanske runealfabetet som teller 24 tegn fordelt på tre grupper eller «ætter»: Frøys, Hagals og Tys ætt. Runene betegnes ved sin plass innen ætten.
Gammelnorske og gammelengelske runedikt viser at hver rune hadde sitt eget navn (fé, úrr, þurs, áss og så videre). Et blikk inn i det indoeuropeiske språket, hvordan våre forfedre snakket, hvilket ord de benyttet.
ᚠ *fehu fé buskap, varer, eiendom, penger
ᚢ *ūruR úrr urokse, vill okse
ᚦ *þurisaR þurs tusse, jotne, troll

Den tid var de få som kunne rise runer- runemester var de kalt, - folk trudde det låg mytisk makt i dem. De fleste runeinnskrifter er korte – bare et navn. Fleste riset inn på bautasteiner, til minne om en mann, hvem som riset de.
På bauta steinen ved inngangen ved Hegra kirke finner vi navnet til den første Hegrasbyggen vi kjenner ved navn « Torstein riset disse runer»

Tuftekallane i Fordalsmarka:
ᚦ *þurisaR þurs tusse, jotne, troll
Her i fordalsmarka er det flere historier om folk som har sett tuftekaller, når de har kommet gående etter vegen vi går. De bar svarte hatter, grønn, blå klær og de hadde slik en rar en låt.

Her en liten historie fra slutten av 1800 tallet
«En dag gikk han Olaf opp i skogen til Stordalsmyra. En har småmyrberget på vesntre hand og Bålhåmmåren til høyre. Ha gikk innmed Småmyrsberget. Da fikk han sjå en liten kall på den andre sida myra på en liten stein. «slutt å lyg» sa mora når han kom løpende hjem.

Høgt oppe i Småmyrberget er det et høl i berget som en må bruke et tau for å komme ned i.
Det ligg like nedenfor Bursdalen (Krigsbur).
de sies at det skal stå en kobberkjel med sølvpenger. En finn fikk folk til å heise seg ned til hølet. Da kom det ut flere kniver i lause lufta og hogg etter tauet. Finnen var redd og ropa at han ville bli heisa opp, så frister du lykka skal skatten i Småmyrsberget finnes enda, men om du fin lykka der vet jeg ikke.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-1G Bjønnhølet 184moh "Kjerkleia" 290 besøk 15 poeng
Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
3: Solem plass til kun 5 bilder
4:Grønsetgrenda: plass til kun 2 biler.

Besøkpunkt: Bjønnhølet ved Stordalsmyra.

Tur beskrivelse Kjerkleia:
«Hjemlig viten»
Kjerkleia en 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal. Den gamle ferdselsåra snor sine tanker igjennom et mangfoldig innholdsrikt kulturlandskap.
Landskapet var antagelig et av de viktigste bronsealder bosetningsområdet i mitt Norge. Rike funn av bergkunst, jordbruks ristninger, funn av bronsealder økser. Runer og nisser og tro. Hulveger, kløvstier strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamn, dammer, kvernhus. Slåttemyrer, høystakker, torvstrømyrer. Ufredstider og landvern.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Landskapet i rundt Stjørdal har et rikt innhold med stedsnavnet Bjørn i seg.
Det gravde hullet på morenekanten ut mot Grønsetgrenda har navnet Bjønngrava, Bjønnhølet.
Brunbjørnen er det største rovdyret på det norske, Europeiske fastlandet.
Bær er likevel den viktigste næringskilden når bjørnen skal bygge opp fettreserver til vinteren.
Bjørnen tar også sau på beite uten tilsyn, og i enkelte tilfeller blir også kveg og hester angrepet.

I 2019 ble det påvist minst 148 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser. 57 av dem var hunnbjørner, mens 91 var hannbjørner. Mange av bjørnene ble påvist nær riksgrensene mot øst, og lever sannsynligvis deler av året i våre naboland.
Folkefantasien har vært svært opptatt av bjørnen. Han var eventyrdyret i skogen, som kunne være troskyldig og lur, både sint og godslig. Den var akseptert og respektert. Men kunne også skape store utfordringer.

I alle kulturer finnes det fortellinger om hvordan verden og menneskene har blitt til. Slike fortellinger omtales gjerne som myter. Skapelsesmyter inneholder gjerne også en beretning om kampen mellom orden og kaos, og mellom det gode og det onde.

Samene betraktet bjørnen som et helt spesielt dyr i skogen, et overordnet dyr som kaltes skogbonden eller skogens konge. Den var regnet som et hellig dyr, nærmest som en guddomsmakt. På samme måte betraktet sibirske folk bjørnen som jordens gud som de sverget sin helligste ed til.
Bjørneritualer er kjent fra Skandinavia i vest til Beringstredet i øst. I samisk mytologi stod bjørnen under beskyttelse av guden Læibolmai (»Oreskogmannen»). Han var jaktens gud som rådde over alle skogens ville dyr og som avgjorde jaktlykken. Under jakt på bjørn måtte man med offer og rådførsel hos runebommen (sjamantrommen) forsikre seg om gudens hjelp. Ellers kunne man bli revet i hjel av bjørnen.
Fortellingen og dette jordhulet, fangstgrava sier at dette jordhullet en gang var ei tømra grav hvor gamle ljåblad var slått inn i veggene så bjørnen ikke skulle komme seg opp.
Om det er ei fortelling, myte eller en gamle fangst sted - elg grav fra eldre tid som ble benyttet til fangst for vi spekulere på under vår ferd.
Mn det høres merkelig ut at man skulle ødelegge både kjøtt og pelsverk ved å slå inn ljåblad.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-2 Skjetnebuin Gapahuk 310moh.sommer 582 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt:
Kneppa (Råvatnet) Rådalen
Bjørgtjønnvadet (Rådalen)
Besøkspunkt: Veggen på Gapahuk.

Hva:
Innover skogstilla til Husmannsplassen og setervollen Skjetnebuin.
(Skiløypa 4,9km følger så å si den gamle vinterveg fra Steinset - Skjetnebuin).

Gradering: blå
Lengde fra Rådalen:
Kneppa - Bergsvollen-Skjetnebuan 3,7km
Bjørgtjønnvadet - Finnsbrekka-Skjetnebuan 4,1km

Stigning.
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: skogsti (Kløvsti)
Ansvarlig:
kjentmann.no

Historie:
Skjetnebuin ligger ved kløvstien mellom Hegra -Rådal videre til Levanger.
Plassen har vært seter for Hofstad i Stjørdal og livberging-sted for flere husmenn opp igjennom tiden.
4-2A Fisktjønndammen 215moh 1810 besøk 30 poeng
Startpunkt: Parkering Lysløype Hegra Il – Steinset.
Besøkspunkt: Gapahuk Fisktjønndammen

Turbeskrivelse:
Den grusa turstien snor seg inn i skogstilla.

Rute: Sommer og Vinter.
Gradering: blå
Lengde: 1,2km
Stigning.
Skilting:
Merking:
Kvalitet: grusset tursti / Vinter Maskin preparert skiløype Hegra IL
Historie:
Fisktjønndammen, forteller om ei tjønn som er demmet opp.
Ved bekken finner vi også navnet stamn. Et navn som finnes mange steder i landskapet langs vassdrag og bekker. Her langs Bjugbekken finner vi bl.a. Stamn-håmmåren.
Stamn er et eldre ord for dam. Navnet betyr å stemne/stoppe. Forteller oss at vannkrafta i bekken ble benyttet til noe. Langs Bjugbekken finne en rekke Stamner og dammer etter kverndrift.
I gammel hverdags medisin het det "å stemme blod" når noen ved en besvergelser kunne få en blødning til å stoppe.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
4-3A Bålhåmmåren Våttån 406moh 180 besøk 100 poeng
Startpunkt: Skilt -Grindbakken- Kjerkstien ved Solem (Høyre side av veg ved skilt).

Hvor: E14 – Forradalsvegen – Solemsvegen

Besøkspunkt: Våttån
Gradering: Blå (Ikke skiltet eller merket).
Lengde:2,8km
Stigning:
Skilting: Nei
Merking: Nei (blir blåmerket nordsiden Fordalstjønna til Våttån.)
Kvalitet: skogsvei, skogssti
Ansvarlig: ©Kjentmann.no.

Historie:
Våttå, er kommunikasjonspunkter, lagt til strategiske beliggende fjell og åser,
Utsiktspunkt bundet sammen av siktelinjer. Kommandolinjer til raske meldinger
”at nå var det kommet ufred til landet”.
Kulturhistoriske steder, skjuler dramatiske historier. Byr oss i dag på de flotteste utsiktspunkt vi omgir oss med! I mørket skulle Veten lyse- om dagen ryke.
En Vete, av gammelnorsk “Viti” (varsel), våttå lokalt var vedstabel til å tenne ild på når det skulle varsles for farer. At noen kaller veter for varder skyldes en oversettelsesfeil fra gammelnorsk til dansk. “viti vørdr” Vete vakt ble tolket til ved-varder i Kristian 4.’s landlov av 1604.

Vakker sted, skaper magiske landskaps skildring i brytning mellom lys og mørke.
Bålhåmmåren var turmål 37 i Kjentmannsmerket 2006-2008
Og 5 på Topp for Kjentmann.no
4-3D Islandskjølen 311moh. 400 besøk 20 poeng
Startpunkt:
Bjørgtjønnvaet - Rådalen

Besøkspunkt:
Henger i vegdele.

Turbeskrivelse:
Turen går langs ei historiske ferdselsåre, som snor seg den beineste og tørreste leia i et bølgende grønt landskap. Landskapet preges av store åpne myrfloer, hvor myrull duver blant forvridde og kroket furu gadder og loslitt gammel granskog, det er som skogen står å prosesserer i stillhet rundt stien. For det er noe åndelig å rusle inn i slikt landskap.

Gradering: Blå.
Lengde: Bjørgtjønnvaet- Skjetnebuin 4,1km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Nyrydda kløvsti, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Islandskjølen/ Islandsbrekka har fått sitt navn fra Islands vollen som lå rett sør for Høgåsen.
På myra ligger rester fra kulmile som en skogbevokst ring på myra.
Vi befinner oss i et stidele, stien som tar av går til Hegrasvollen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: historiske veger,Kulturhistorie, skog, tre

Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-3E Kronrøysa 311moh. 393 besøk 20 poeng
Startpunkt:
1: Kneppa Råvatnet – Rådalen
2: Bjørgtjønnvaet - Rådalen

Besøkspunkt: Furua ved kløvstien
Turbeskrivelse:
Turen går langs ei historiske ferdselsåre, som snor seg den beineste og tørreste leia i et bølgende grønt landskap. Landskapet preges av store åpne myrfloer, hvor myrull duver blant forvridde og kroket furu gadder og loslitt gammel granskog, det er som skogen står å prosesserer i stillhet rundt stien. For det er noe åndelig å rusle inn i slikt landskap.

Gradering: Blå.
Lengde: Bjørgtjønnvaet- Skjetnebuin 4,1km.
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Nyrydda kløvsti, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Statsallmenningene dekker de fleste store høyfjellsområdene i Sør- og Midt-Norge, samt noen mindre lavereliggende arealer. Spesielt for statsallmenningene er allmenningsretten. Allmenningsretten er en gammel rett hvor landbrukseiendommer har rett til beiting, seterdrift og uttak av trevirke fra statsallmenningen. Rettighetenes omfang varier fra statsallmenning til statsallmenning.
Statsallmenningene forvaltes av Statskog, fjellstyrene og allmenningsstyrene etter fjellovens og statsallmenningsloven bestemmelser.
Statsallmenning er område som Statskog SF har grunnbokhjemmel til, der bygdefolk har sterk bruksrett.
Jordbrukseiendommer i bygdelag som fra gammelt har utøvd hogstrett i en statsallmenning, har rett til skogsvirke som eiendommen trenger ved jordbruksdrifta. Slike bruksretter er regulerte i statsalmenningslova.
Andre bruksretter, som rett til jakt, innlandsfiske, beite og seterbruk er regulerte gjennom fjellova. Etter fjellova skal hver kommune der det er statsallmenning ha et fjellstyre. Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av retter og lunnene i statsallmenningen.
De første skrevne lovregler om allmenningsbruk finner vi i landskapslovene, især i Gulatingsloven og Frostatingsloven. Seinere ble rettsreglene tatt med i Magnus Lagabøtes landslov av 1284, Kristian den fjerdes norske lov av 1604 og Kristian den femtes norske lov av 1684.
På 1600-tallet solgte Kongen ut allmenninger til privatpersoner og til bygder med bruksretter, og det oppstod bygdeallmenning. Allmenninger som ikke ble solgt, ble kalt kongeallmenninger, som i moderne tid gikk over til statsallmenninger.
På 1800-tallet ble skogsdrifta i statsallmenningene lovregulert. I 1920 kom den første fjelloven som regulerte annen bruk av allmenningene og som samtidig innførte fjellstyrene.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Historiske veger, Kulturhistorie, skog, Statsallmenning historie.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-3F Finnsbrekka 276moh. 389 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Bjørgtjønnvaet - Rådalen
Kneppa- Rådalen

Besøkspunkt:
Finnsbrekka, sti krysser bekk.

Turbeskrivelse:
Turen går langs ei historiske ferdselsåre, som snor seg den beineste og tørreste leia i et bølgende grønt landskap. Landskapet preges av store åpne myrfloer, hvor myrull duver blant forvridde og kroket furu gadder og loslitt gammel granskog, det er som skogen står å prosesserer i stillhet rundt stien. For det er noe åndelig å rusle inn i slikt landskap, det er landskapet vi har som særegenhet å tilføye verdens naturarv.

Gradering: Blå.
Lengde: Bjørgtjønnvaet- Skjetnebuin 4,1km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Nyrydda kløvsti, Skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vegen vi følger ble betegnet som vegen over «Finnsbrekka» navnet tyder på samisk tilhold.
Rundt vegen finnes slåtte myrer, med rester fra stak stenger, Tjurru og Kølmiler.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Vegmiljø., kulturhistorie.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-3G Furua i vegkanten 301moh 394 besøk 30 poeng
Startpunkt:
Bjørgtjønnvaet - Rådalen

Besøkspunkt:
Furua ved klvstien
Turbeskrivelse:
Turen går langs ei historiske ferdselsåre, som snor seg den beineste og tørreste leia i et bølgende grønt landskap. Landskapet preges av store åpne myrfloer, hvor myrull duver blant forvridde og kroket furu gadder og loslitt gammel granskog, det er som skogen står å prosesserer i stillhet rundt stien. For det er noe åndelig å rusle inn i slikt landskap.

Gradering: Blå.
Lengde: Bjørgtjønnvaet- Skjetnebuin 4,1km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Nyrydda kløvsti, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Den blåmerka kløvstien er en del av det historiske vegnettet/ «miljø til Rådalen» som strakk seg fra de forskjellige gårdene i bygda inn til Rådalen.
Denne var hovedvegen fra grenda ved Leirfall, Solem, Trælstad, Bjugan og Stenset osv.
Hvor gammel han er vet ingen, kan hende den følger sporene heilt i fra menneskene i fra Bronse tidlig jernalder. Det er en typisk kløvsti, tråkket opp av kløver og føtter, består av mange ferdselslinjer som kommer og går når vegen ga motstand og ble får våt og gjørmete, bitvis er den opparbeid og tydelig. Det har stedvis vert krevede å gjenfinne den spor.

Ved vegkanten står ei svær gammel furu, barken skallet av, merket på alle sider, hvorfor vet igjen i dag. Slik merking ble brukt langs veger, kanten i rundt såret, blir kalt Jåddår som betyr valk. Slike valker ble hard voks tre, benyttet i alskens redskap som skulle tåle litt juling.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Skog, tre, Kulturhistorie
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-3H Vegmøte/dele - et sted på vegen 331 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen
Bjørgtjønnvadet Rådalen
Besøkspunkt:
Utsiktspunkt langs vegfaret

Turbeskrivelse:
Turmålet ligger langs turstinettet Haverkleiva-Skjetnebuan-Rådalen. Historisk vegfar, som snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. En del av «Vegmiljø Rådalen» som følger de historiske vegene inn og i Rådalen. Gammel skog, forvridde furugadder over storslåtte myrkjøler.
Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi befinner oss i et gammelt vegkryss, her møttes vegen fra Hegra – Skjetnebuan. Leirfall, Solem Skjetnebuan og vegen over Haverkleiva Bjørgtjønna, og vegen ned Tyldbakkan og Forradal.
Historiske vegfar er linjer av fortellinger, sporrekker inn i vår natur kultur, historiske arv. Knyter sammen dagens mennesker med de som har ferdes og virket her igjennom generasjoner, igjennom kanskje årtusener med nedsatte føtter, kløver.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-3J Kleiva / Søndre Nonshaugen 349 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen
Bjørgtjønnvadet Rådalen
Besøkspunkt:
Kleiva ved Nordre Nonshaugen
Turbeskrivelse:
«Vegmiljø Rådalen»- Vegen, en perle i seg selv.
Turmålet ligger langs turstinettet Haverkleiva-Skjetnebuan-Rådalen. Historisk vegfar, som snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. En del av «Vegmiljø Rådalen» som følger de historiske vegene inn og i Rådalen.
Gammel skog, forvridde furugadder over storslåtte myrkjøler.
Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi befinner oss langs vegfaret mellom Skjetnebuan og Bergsvollen.
Eller, det er flere kløvstier som fører sammen i mot Bergsvollen fra Vårvollene Litjvollen og Gamle imot Ustadvatnet.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-4A Bantjønna 241moh - et sted på vegen 916 besøk 30 poeng
Tema: Samferdsel, samfunn, religion.
Beskrivelse: Turguide1 ExploreStjørdal

Besøkspunkt:
På ei furu, Gamlevegen, med utsikt mot Bantjønna.
2 utgangspunkt:
Hvor:__
1: Hegra – Gresset grenda - Bremsetbakkan
Startpunkt: Parkering Saga Bremsetbakkan.

Turbeskrivelse:
Stien snor seg innover skogsåsen, over myrer, skogen skifter stadig karakter etter som høydemetrene klives. Stille rolig skogsås.
På våren høres traner og barfuglen spiller.
Gradering: Blå
Lengde: 0,9 km
Stigning:
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogssti, noen våte myrer.
__
2: Hegra-Rådalen-Brattåsen.
Startpunkt: Parkering Brattåsen Rådalsvegen
Turbeskrivelse:
Turen går opp hulvegen i Brattåsen, hovedleia fraSkjelstadmark til Rådalen ut på -60 tallet,
Oppe på Bråttåsen tar du av , går opp steinkleiva, gammelskog og fururyer med myrer møter deg
Gradering: Blå
Lengde:2,3 km
Stigning:
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Skogsti, sti. Gammel ferdselsveg/ Hulveg.
Stedvis våt

Historie:
Mange av våre stedsnavn, skjuler tragiske hendelser langt tilbake i tid.
Stedsnavnet «Bantjønna» gjenfinner vi flere steder i Stjørdal og resten av landet, alle forteller den samme historien, at kvinner blir med barn utenfor ekteskap, samfunnet, toren har gjort det til en stor skam, i den vanskelige situasjonen og skammen velger noen å føde barnet dølgsmål, føde det skjulte og lege det ut for å dø …
-----
På 1400-tallet, skal Skjelstadmark kirke ha vært Sognekirke for Hegra. Krislok var prestegård. Presten på Krislok hadde gjort tjenestejenta med barn. Barnet ble født i dølgsmål, tatt av dage og kastet i tjønna.
Barneliket ble seinere funnet, og det hele ble oppdaget.
Presten tok livet av seg for å slippe den strenge straffen loven satte for dølgsmål. Siden den gang har tjønna båret navnet «Bantjønna».
Skogen som bygdevegen gikk igjennom, dr presten hengte segfikk navnet Prestskogen.
I dager både bygdeveg, og Prestskogen dyret opp …
Men enda minnes historien i navnet Bantjønna.

Ansvarlig: ©Kjentmann.no
4-4C Haverkleiva 342moh. - Fotefar 1246 besøk 100 poeng
Tema: Samferdsel, Vegmiljø Rådal. Bergkunst, Religion.
Beskrivelse: Turguide1 ExploreStjørdal

Besøkspunkt: Bergkunst-svaberg- Haverkleiva
2 utgangspunkt:

Hvor:__
1:
Hegra – Gresset grenda - Bremsetbakkan
Startpunkt: Parkering Saga Bremsetbakkan.

Turbeskrivelse:
Stien snor seg innover skogsåsen, over myrer, skogen skifter stadig karakter etter som høydemetrene klives. Stille rolig skogsås.
På våren høres traner og barfuglen spiller.
Gradering: Blå
Lengde: 1,8 km
Stigning:
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogssti, noen våte myrer.
__

2: Hegra-Rådalen-Brattåsen.
Startpunkt: Parkering Brattåsen Rådalsvegen
Turbeskrivelse:
Turen går opp hulvegen i Brattåsen, vegleia til Rådalen ut på -60 tallet,
Oppe på Bråttåsen tar du av , går opp steinkleiva, gamelskog og fururyer med myrer møter deg
Gradering: Blå
Lengde: 1,4 km
Stigning:
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Skogsti, sti. Gammel ferdselveg/ Hulveg.
Stedvis våt

Historie:
Stedsnavnet Haverkleiva, Kleiva forteller om et vegnavn, skjuler et av våre eldste vegfar. Haver, av gno «Hafr», geitebukk. Et sammenlignings navn om geitebukken rygg, nakke.
Turen går langs landskapets eldste vegfar, du ser spor her og der. Som hulveg, blankslitt berg, dump i myra, kommer og går
På vegen for du høre om hendelsene bak stedsnavnet Prestskogen, Bantjønna.

Det må hver få Nordmenn som har satt slik mangfold av stedsnavn etter seg i Norge, Europa og Russland. I gater, veger, torg, kirker.
Olav Haraldsson, som ble til St Olav etter slaget på Stiklestad i 1030.
Noen kan vel knyttes til hans reiser, andre for å
Her på haverkleiva for teller sagnet at han kjempet mot trollpakket i Skjelstadmarka, sporene etter hesten finner du den dag i dag festet til svaberget ... om det finnes troll i Skjelstadmark enda...
det får du vel alltid vite...

Ansvarlig: ©Kjentmann.no.

4-4D Steinkleiva 291 moh 563 besøk 20 poeng
Startpunkt Rådalsvegen:
Brattåsdalen.
Grusstaket i Tronget
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen

Besøkspunkt: Henger på ei grann i Steinkleiva

Turbeskrivelse:
Vegen en perle i seg selv-
6,3km lang rundtur langs historisk vegfar, seg snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. Blir en del av «Vegmiljø Rådalen»

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Steinkleiva, et vegnavn, fått navnet fra vegen gikk på blankskurte berg, gjorde den bratte vegen glatt for klover og hover, i dag overvokst og bare et mine.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-4E Sekstjønnmyra-Bremsetvollen 369 moh - et sted 809 besøk 60 poeng
Startpunkt Rådalsvegen:
Brattåsdalen.
Grusstaket i Tronget
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen

Besøkspunkt: Sekstjønnmyra/stidele til Bremsetvollen.
Turbeskrivelse:
Vegen en perle i seg selv-
6,3km lang rundtur langs historisk vegfar, seg snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. Blir en del av «Vegmiljø Rådalen»

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Det eldgamle råket snor seg hemmelighetsfullt den beineste og tørreste leia igjennom i det vakkre landskapet, leker gjemsel langs myrdrag, furukledde koller, rundt ligger spor etter menneskets virke.
Graskledde slåttemyrer, som ingen lenger vet navnet på, Tjurrumiler og kullmiler minner fra mange århundre tilbake i tid. 6 tjern ligger som runde hul i myr, i nordkanten av myra, et usynlig veiskille, vegen til vårvollen til Bremset. Vollen ligger en hundre meter nede i lia, lagt ned langt tid tilbake i tid, minner om det tøffe vårknippa, men vegen går så mye lengre inn i tid, du har allerede passert skjulte kavlebruer (Trebruer) skjult dypt nede i myra …
Hvor gammel er vegen? Ingen minnes den betydning, jeg har sporet den opp til veiviseren i øst Hermansnasa.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-4F Signaturen Trongskurru 341moh - et sted på 790 besøk 80 poeng
Startpunkt Rådalsvegen:
Brattåsdalen.
Grusstaket i Tronget
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen

Besøkspunkt: Furu nedenfor Signaturen.
Turbeskrivelse:
Vegen en perle i seg selv-
6,3km lang rundtur langs historisk vegfar, seg snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. Blir en del av «Vegmiljø Rådalen»

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Riset inn i bergflata, en navne signatur med årstallet 1810- 1890, lyser med store hvite bokstaver nede i skurru. Skurru betyr en trang vanskelig passasje på en ferdselsveg.
Vegen over Haverkleiva har mange sporlinjer, flere kløfter og myrer skapte forskjellige vegvalg.

Antagelig i vintervegen ned til Gressetvollen
Trongskurrutjønna lyder også navnet Penningtjønna, et gjemmested under urolige tider.
I dag speiler den i sin rikdom i vannspeil med stadig skiftende ansikter, men hvem vet?.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-4G Nonshaugan - Storkjølen 351moh - et sted på 641 besøk 30 poeng
4-4G Nonshaugan 351 moh - et sted på vegen

Startpunkt Rådalsvegen:
Brattåsdalen.
Grusstaket i Tronget
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen

Besøkspunkt: Furu nedenfor Signaturen.
Turbeskrivelse:
Vegen en perle i seg selv-
6,3km lang rundtur langs historisk vegfar, seg snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. Blir en del av «Vegmiljø Rådalen»

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Flere stedsnavn i disse skogsåsene innehar navnet Non, et navne minner fra den gang mennesket levde innfor "handlingens tid". Hvor hver går, grend, bygd hadde sin egen tid.
Disse åsene var tid giver for husmannsplassene ved Råvatnet. Østre å Ytre Råvatn.
Derfor blir kollene her oppe ved Storkjølen fått navnet Nonshaugan.
Nonsåsen forteller at det var tid for måltidet non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden.
Storkjølen har vært slåttemyrer.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-4H Kavelmyra 274 moh 768 besøk 20 poeng
Startpunkt Rådalsvegen:
Brattåsdalen.
Grusstaket i Tronget
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen

Besøkspunkt: Vegmøte Kavelmyra

Turbeskrivelse:
Vegen en perle i seg selv-
6,3km lang rundtur langs historisk vegfar, seg snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. Blir en del av «Vegmiljø Rådalen»

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Flere vegfar fører inn til Bergsvollen og videre innover Rådalen.
Her ved Kavelmyra møttes vegen over Haverkleiva og fra Råvatnet opp Bergskleiva. Navnet Kavelmyra forteller om nedlagte stokker i myra for å lette fremkommeligheten, benyttet lag tid tilbake.
Når du går over myra, ser og kjenner du stokkene.


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-4J Bergsvollen 288moh Sommer - et sted på 951 besøk 30 poeng
Startpunkt Rådalen:
Kneppa, Vest Råvatnet 4 parkeringsplasser.
Bjørgtjønnvadet godt med parkering. Vad over bekken.

Besøkspunkt: Bergsvollen

Turbeskrivelse:
Fra Kneppa er det 1,3 km opp til Bergsvollen etter god skogsti.
Turmålet ligger langs turstinettet Haverkleiva-Skjetnebuan-Rådalen.
Turene i området går langs historiske vegfar i et vakker duvede stillferdig skogslandskap, her befinner seg mange sjelfulle gaddfuruer og gammelskog.

Gradering: Blå.
Lengde:
1,3 km fra Kneppa.
2,5 fra Bjørgtjønnvadet

Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Bergsvollen brukt av Berg (Berri) i bruk til 1948.
Rundt vollen finner vi navneminner, den gang mennesket levde innfor "handlingens tid". Hver gård, grend, bygd hadde sin egen tid. Her på Bergsvollen var de sola posisjon over forskjellige åser som bestemte tiden. I sør ligger Nonsåsen forteller at det var tid for måltidet non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden.
Jeg fikk fortalt at vollen ble utsatt av mye hærverk den siste tiden vollen var i drift, fra bygdefolk i nærheten, ikke ukjent fenomen, misunnelse, og tilegne seg goder.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/
4-4K Gamelvegen Bjørgtjønnhalla 320moh 407 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen
Bjørgtjønnvaet Rådalen

Besøkspunkt: Utsiktspunkt langs vegfaret

Turbeskrivelse:
«Vegmiljø Rådalen»
- Vegen, en perle i seg selv.
Turmålet ligger langs turstinettet Haverkleiva-Skjetnebuan-Rådalen. Historisk vegfar, som snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skoglandskap, med godt utsyn til nær og fjern. En del av «Vegmiljø Rådalen» som følger de historiske vegene inn og i Rådalen.
Gammel skog, forvridde furu gadder over storslåtte myr-kjøler.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi følger «den eldste» veg over Haverkleiva, mellom Bergsvollen og Bjørgtjønnvadet.
Gikk antagelig ut av bruk midten på 1800 tallet. Typisk kløvsti, består av mange sporrekker, som kan gå over 100 meter i ytterkant til ytterkant.
Historiske vegfar er linjer av fortellinger, sporrekker inn i vår natur kultur, historiske arv. Knyter sammen dagens mennesker med de som har ferdes og virket her igjennom generasjoner, igjennom kanskje årtusener med nedsatte føtter, kløver.
En gang gikk vegen ut fra Skjelstad med sine helleristninger, Kirkested, opp Bremsetbakkan, over Haverkleiva , Trongskurru, Bergsvollen og videre til Bjørgtjønnvadet, videre inn mot Sverige, forgreiner seg utover i landskapet, noe streker sine linjer over kjølen og innover Sverige.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-5A Følungbærmyra 226 moh 829 besøk 20 poeng
Startpunkt Rådalsvegen:
Brattåsdalen.
Grusstaket i Tronget
Knepp ved Råvatnet/Bergsvollen

Besøkspunkt: Vegkant Føllungbærmyra/ rett utfor Kølmila

Turbeskrivelse:
Vegen en perle i seg selv-
6,3km lang rundtur langs historisk vegfar, seg snor seg stillferdig igjennom et vakkert storslått skogslandskap, med godt utsyn til nær og fjern. Blir en del av «Vegmiljø Rådalen»

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
For mange år tilbake fikk jeg et kart av Guri Hysbyna, hvor far hennes hadde skrevet ned stedsnavn langs vegen innover Rådalen.
Følungbærmyra, et snodig sammensatt navn. Her har noe hent med et føl, på bærmyra.

Rett utfor turmålet ligger kulmile, en beinveg ned om Kneppa gikk til Bergsvollen og over til Trongskurru.



Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-7 Talgåsdalen /Talgåsvollen 318moh 136 besøk 30 poeng
Startpunkt:
Parkering Korstjønna Skjelstadmarka
Lurikolbakken i Rådal

Besøkspunkt:
Talgåsdalen vinter.
Talgåsvollen sommer.

Turbeskrivelse Vinter:
Store deler av skiløypa følger en gammel vinterveg fra slåttemyrer inne i Rådal til bygda. Skiløypa snor seg slakt over myrer og igjennom skogsåser.

Gradering:
Lengde:
10 km mellom parkering på Korstjernåsen og parkering Lurikolbakken
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: maskin preparert
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Talgåsvollen var seter for Stokkan mellom og vestre og Skulbørstad.
Lagt ned rundt 1860. Tradisjons fortellinger forteller om fast bosetting på stedet.
En fortelling fra Loktningsvatnet og Talgåsen går tilbake til den tid da det bodde folk her inne på Talgåsen, Historien forteller om et kjørelag på 12 hester med sleder som var på veg ned fra fjellet (Rårdalen) med vollhøy og stakkhøy. Været var ikke det beste, så kjørelaget stakk innom Talgåsen.
De bant hestene i ring i bukta ved Lirkollholmen. Det ble en fuktig lunsj på kjørelaget, når tiden kom at de skulle dra videre , ble de møt av et stort mørkt hull i isen. Hester og sleder var forsvunnet ned i dypet.
Kløvstien fra Skjelstad om Børset Hosetbakkan til Rådalen passere her.
Historien skal være fra den tid da reip og tauverk var vanskelig å skaffe, de sies at tapet av tau og reipverk var det største tapet på isen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
4-8 Vollmyra /Hastadvollen 318moh 188 besøk 30 poeng
Startpunkt:
Parkering Korstjønna Skjelstadmarka
Lurikolbakken i Rådal

Besøkspunkt:
Vollmyra Vinter
Hastadvollen sommer

Turbeskrivelse Vinter:
Store deler av skiløypa følger en gammel vinterveg, til frakt av høy fra slåttemyrer osv.
løypa snor seg slakt over myrer og igjennom skogsåser.

Gradering:
Lengde: 10 km mellom parkering på Korstjernåsen og parkering Lurikolbakken
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: maskin preparert
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Hastadvollen, seter for Hastad nedlagt omkring 1850.
Skiløypa følger storsett en gammel vinterveg til frakt av myrhøy fra slåtte myrer i og rundt setervollene i Rådalen. Langs skiløypa ligger flere slåtte myrer med rester stakkstenger og slåttebuer.
Vollmyra og Sætermyra var slåttemyrer.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-10 Hofstadvollen 382moh. (Vinter Ski) 736 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva: Åpen hytte, sætervoll
Sommer rute åpner så fort det er bart og Bomveger åpner.

Hvor:
Forradal - Skihytta Forra IL Åstjønna

Hva: Løypenettet går i halvåpne bølgende myr-flo landskap.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Skihytta Forradal
Postplassering: Husveggen på Hofstadvollen

Gradering: Blå
Lengde: Korteste veg ca. 9km tur retur
Stigning.
Skilting: Skiløyper er skiltet
Merking:
Kvalitet:
Ansvarlig skiløyper: Forradal IL

Historie:
Seter for Krislok, Bremset og Hofstad.
var i bruk til slutten av 1930, da var Skjelstad og Hofstad nevnt som brukere. Østre husene blir benevnt Bremset skjøle.
Kløvsti til Ulstadvollen Voldvollen og Movolen går på østsiden av vollen.
5-11 Ulstadtjønnhytta 460moh - Åpen hytte 305 besøk 50 poeng
Vinter: skitur Almlivola Rundt

Startpunkt: Skihytta Forradal
Besøkspunkt: Ulstadtjønnhytta. -Åpen hytte.

Turbeskrivelse: Vinter.
Fra Skihytta Åstjønna snor skiløypene over store slake myrkjøler, mellom skogsåser og fururabber.
Skiløypene danner rundturer så det er lett å velge lengde etter behov.
Almlivola rund er en av de flotteste skiturene vi har området.

Gradering:
Lengde: Damstuggu runden 7,6km
Damstuggurunden + Hofstadvoll runden 14,3
Damstuggurunden + Hofstadvollrunden + Almlivolrunden 23,3
Stigning:
Skilting: Skiltet
Merking: Skiløype
Kvalitet: Maskin, skuter preparert
Ansvarlig: Forra IL

Historie:
Satt opp av Jon Østerås fra Forradal først på 1960-tallet.
Statskog overtok den rundt 1970, når Jon døde.
Statskog og Vigden og Elgvadfoss fjellstyre, eier i dag hver sin halvpart av hytta, som står åpen for allmennheten.
Alle turfolk er velkommen, men ingen kan legge beslag på hytta mer enn to netter- hvis det kommer nye folk til.
Alle som benytter hytta har ansvar å holde orden og ta vare på hytta slik at den skal være til glede for dem som kommer etter. Meld fra til fjellstyret vis du kommer over noe du ikke kan ordne opp i selv.

Blåmerka sti går inn til Vollen fra Elgvadet på sommer tid.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-11 Ulstadvollhytta 560 moh. (Vinter-Ski) 50 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva: Åpen hytte. sengeplasser.
Skitur lang Forradal Il skiløyper.
Sommer rute åpner så fort det er bart og Bomveger åpner.

Hvor:
Forradal - Skihytta Forra IL Åstjønna

Hva: Løypenettet går i halvåpne bølgende myr-flo landskap.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Skihytta Forradal
Postplassering: Husveggen Ulstadvollhytta

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning.
Skilting: Skiløyper er skiltet
Merking:
Kvalitet:
Ansvarlig skiløyper: Forradal IL

Historie:
Satt opp av Jon Østerås fra Forradal først på 1960-tallet.
Statskog overtok den rundt 1970, når Jon døde.

Statskog og Vigden og Elgvadfoss fjellstyre, eier i dag hver sin halvpart av hytta, som står åpen for allmennheten.
.
Alle turfolk er velkommen, men ingen kan legge beslag på hytta mer enn to netter- hvis det kommer nye folk til.
.
Alle som benytter hytta har ansvar å holde orden og ta vare på hytta slik at den skal være til glede for dem som kommer etter. Meld fra til fjellstyret vis du kommer over noe du ikke kan ordne opp i selv.
5-12 Raudåtjønnkåken 330moh (Vinter - ski) 742 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva: Åpen hytte. sengeplasser.
Skitur lang Forradal IL skiløyper.
Sommer rute åpner så fort det er bart og Bomveger åpner.
Hvor:
Forradal - Skihytta Forra IL Åstjønna

Hva:
Åpen hytte med sengplasser, ved skitrasse.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Skihytta Forradal
Postplassering: Inngang Raudåkåken

Gradering: Blå
Lengde: Korteste veg ca. 9km tur retur
Stigning.
Skilting: Skiløyper er skiltet
Merking:
Kvalitet:
Ansvarlig skiløyper: Forradal IL

Historie:
Kommer
5-1A Hovvollen 260moh "Hovdalrunden 4km" 484 besøk 15 poeng
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen

Hva:
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønna – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
Gran ved hustufter Hovvollen
Lengde: Hilvollen- Hovvollen 0,8km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Hovvollen nedlagt før 1850, i dag gjenplantet av granskog.
Sætervoll for Hoven, Staurset og Frigården. Trulig flytta Staurset over til Okkelbergsvollen.
5-1B Skralttjønna "Hovdalrunden 4km" 539 besøk 15 poeng
Hva:
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønnplassen – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
Sommerfjøset på Skraltjønna
Lengde: Hilvollen- Hovvollen 1,2km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no
Historie:
Fjellgård, Skrevet Skraltkynna ryddet på allmenningen rundt 1790 av;
Anders Johnsen, f i Jemtland 1748 ⸶20/7 1834 var bygdevekter på Stjørdal en tid
Budde på Øyan - Tangmoen og Kaldalen under Geiterås til 1787

Gift 1. 21/5 1777 m. Marit Taraldsdtr.. ⸶1780
Gift 2. 2/11 1781 m. Abigael Andersdtr., f. 1744 gravlagt 8/4 1784
Gift 3. 5/7 1784 m. Beret Guttormsdtr. Gressetgjerde ⸶22/2 1850
10 barn.
Navnt Skralta kommer fra «bekken som rasler» henviser til bekken som rasler utover berghåmmeren ved tjønna.
I 1865bestå gården av 22 mål innmark. 14 mål dyrka, gården kunne fø 1 ku 4 sauer, ingen utsådd. Nok hamning og skog, auretfiske. Drifta var dårlig.

De siste som bodde her var søsknene Ragna Oline Pettersdtr. Hastad Og broren Reidar Pettersen. Hastad. De flyttet herfra i 1961.
Reidar slik jeg har hørt det døde her ved sommerfjøset 16.08.1964.
De slå høyet på østre Høgsætervollen, Stokkvollen og hadde flere myrslåtter i området.
flere stak stenger står igjen og vitner om enkle levekår for en kort stund siden.
5-1C Østre Høgsetervegen "Hovseterdalrunden 4km" 391 besøk 30 poeng
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønnplassen – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
Østre Høgsetervegen – ved utsiktsplass over Rådalen, på ei gran
Lengde: Hilvollen - Østre Høgstervegen 2,0km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Tur langs kløvstien mellom Skraltjønna – Østre Høgsætervollen.
Vegleia kommer heilt fra Stjørdal, kvislabakken, og Rykkja på Skatval.
Reidar fra Skralttjønna kjørte med hest langs denne leia, for å hente høy på Østre Høgsætervollen, og på alle slåttemyrene i området.
De viste hva arbeid var de som livberget seg her inne, for å berge seg fra den verste armoda

Vi har beveget oss igjennom hopskogen, skog som var avsatt som bruksskog til fjellgården Skralta, den ble hugd av bygdefolk så fort folket på skratla flyttet, så ingen så seg råd til å ta i bruk gården …
5-1D Slipsteinsmyra 347moh."Hovdalsrunden 4km" 444 besøk 30 poeng
Postplassering:
På ei gran ved kløvstien med utsikt over Slipsteinsmyra

Lengde: Hilvollen – Skralta- Slipsteinsmyra 2,4km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti.
Kvalitet: Skogsti/kløvsti.
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie: Var ei god slåttmyr for Skratjønnplassen
5-1E Gåstjønna 295moh "Hovdalsrunden 4km" 547 besøk 15 poeng
Utgangspunkt: Parkering ved Hilvollen

Hva:
Sjelfult vann, til rast og fiske.

Postplassering:
Ved vadested over bekken.

Gradering: Blå
Lengde:0, 7km fra parkering Hilvollen 1,4km tur /retur
Stigning.
Skilting: Kjentmann (ikke ferdig)
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Vannet innehar spor fra dam, antagelig for fløyting av favnved.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-2A Veltja Høgsæterbjørga 376moh "Høgseter runden 464 besøk 25 poeng
Startpunkt: Hilvollen

Besøkspunkt: Gran ved Vannkilde:

Lengde: Hilvollen- Vetja 1,9km
Rundtur 8,4 km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Velkjent vannkilde, med meget godt vann, finnes flere langs vegleia.
Det fleste hadde egne navn, vi har flere men hvem er hvem?
5-2B Ytre Høgsætervollen 475moh."Høgseter runden" 493 besøk 40 poeng
Sartpunkt: Hilvollen.
Besøkspunkt: Gran mellom hustuftene på ytre Høgsætervollen

Lengde:
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Yte Høgsætervollen, Navnet beskriver Sætra som ligger høyt.
Ligger sjelfullt til.
Brukt av Auran gårdene, Vinnan, Gråbekk.
I 1861 er By, Gråbekk og Vinnan nevnt som brukere.
Vollen var lagt ned i lang tid når Vinnan tok opp sætringen her i 1930.
5-2C Høgsætervola Våttåfjell 508 moh. "Høgsæterrun 497 besøk 90 poeng
Startpunkt: Hilvollen.

Besøkspunkt: Toppen av Høgsetrvola

Lengde:
Rundtur 8,5km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Et kulturhistorisk fjell – topptur.
Navnet «vola» beskriver en rund fjellformasjon, hvor fjellskogen streker seg nesten til toppen, danner en krans rundt den halvnakne toppen. Fått sitt navn fra Sætra som ligger høy i landskapet, Høgsætra.
Var våttåfjell, herfra ser du flere våttåfjell i Levanger, -Skogn, -Hegra, -Stjørdal. Den ligger også ved en eldgammel veglei fra Rykkjasgårdene på Skatval – til Rykkjasvollen og LitjGrøningvollen
5-2D Vetja i «Tømmerdalen»466moh. "Høgseterrunden 440 besøk 40 poeng
Startpunkt: Hilvollen

Besøkspunkt: Gran ved Kløvstien

Lengde: Hilvollen- Vetja tømmerdalen 3,5km
Rundtur 8,5 km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Du er nå underveis på den gamle sætervegen Rykkja til Rykkjasvollen «Rykkjasvegen»
Herfra Tømmerdalen gikk vegleia egentlig nede i dalen ved myra inne i Naturreservatet.
Vi har valgt å legge stien utenom, grunnet alle arbeid med restriksjoner å benytte vegleia gjennom reservatet. Så før du bedre utsikt langs leia…

Området her var kjent for sine store bjørneforekomster, og en kjent vandringsrute for bjørnen.
Under krigen og like etter krigen var det en krigsfange som gjemte seg i dette området …

Turmålet stor veg en av mange vannkilder med godt drikke vann, vi har flere navn på kildene , men hvem er hvem vet vi ikke…

Se Turguide1 Explorstjørdal.
5-2E Høystaklia 491moh. "Høgseterrunden 8,5km" 434 besøk 40 poeng
Startpunkt: Hilvollen"

Besøkspunkt: Bjørk ved kløvsti

Lengde:
Rundtur 8,5 km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Du er nå underveis på den gamle sætervegen Rykkja til Rykkjasvollen «Rykkjasvegen»
Fra Tømmerdalen til hit gikk den egentlig inne i Naturreservatet, nede i dalen ved myra.
vi har valgt å legge den utenom, grunnet alle arbeid med restriksjoner å benytte vegleia gjennom reservatet.

Her inne er det store flotte slåttemyrer, herav kommer navnet Høystaklia. Flere steder i lia, og på de store myrene sør før stien kan du finne rester fra stakkstenger…
5-2E Rykkjasvollen 377moh "Mælasvollrunden 10,3Km" 285 besøk 40 poeng
Hva:
Rykkja var de som hadde lengst seterveg. Nå har kjentmann ryddet, merket de siste halve mila de brukte for å komme hit. Området rundt Rykkjasvollen var kjent for sine rike bjørnforekomster, menn det var nabofeiden med skogningene som drev folket bort.
Kjentmann har ryddet blåmerket 3 kløvstier som fører hit. Kan taes som rundtur om Rykkjashøgda.

2 Utgangspunkt:

Utgangspunkt 1: Hilvollen.
Hvor: Hegra -Skjelstadmarka- Rådalen(Bomveg) parkering Hilvollen

Lengde: 5,1km Hilvollen - Melasvollen - Rykkjasvollen
Besøke 5 -steder på veg (4-3A-B-C-D-E)

Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Rykkjasdalen /Grønningen - Rykkjasvollen
Hvor: Åsen-Markabygda-Grønningen(Bomveg) Rykkjasdalen

Lengde: 0,9km Rykkjasdalen/Grønningen - Rykkjasvollen
Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti

Postplassering: Skiltstolpen Rykkjasvollen

Historie:
Rykkjasvollen også kalt Grønningvollen:
Vollen var den lengst bortliggende setervollen for gårdene på Skatval
Kjentmann har ryddet, merket alle 3 kløvstiene til Rykkjasvollen.

Brukt av Rykkja vestre (vollen) Bremseth, Dregset. Ner Holan, kanskje aust Holan setra her på 1700-tallet. 1934 ligget under Ytrevollen Rykkja og sør austre Rykkja. Fisvik skal også ha setra her. Etter at vollen ble brent ned av skogninger 1860, fik Yttervollen Rykkja bruksrett på Litj Grønningvollen.
Holum Skogn setra her på 1800-tallet.

Området er kjent for sine bjørneforekomster.
En høst ble det skutt 5 bjørner i Rykkjasdalen, våren etter kom det likevel 7 bjørner ut av hi... Vi får håpe at vi igjen kan få oppleve at bamsen kan få leve i våre nærområder uten at vi mennesker skal ta livet av alt som ikke passer vår livsførsel.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-2F Østre Høgsætervollen 416moh. "Høgseterrunden 409 besøk 40 poeng
Startpunkt Hilvollen.

Besøkspunkt. Hustuft toppen av voll.

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning.
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti - Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Vi følger kløvstien mellom Hilvollen opp Høgsæterkleiva til Østre Høgsetervollen.
Var brukt til slåttevoll til fjellgården Skralta til oppimot 1970?
Sætervoll for Bår, Skjervold, i 1861 var vollen nedlagt og nevnes ikke.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-3A Hillvollen 270moh. "Mælasvollrunden" 648 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Startpunkt: Hilvollen. "Mælasvollrunden 10,3km"
Startpunkt Rykkjasdalen Grønningen
Grønningen-Rykkjasvollen 0,8km

Hva:
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien til Mælasvollen.
Lengden Hilvollen - Mælasvollen er på 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal.

Postplassering:
Skiltstolpe, stidele. "Hilvollen

Gradering: Blå
Lengde: 0,3 fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Merker ettter fast busetting
Hilvollen var en av de lengst benytta setervollene i Stjørdal.
Benyttet av Ulset, Hilan, i 1861 nevnes også Lia.
Var nedlagt i mange å før den ble tatt opp i 1920 åra benytta ut på 1970 tallet- brukes i dag til ungnaut beite.

Sti og vegnettet var rikt marka, stier og "vegefar" knyttet setervoller og slåttemyrer osv sammen. Kjentmann holder på å sette i stand alle de gamle ferdselsårene i Rådalen. Hilvollen var et salgs knyttepunkt på vegen til mange i yrke og helg på veg fra gårdene i Stjørdal til setrene osv inne på fjellet.

5-3B Stutkleiva 370moh "Mælasvollrunden 10,3km" 472 besøk 30 poeng
Startpunkt: Hilvollen
Startpunkt: Rykkjasdalen/ Grønningen

Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien Mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal. Stutkleiva var en spektakulær, vilter vegbit i et ulendt landskap. "
"Den mest spettaktlære biten av det kulturhistoriske vegfaret er i ødelagt av skogsmaskiner" .


Postplassering:
Besøkspunkt er plasser ovenfor selve Stutkleiva i toppen av høstfeltet ved den blåmerka stien

Gradering: Blå
Lengde: 1,5 fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Et dramatisk sted på vegen, man ser bare få spor hvor vegen gikk.
lett gått dag grunnet bygging av skogsveg.
Kjentmann var på flere turer med Halvard Hegge, en av de siste som virkelig kjente vegfaret fra Vassbygda til setervollene inne på "fjellet" i Rådalen. Han fortalte at de dro med seg ei øltønne på bikkvogn under slåtten. Vegen ble lagt om til sør for Svarttjønna av Halvard, våtere, men flatere, det var slutt på å bruke kløvhest.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema. Samferdsel
5-3C Tjurrumila, Nordre Stuten "Mælasvollrunden 8, 455 besøk 40 poeng
Startpunkt: Hilvollen
Startpunkt: Rykkjasdalen/ Grønningen.

Hva:
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien Mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal.

Postplassering: Ved Tjurrumila.
Tjurrumila ligger ca. 30 fra blåmerka sti oppe på ryggen.
satt opp oransje skiltplate, kommer blå-merking frem til Tjurrumila.

Gradering: Blå
Lengde: 2,1km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Spor etter "moderne" form for tjæreutvinning,
Ved å legge tjurruspik inne i en tønne og fyrebål i rundt.
Antagelig utvinnet imellom 1og 2 verdenskrig.
Det er antagelig spor fra eldre tjærebrenning på stedet.
5-3D Nordre Stuten 456moh."Mælasvollrunden 10,3km" 469 besøk 40 poeng
Utgangspunkt/ Parkering: Hilvollen

Hva:
Nordre stuten - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.
Nordre Stuten er det høyeste punktet på vegen.

Postplassering:
På toppen av Stuten ved blåmerket sti.

Gradering: Blå
Lengde: 2,6km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Du er på høyste punktet på vegen imot Mælasvolen.
navnet Stuten et sammenlignings navn med den kraftige nakken til en okse...krevende bakke.
Jon Lerfall og Halvard Hegge fortalte, - oppe ved Stuten skulle det ha ligget et hus... Jon Lerfall mente det var en vaktstue langs vegfaret under urolige tider, - det er god utsikt østover herfra...
Fint å sitte her i skogstilla når nattetimene slører landskapet med sin mystikk imot de 7 blåner ...alt blir litt utydelig.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-3E Hesttjønna 434moh "Mælasvollrunden 10,5km" 467 besøk 40 poeng
Utgangspunkt-Parkering: Hilvollen

Hva:
Hesttjønna - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.

Postplassering:
Furu ved blåmerket sti, nordsiden av hestjønna

Gradering: Blå
Lengde: 3,1km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Hesttjønna - er kanskje et uskyldig navn, langt til skogs.
Området vi har vandret i er til alle tider hvert kjent for sine Bjørne forekomster... Er vel defor jeg setter særlig pris på å vandre i disse områdene i skumringen.
Denne historien fant antagelig sted i midten på 1800-tallet - Bjørnen er en lurt liten fant - Hesten på Melasvollen ble lokket med ut på blautmyra, hvor han nede sitt liv. og det ble mat på bamsefar...

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-3F Melasvollen 434moh. "Mælasvollrunden 10,3km" 479 besøk 100 poeng
Utgangspunkt: Parkering: Hilvollen

Hva:
Melasvollen; Ligger innafor Bjønnåsen, - vakkert beliggende høyt oppe lia - speider utover landskapet østover.

Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Melasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.
Nordre Stuten er det høyeste punktet på vegen.
Du kan besøke 5 steder på veg langs det blåmerka vegfaret. 4-3A-B-C-D-E

Postplassering:
Skiltstolpe på Melasvollen

Gradering: Blå
Lengde: 2,6km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
- her har jeg tilbring mang en natt... -speidet utover og lyttet til skog stilla...
Oppleve stillhet er et av de største ønsker fra turister som besøker Norge.

Melasvollen; som navnet sier, var dette seter for Melasgårdene ved "Kvislabakken". Noen av de eldste gårder og største gårdvalene i tidligere tider i Stjørdal. Merker fra bosetting på vollen.
Benyttet til ung naut frem til ca 2010.

Turen langs kløvstien fra Mæla gårdene- innover Vassbygda- Litjtrøa- Korstjønnåsen - Loktningsbrua - Hilvollen - Mælasvollen tok ca 12 timer.
Vi tar bare en liten del av den turen.

Vegen var en nødvendighet for å ha nok mat til dyra, gården hadde 2 lass åkerhøy, 22 lass vollhøy, 8 lass myrhøy.
I mellom besøkspunkt 4-3E Hesttjønna og Mælasvollen finnes enda rester fra Stakkstenger i myrene, et mine om hvor viktig myra var for gårdene på Stjørdal for livberging.
Vi har gitt det godt betalt for å ta denne turen, for den er verd det;O)

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-3G Rykkjastjønna 474moh (Mælastjønna) - et sted 481 besøk 60 poeng
Startpunkt Hilvollen.
Startpunkt Rykkjasdalen Grønningen.

Besøkspunkt: Skiltstolpe Rykkjastjønna /Mælastjønna)

Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
På offentlig kart står navnet Melastjønna på kartet.
Etter de gamle beitegrenser for setervollene befinner vi oss inne på Rykkjasvallet, området hvor Rykkja benyttet til beite og slått.
Halvard Hegge som hadde rettighetene på Melasvollen fortalte meg fra gammelt av lå Melastjønna par 100 meter lengre sør oppe på Melashøgda,
og navnet på stedet vi står nå er Rykkjastjønna... - vakkert er det her uansett i furu gadden rike, området burde inngått i Rykkjasdalen Skogn dalen naturreservat.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-3I Rykkjashøgda 531moh 554 besøk 100 poeng
Startpunkt: Hilvollen
Startpunkt: Rykkjasdalen Grønningen.

Besøkspunkt: Skiltstolpe,toppen av Rykkjashøgda.

Hva:
Vakkert, storslått området, dyr på storslått utsikt.
Flere blåmerka historiske stier fører inn til området og toppen.
Flere steder på vegen og besøke - åpnes etter hvert.

Vi er i randsona til Røkkesdalen- Skogndalen naturreservat. Området var kjent for sine store bjørnforekomster - enda har landskapet et snev av sin storhet...



Gradering: Blå
Lengde: 3,4 km 6,8km tur /retur
Stigning.
Skilting: Kjentmann (ikke ferdig)
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat:
Vi er i randsonen til Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat.
Vi går inn i et området som også burde ha hvert vernet for sine kvaliteter.

Røkkesdalen Skogndalen er heiområde med skarpe dalganger i øst/vest og nord/sør-retning. Dalgangene Røkkesdalen og Skogndalen, er svært markerte, med bratte sider og smal bredde. Midt i området møtes 4 daler, og i dette "krysset" ligger ei myr og her dannes et spesielt landskapsrom. Størstedelen av arealet består av relativt snaue heiområder, og det er to vatn i området. Røkkesdalen-Skogndalen er et variert barskogsområde, med rike skogtyper i markerte dalganger, mens heiområdene er fattige. Her finnes naturskoger med høgdstaudeutforming og rik myrer i tillegg, herunder områder med kalkrike berg og kalkplanter. Spredning av vegetasjonstyper fra fattig til rik, samt forekomst av kalkvegetasjon trekker verdien opp, mens kontinuitetsbrudd trekker verdi ned. Også den markerte topografien trekker verdi opp. I forhold til mangelanalysen bidrar området med rike skogtyper, høgstaudeskog. Områdets markerte karakter gir betydelig opplevelsesverdi.
Verneformål:
Formålet med naturreservatet er å verne et lite påvirket skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. I området inngår naturskoger med høgstaudeutforming, rikmyrer og områder med kalkrike berg og kalkplanter. Variasjonen er stor fra rike til fattige vegetasjons typer, og området har en markert topografien. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi gjennom forekomst av rik og kalkrik gammel skog, samt en markert topografi. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-4A Tyldfossen -Stjørdals farligste arbeidsplass? 501 besøk 15 poeng
Startpunkt: Tyldvegen, Minnesmerket fløterulykka Tyldfossen.

Besøkspunkt: Utsiktspunkt, på kanten av juvet bakk
Minnesmerket de store fløterulykke 7.september 1865 i Tyldfossen.

Turbeskrivelse:
Trolske Tyldfossen skjærer seg ned i gjelet, fosseduren overvelder, vannet kastes ned mellom bratte stupkanter. Kjentmann tar deg hit, slik at du skal få et innblikk i tømmerfløternes tøffe hver dag og gjøre minne på de som mistet livet i fossen og til de som ble sittende igjen.

(For den som har lyst å gå ned i juvet, er det blåmerket sti ned i juvet hvor turmålet stå før. (Ferdes på eget ansvar). Hver forsiktig, bratt og ulendt. Utsatt for rass og utglidninger de seineste året).

Gradering: Grønn
Lengde: 50 meter
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Dette er et sted tømmerfløterne hadde respekt for. Tømret laget ofte trollknuter over eller i fossen. Det krevde kløkt å mot å innsikt å løsne de i en flomstor elv.
Sett deg ned å la fosseduren dra tankene tilbake til 7 september i 1865.
Et lag på 5 mann skulle løyse enn vål oppe ved Tyldfossen. En av karene, Peder Fosstrø gikk i land for å lage en ny handspik. Han blei ferdig og det begynte å regne, en av karene ute på vålen ropte, Jon Lillenes: «ta med kofta mi når du kjem» . «Du hi fill stynnj te å gå ætt koftån sjøl» svarte Peder Fosstrø. Jon gikk straks og her inntraff et av de merkelige tilfellene. Før noen av de karan kom ut på vålen igjen løsna den heilt uventa. Og de 3 karene som var der ute Ola Beitland, Jon Flåen og Gunnar Flåbakk, forsvant i et kaos av tømmer og skum utover det 70 meter høye fallet. Det var lite medfølelse enka til en av de som drukna i fosen møtte da hu sku hent lønna til sin mann.» Det blir får fem og en halv dag» - sa fløyter sjefen «For den siste ettermidagen kom han ikke igjen» Enka stod og gråt stilt og sa «det vart lenger før hain kom at åt oss».
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-4B Raudåvollen 211moh- Raudådam-runden 4,9km 385 besøk 15 poeng
Startpunkt:
Forradal. Tyldvegen Bomveg 50 kr, Vipps.
Parkering Gml. Raudåvollen

Besøkspunkt: Veggen på Raudåvollen.

Turbeskrivelse:
4,7 km lang rundtur langs skogsveger, stier.
Besøk Gapahuken på gml Raudåvollen. Raudåvollen og geværene, Elva Raudåa byr på badevennlige fossefall, sjelfulle Damstuggu og fløyter miljøet ved Raudådammen.

Gradering: Blå.
Lengde: Raudådamrunden 4,7km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Raudå et navne minnet av "raudi" myrmalm, Stjørdals første store industri eventyr, som vi skal bli kjent med på andre turer inne på fjellet.
Raudåvollen har hvert seter for flere gårder; 1723, Sætran V, Kartan, Kyllo nordre. i 1861 ble øvre Kyllogården, Kartem og søndre og mellom Sætran, Island nevnt som brukere.. Hadde 2 "skjøl" (bosted hus på vollen). Langt ned etter andre verdenskrig.
Juni 1940 Stå mitraljøsa klar i fjøsdøra på vollen.
Her ga den siste Norske avdeling i Sør-Norge opp kampen og gjømte våpna under "Skjølet" (bolighusen på en setervoll) juni 1940. Seterfolket hørte utpå sommeren at våpna ble henta , men ingen torde se ut....
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-4C Sivertstrøa 310moh. - Raudådam-runden 4,9km 346 besøk 25 poeng
Startpunkt:
Forradal. Tyldvegen Bomveg 50 kr, Vipps.
Parkering Gml. Raudåvollen

Besøkspunkt: På ei stor grann midt i hustomta.

Turbeskrivelse:
4,7 km lang rundtur langs skogsveger, stier.
Gapahuk på gml Raudåvollen. Raudåvollen og geværene, badevennlige fossefall i Raudåa, Damstuggu og Raudåvollen.

Gradering: Blå.
Lengde: Raudådamrunden 4,7km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Gammelvollen, ligger i Gammelvollhalla utanfor Knottvollen, ingen vet hvem som sætra der.
Det var der Sivert Pedersen Sonfossbjørgen slå seg ned her i allmenningen.
Stedet kalt Rauå, Siver trøa på folkeminnet, jagd vekk, bygde nytt sted «Sivertrommet ved Fossmyra.
1872 flytta han til Åsbjørg.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
5-4D Dammstuggu 310moh «4,9km Raudådam-runden» 1139 besøk 80 poeng
Startpunkt:
Forradal. Tyldvegen Bomveg 50 kr, Vipps.
Parkering Gml. Raudåvollen

Besøkspunkt: På ei stor grann midt i hustomta.
Turbeskrivelse:
4,7 km lang rundtur langs skogsveger, stier.
Gapahuk på gml Raudåvollen. Raudåvollen og geværene, badevennlige fossefall i Raudåa, Damstuggu og Raudåvollen.

Gradering: Blå.
Lengde: Raudådamrunden 4,7km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Navnet Raudå et navne minnet av "raudi" myrmalm, Stjørdals første store industri eventyr fra 200-600 e.kr.

Fløtingsbasen hadde igjennom vinteren fulgt med snømengdene inne på fjellet og da det grønnhvite vårvannet skummet i elva og grågåsplogen dro nordover, dro også en flok senete karer opp og innover lags elvene ed øks og fløtingshank. Fjoråret slitt med kaldt flomvann og høstfløtingen glemt. Elva den dro! For tømmerfløyting var et slitsomt men spennende yrke. Det krevde sin ma fult ut, snarrådighet, mot, smidighet, balanse og styrke var noen av egenskapene en god tømmerfløter måtte ha.
Så var det å begynne å rulle uti tømmerstokkene fra tømmerveltene ifra vinterens høgst.
Vannet fra dammen ble sluppet på samme tidspunkt 2 ganger for dagen under vårflommen.
slik vist fløterbasen og fløterne akkurat når sleppningsvatnet kom på de forskjellige stedene i elva.
«Sleppningsvatnet kjem» ropes det nedover elva. Så begynner arbeide med å lose tømmerstokkene nedover frådende steinete ulendte tverrelvene ned til Forra og Stjørdalselva ned til sjøen og Tangen Bruk.
Skulle fløtingen gå godt var det nødvendig med rikelig med damvann.
I Rauåa finnes det 3 dammer brukt under fløting av tømmer, Rauådammen, Hølbekkdammen og dammen i Rauåtjønna.
Når tømmervålene «knutene hadde satt seg i elva stengte mann dammene, pakket rikelig med granbar og rakved i bakkant og satte på damvann. Slik damvann kunne gjøre underverker på tømmervålene. Damstuggu og Raudådammen ble restaurert i 2004.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-4E Storfossen 220moh «4,9km Raudådam-runden 387 besøk 15 poeng
Startpunkt:
Forradal. Tyldvegen Bomveg 50 kr, Vipps.
Parkering Gml. Raudåvollen

Besøkspunkt: Grann under fossen

Turbeskrivelse:
4,7 km lang rundtur langs skogsveger, stier.
Gapahuk på gml Raudåvollen. Raudåvollen og geværene, badevennlige fossefall i Raudåa, Damstuggu og Raudåvollen.

Gradering: Blå.
Lengde: Raudådamrunden 4,7km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Raudåa har mange flotte badeperler. ei utfordrende elvå fløyte tømmer i.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Arbeidsliv
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-5A Rauåtjønna/Gapahuken 353moh - et sted på veg 306 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Gapahuken ved Rauåtjønna sjelfullt turmål.

Startpunkt for den 7,3 km lange turen langs kløvstien til turmål 5-5 Vektarhaugen og Turmål 5-6 Voldvollen, - flere steder på vegen å besøke

Utgangspunkt:
Rådalen - Raudåtjønna

Postplassering: Ved inngang til "Gapahuken Raudåtjønna"
Gradering: Grønnn
Lengde: 150 meter Tur/retur 300
Stigning. 0 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Gapahuk Fjellstyre
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Navnet Rauåtjønna /Raudåtjønna har trolig sammenheng med det norrøne rauði som betyr myrmalm. - et navne minne om nesten 2000 år gammel stor industri, ved bruk av myrmalm til utvinning av jern.
Området innehar en flere steder hvor det har vært "blastr-jarn".
Bidro til makt og rikdom ...
5-5B Beistadvollen 365moh - et sted på vegen 153 besøk 50 poeng
Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Beistadvollen, - kloremerkene i tømmerkassa på seterhusa...

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: Minneskilt beistadvollen

Gradering: Blå
Lengde: 1,9 meter Tur/retur 3,8
Stigning. 20 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Beistadvollen var sæter for mange gårder igjennom tidene.
Beistad, Hjelpdal, Gresset, Ulstad og Husbyn.

Ungjenta fra Utistun Sætran var setertaus på vollen, hun hadde sendt gjetergutten ned til bygda for at bjønn hadde vært så plagsom den siste tida, tilbake i tid.Buskapen hadde hun satt inn i fjøset. her var nok stillhet som få opplever i dag. Stillhet skaper lyder, de enkle dunkle lyset kasten trolske stemninger i rommet og tømmer veggene, kveldsbrisen suste i trekronene. Hun følte og viste nok at noe lusket der i skumringen. Sansene var nok opptatt av å følge stillhetens lyder, krøtter og gjeter var nok urolig i tussmørket og været, hva som lusket der ute.
Bjønnlåsn, bommen innsida døra var satt på. Bjønn var en luring, lærte forthvor hus var dårlig. Tømmerkassa kunne den lite gjøre noe med, tak og dører skjønte han var svake...Derfor hadd gamle seterhus små glugger til vindu. Nå hadde bjønn fått teften av skitglugga, mitt oppe på veggen, - inn skulle den å presset seg inn, med full kraft.
Brølene fra bjønn skrall i tømmerveggene og over Beistadkjøllen den natten den for sto at den hadde satt seg fast i skittglugga.
Buskapen var vill av skrekk i fjøset, men setertausa var snarrådig og full av mot ... tok hun øksa, og gikk bort til den febrilske bjønn som hadde satt seg fast i veggen. Vedvar hun vant til å klyve og slik ble bjønnehode kløyvd.
kloremerkene etter bjønn vistes så lenge husene stå på vollen...

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-5C Limsteinsberget - et sted på vegen 122 besøk 70 poeng
Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Limsteinsberget,- spor fra havbunnen av Lapetushavet.

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: På et tre under Limsteinsberget

Gradering: Blå
Lengde: 2,9 meter Tur/retur 5,8
Stigning. 20 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Lim = kalk

Geologi og klima danner grunnlaget for vår liv og resurser.

Under jordskorpa ligger mantelen. På slutten av prekambrium 500 millioner år siden førte sirkulasjoner i mantelen til at de to kontinentene Laurentia og Baltika begynte å drive fra hverandre og et stort hav – Iapetushavet – åpnet seg.

I Iapetushavet ble grunnlaget for det meste av vår berggrunn lagt.
Elvene førte ulike løsmasser ut i havet der leire, sand og grus ble herdet til sedimentære bergarter. Kalk fra et voksende dyreliv ble til kalkstein. Langs den store oppsprekkinga midt i havet bygde vulkanutbrudd opp en fjellrygg og dekte store områder av havbunnen med lava. I vulkanområdene sirkulerte varmt vann gjennom berggrunnen og løste opp ulike mineraler. Mineralene ble felt ut der varme kilder kom ut i det kalde havvannet.
Utfelte metallforbindelser ble grunnlaget for mange av våre malmforekomster.

Ordovicium startet med den kambrisk-ordoviciske masse utdøingen omkring 488 millioner år siden. Masse-utryddingen endte med en ny utdøing omkring 443 millioner år siden, hvor 60 % av de marine slektene forsvant, og vi går over til å tale om perioden silur.

Mennesket påvirkning av natur, gjør at utrydding av dyre arter går fortere nå enn ved de andre store masse utryddingene vi kjenner til. ca 83 % av alle dyrearter har mennesket nå utryddet under sin eksistens.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-5D Mosætra/ Birkvollen 333moh - et sted på vegen 248 besøk 60 poeng
Startpunkt:
Sommer: Raudåtjønna
(se skiløyper skisporet)
Besøkspunkt: Mosætra grantre midt på vollen

Turbeskrivelse:
Store myrkjøler værbitte forvridde furugadder, rikmyr, kantskog og værslitt granskog, kalk årer og historiske vegfár, jernvinner, Våttåsteder og ufredstid. Vegen er rik. Fanger du stillhetens lydhøre sinn

Gradering: Blå.
Lengde: 3,9km fra Raudåtjønna
Stigning: 30m
Skilting: skiltet
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Movollen, Birkvollen (av Bjørk) tidligere i tid var seter for Mona, og Bjørken. De hadde hvert sitt skjøl (seterhus frem til midt på 1930 tallet. Ingen hus. På vollen finnes Jernvinne.
Vollen ligger midt i en av de gamle øst - vest ferdsel linjene fra Sverige – Trondheim.

Carl Gustaf Armfeldt Arme dato 12.november 1718 Markabygd.
Ved Værås på Skjevelåsmyrene, Markabygd glede noe som lignet en mørk stillestående elv med frostrøyk over vannflate. Myrer og mark bunnfrosset, i det daggryet tok til kom armen i bevegelse, en meandrerende strømmen igjennom landskapet. Soldater med falmende uniformer, dampende hester med kløvveske på flankene, i den stille vinternatt hørtes taktfaste steg, tusenvis av føtter og kløver, over sto faner spent.
De fulgte de gamle kløvvger og vinterveger, tok rett over myrkjølene fra Grønningen mot Beitlandet.
Tanken på å slippe å dra armeen over Langsteinpasset , å få ferdes her på oppspekte myrer var en lettelse for alle.

Det var blitt midnatt når myrkjølene var passert og de første soldater kom til Beitlandet og Dal I Forradal. Tjuefire timer hadde 6000 soldater vær på beina, tilbakelagt tyve kilometer i veiløst terreng over myrkjølene . En kanon gikk igjennom i ei myrtjønn på vegen.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:Samferdsel- ufredstid
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-5E Vektarhaugen 533moh - Topptur 111 besøk 120 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Hva:
Her skuer du vit omkring.
Etter en "lang" vandring langs kløvstien imot Voldsvollen turmål 5-6 befinner du deg ikke altfor langt fra en enda eldre vegfar.

Vektarhaugen, den grankledde haugen bærer et et navne mine fra gammelt militært nærvær, - et av mange vaktsteder oppsynsteder imot øst, og for å passe på den gamle vegleia østfra, som kom fra Færen - indre Almlivollen over Stugguåsen. Stugguåsen har navnet fra bostedet til vaktpersonalet. Stedet har godt utsyn østover og til flere av våre Våttåfjell på Risvola, Almlivola osv osv, og Vaktberget på Levanger siden.

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna
Postplassering: På toppen
Gradering: Blå
Lengde: 6,5 km Tur/retur 13 km
Stigning. 300m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.
5-5F Voldvollen 489moh 106 besøk 120 poeng
Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Gapahuken ved Rauåtjønna sjelfullt turmål.

Startpunkt for den 7,3 km lange turen langs kløvstien til turmål 5-5 Vektarhaugen og Turmål 5-6 Voldvollen, - flere steder på vegen å besøke

Utgangspunkt:
Rådalen - Raudåtjønna

Postplassering: På ei Bjørk oppe på vollen
Gradering: Blå
Lengde: 7,3km om Vektarhaugen
Stigning. 0 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti. kløvsti, (Lang tur)

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Seter for Voldsgårdene i Stjørdal nedlagt omkring 1920.
Brukt av Almli Vestre, Ulstad benyttet vollen i stede for Ulstadvollen.
Vollen ble benyttet til slåtte voll hvertfall opp til 1950 om ikke lengre.
1862 var de 21 hus på vollen, 5 skjøl Bolig/ arbeidshus for de som jobbet på vollen. 3 oppe på vollen 2 ned på vollen.
De tok 3 dager karene 3 dager å kjøre hjem høyet fra Voldvollen til gårdene på Vold. Siste tid kjørte de ruta 1 dag Vold-Almli. dag 2 Amli-Voldsvollen Almli 3 dag Almli - Vold.
Under kant av vollen kommer en ferdselveg fra Sverige -Verdal- den skal du få gå til neste år.
Bilde fra 1936.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
5-8 Fremre Almlivollen 400moh ( Vinter-Ski) 323 besøk 50 poeng
Vinter: skitur Almlivola Rundt
Startpunkt: Skihytta Forradal
Besøkspunkt:
Fremre Almlivollen, Utleie hytte https://www.inatur.no/hytte/550bfd3fe4b086d8358a3b89
Turbeskrivelse: Vinter.
Fra Skihytta Åstjønna snor skiløypene over store slake myrkjøler, mellom skogsåser og fururabber.
Skiløypene danner rundturer så det er lett å velge lengde etter behov.
Almlivola rund er en av de flotteste skiturene vi har området.

Gradering:
Lengde: Damstuggu runden 7,6km
Damstuggurunden + Hofstadvoll runden 14,3
Damstuggurunden + Hofstadvollrunden + Almlivolrunden 23,3
Stigning:
Skilting: Skiltet
Merking: Skiløype
Kvalitet: Maskin, skuter preparert
Ansvarlig: Forra IL

Historie:
Setervoll for Almli.
I dag Utleie hytte Fjellstyrene i Stjørdal
Blåmerka sti går inn til Vollen fra Elgvadet på sommer tid.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
5-9 Almlivola våttån 569moh. 297 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen-Elgvadet

Hva:
Historisk topptur med storslått utsikt.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Elgvadet Risvolvegen
Postplassering:Toppen av Almlivola

Gradering: Blå
Lengde: 2 km 4 km tur/retur
Stigning. 270m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti.( ny)

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Våttåsted, ble plassert på strategiske stder og siktelinjer for å gi beskjed.
Almlivola er et av de mest vidstrakte utsiktspunkt, må ha hvert et sentralt våttåfjell. Steinringen i fra våttån vises delvis dag i dag.
NGO, Norges geologiske oppmåling, i dag Statens kartverk, benyttet deler av den til å bygge Trig.punkt for å kartfeste landet.

Vaktbuberget - Vektarhaugen., Vaktberget - Stedsnavn på radd og rekke , minner om urolig tider, kampen landskap og resurser.
Herfra har du siktelinjer til flere våttåsteder i Selbu, Malvik, Klæbu, Trondheim og sikkert enda lengre og de fleste vete-steder i Stjørdal...
Ut å nyte den vide skue...
5-9a Storslætte 419moh -et sted på vegen 469 besøk 50 poeng
Startpunkt:
Elgvade Risvolvegen.

Besøkspunkt: Storslætta: Bjørk der historisk veglei krysser Storslættet.
Turbeskrivelse:
Vinter:
Fra Skihytta Åstjønna snor skiløypene over store slake myrkjøler, mellom skogsåser og fururabber.
Skiløypene danner rundturer så det er lett å velge lengde etter behov.
Almlivola rund er en av de flotteste skiturene vi har området.
Sommer:

Gradering: Blå. sommer
Lengde: 1,0km
Stigning: 120m
Skilting: Skiltet.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Tur-målet stor ved en gammel vegfar, kommer fra Sverige, langs Færen, og Forra og ned til Almli og Stjørdal., beskrevet på kart allerede på 1600-tallet.
Stedsnavn er fortellende kart, skulle gi beskjeder for å finne frem og for å og forklare hvor det var, i reise, arbeid, og helg. De har en historie og fortelle oss!!
Storslættet;
Navnet forteller at dette var en stor slåtte myr. Slåttemyrer var livsnødvendighet for mange gårder i Stjørdal, helt frem til 1940-50 tallet.
Gårdene hadde ikke nok åkermark til å holde liv i husdyra igjennom vinteren. Myrslættene (Fjellslettene) ble slått ca. annet hvert år, lagt i stakk og kjørt ned med slede på vinteren på skare føre....
I dette området var det Almligårdene som hadde slåttemark.
Almli; uttalt Æ'lnlia. Ytre Almli er en av det eldste gårdene i Forradal.
Gården var eid av forskjellige store jordegods igjennom tidene, Bjelke, Wessel osv... de som drev gården var leilendinger.

I 1777 bygsla John Almli alle fjellslått ifra elven etter Trætkjølbekken- Ulstadhaugen - Vollsæter - Haarskalåen og langs elven( Forra).

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
6-1 Rasten Gapahuk 330moh - Gammeltommasrike 263 besøk 50 poeng
Startpunkt: Risvolvegen, Øveraunsmyra / Vigdenes
Besøkspunkt: Rasten Gapahuk, bålplass

Turbeskrivelse sommer:
«Gammeltommas-rike"
"Rasten" en gapahuk ligger ved "gammelvegen» som ikke er den eldste vegen mellom Øver Vigdenes og Aunvollen. Vi vandrer inn i vår mest særegne naturarv, et duvende borealt landskap, -et landskap preget av våt kjølig klima med sakte nedbryting av planterester, - myra - vår regn skog - et enormt karbonlager. Store vidstrakte myrfloer, slåttelandskap, Grønt, Stillhet, omkranses av runde fjellformasjoner; Storsteinsfjellet, Kliningen og Blåstøyten.
Gapahuk, bålplasser ved utgangspunktet " Øveraunets Kulturhus" og «Rasten»
*
Tips& Triks:
Fin rundtur ved å kombinere sykkel og vandre. Kjør syklene opp til utgangspunkt/ Parkering ved Aunvollen. Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykle- sykle ned.
*
Turbeskrivelse Vinter:
Det kjøres opp skiløype mellom hyttefelt Øveraunet – til Vigdvatna over salen ved Risvola

Gradering: Blå.
Lengde: Øveraunsmyra - Aunvollen 5 km
Stigning: 110m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsvei, sti. Oppleves som flatt og lettgått.
Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Gapahuk beliggende litt sør for storsvingen på Statsallmenningen
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
6-1A Øveraunsvea 321moh. - Et sted på vegen 315 besøk 10 poeng
Startpunkt: Risvolvegen, Øveraunsmyra / Vigdenes
Besøkspunkt: Bjørk veg -jordekant Øveraunsvea.
Opprinnelige Øveraunsvea ligger ca 400 lengre inne i skogen.
Turbeskrivelse:
Fra parkering til Turmål 6-1A går lang bilveg, kan nåes med barnevogn.
Du passere også gapahuken ved utgangspunkt.

«Gammeltommas-rike"sommer:
Turen går langs «Gamlevegen» som ikke er den eldste mellom Øver Vigdenes og Aunvollen.
duvede grønt landskap, stillhet over store myrfloer og slåtte landskap. Ta del i militær historie, hør om halvmåneblåser, Vaktberget, Gammeltommas, Forradal høyest beliggende bosted 360 moh.
ta kvil ved Gapahuken Rasten se utover Storsteinsfjellet, Kliningen og Blåstøyten.
*
Tips& Triks:
Fin rundtur ved å kombinere sykkel og vandre. Kjør syklene opp til utgangspunkt/ Parkering ved Aunvollen. Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykle- sykle ned.
*
Vinter: Kjøres opp skiløype mellom Hyttefelt Øveraunet – til Vigdvatna over salen ved Risvola
Gradering: Blå.
Lengde: Øveraunsmyra - Aunvollen 5 km
Stigning: 110m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsvei, sti. Oppleves som flatt og lett gått.
Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Øveraunssvea, er den øverst beliggende bostedet i Forradal; Tidligere(Fordal).
Navnet, Svea forteller at plassen er rydda ved å brenne skogen.
Ved folketellinga i 1865 hadde plassen 3 kyr, 3sauer, utsædet 1tn poteter.
Bruker i 1801 var Jørgen Ingebrigtsen Øverunsvea, f 1747 oppført som skomaker.
Gift 1 4/11 1774 m. Anne Andersdater, f 1749, gravlagt 28,5 1789.
Gift 2 m Kirsti Bjørnsdtr. Hegset, døpt 13/12 1758, død 1803.
Barn:
Heming, f 1776, død s. år.
Svend Kulås døpt 5/4 1777 oppført som halvmåneblåser.
Anders Øvervigdenes døpt 27/6 1784-

Halvmåneblåser:
Kort fortalt var halvmåneblåseren jegeravdelingenes” intern-samband”, som muliggjorde formidling av ordrer over lenger hold mulig, selv under strids handlinger på slagfeltet!
Blåseren var gjenkjennelig på sine ”svalereder” på begge skuldre, utført med en simpel ull tresse i knappefargen på rød bunn, samt samme tresse som følger oppslagene på ermene.
Blåseren var ikke utrustet med rifle, men hadde hirschfänger som side bevæpning for selvforsvar, eller til angreps bruk dersom lysten tok en.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
6-1B Lymyra/Vaktbuhalla - et sted på vegen 244 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hvor:
Forradal - Vigdenes
Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkler- sykle ned.

Hva:
Vi er på veg innover "gammelvegen"
- Vegen snor seg igjennom et grønt frodig duvede landskap, - trærne bøyer seg rundt, som buer i katedralen... naturen er en katedral...livet katedral, -vi er på veg inn imot Stjørdals mest særprega naturarv.
...Lymyra- kan vi tenke oss den lange vegen hjem fra fjellet -en full lastet slede av myrhøy, hentet fra høystakkene innepå fjellet... her ved Lymyra skapte landskap og skog ly for skarpe vintervinder. Langmyra - Nordre og Søndre Storslættet - Raudbergkjølen - Klokkarslættet osv osv var livsnødvendighet for livberging kun 100 - 150 år tilbake i tid.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: på et tre i vegkanten

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Gammelvegen, antagelig bygd i de vanskelige 30åra på sysselsettings midler. den eldste vegen holder vi på nå å spore opp...
Vaktbuhalla, Vaktbuhallet på lokalt, et navne-minne om urolig tider, om militært nær hver. Et system vaktsteder og varslingsfjell "våttåfjell" langt inne på fjellet, for å passe på...
6-1C Røvbergkjølen/ Røvberget - Et sted på vegen 249 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkel- sykle ned.

Hvor:
Forradal - Vigdenes

Hva:
"Et sted på vegen inn i Gammeltommas-rike"
Rauberget var bosted til #Gammeltommas"

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: på et tre i vegkanten

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lett gått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no

Historie:
Røvbergkjølen. Der Høgåsen setter snuten sin borti Røvbergkjølen, denne snutten kalles for Røvberget, derav Røvbergkjølen.
Hit flyttet Gammeltommas etter at det brant for han inne ved Grytesfossen. En sprengkald vinternatt med snefokk og ulende storm, gol atter den røde hane over hans bosted. Denne gang var han nok skyld i det selv...han var på flyttet fot igjen...fulll historie om Gammaltommas kommer i turguide1 ExploreStjørdal.
Navnet Røvberget av Rev, Kjent revehi.
Ble lenge omtalt som Raudberget feilskrevet etter den lokale utallen Røv- Røvberget, tolket av karttegner og skribenter som Rødberget.
6-2A Jutulstein 352moh - et sted på vegen 464 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen

Hva:
En stor ruggende stein oppe på bergryggen hviler en egenartene historie. Det var en gang - for slik starter de fleste eventyr- Hendelser blir til historier, historier til sagn og myter... Jotnens opprinnelse har det verset mange forklaring på...

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Risvolvegen
Postplassering: Furutre øst side av Jutulstein

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 0,3 km
tur/retur 0,6 km
Stigning. 10m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti. Flatt og lett-gått.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Jotnetroens opprinnelse har det versert mange forklaringer på. I sagaer og gamle historieverk om Nordens eldste bosetting nevnes urinnbyggerne og stamfedre som stormenn og konger (ynglingene).
Oppfatningen er at jotne var minner om det nordiske urtidsfolket.
Minner om en kamp mellom Nordens urinnbyggere og et innvandret folk, - et mer sivilisert folk. I skapninger som jutuler, troll, underjordiske og dverger søker man spor av disse råere opprinnelige folket i Norden,
Der beseiring og fordrivelse, lever som dunkle minner fra lengst forsvunne tider, Minner som påpekes og foreviges i de gamle skaldekvad og sagn. Det var folkets eldste historie i mytenes drakt. I noen tilfeller var jotner personifiserte naturkrefter som vitnet om voldsom makt og styrke i uvær og naturkatastrofer, og viste seg som kraften i svære urer og steiner, jettegryter, fottrinn og hull i fjellene, trange kløfter og dype daler.
Vi har flere slike opphavs-sagn i Stjørdal som kan tolkes tilbake til primitive skapelses myter, fordi ”opphavsmannen” i ekstrem grad overgikk mennesket med sine overnaturlige kjempekrefter.
Her har isens urkrefter lagt en stein akkurat slik du på magisk måte kan røre på flere tonn med stein. Magisk nok, spør du meg.
6-3 Vigdvatna Gapahuken 400moh 385 besøk 100 poeng
Startpunkt:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen-Risvola.
Risvolvegen er bomveg

Besøkspunkt:
Gapahuken Vigdvatna
Turbeskrivelse:
Plattesti innover langs Vigda inntil Øvre Forra Natur reservat.
Stjørdals regionens mest særprega landskap, vakkert og storslått.

Gradering: Grønn/ Blå.
Lengde: 8km tur retur/ flat
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: ingen, lett å finne frem.
Kvalitet: Platt sti, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Øvre Forra naturreservat er påca. 108km² og har ramsarstatus, ble opprettet i 1990 for å verne et stort myrlandskap med rik flora og fauna, bortimot urørt av tekniske inngrep.
Naturreservatet ligger ved utløpet av sjøen Feren langs elva Forra, i Meråker, Verdal, Levanger og Stjørdal kommune.
Har ramsarstatus, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Ramsar-konvensjonen (egentlig Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal utbre kunnskapen om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon. Konvensjonen ble vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i Ramsar i Iran 2. februar 1971
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
6-4 Risvola Våttån 594moh 124 besøk 100 poeng
Startpunkt:
Sommer: Risvolvegen, Aunvollen
Vinter: Øveraunsmyra, Vigdenes

Besøkspunkt: Toppen av Risvola Våttån

Turbeskrivelse sommer: Kommer
Turbeskrivelse Vinter:
Det kjøres opp skiløype med skuter mellom hyttefelt Øveraunet – til Vigdvatna over salen ved Risvola
Gradering: Blå.
Lengde: Vinter 7,3km
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet:
Ansvarlig:
Skilt/merking: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie: kommer
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
8-1 Melkeautomaten Kilnesgård 38moh: "Smaken av St 1802 besøk 10 poeng
Startpunkt: Parkeringsplass ved Bergly
Besøkspunkt: Melkeautomaten Kilnes gård
Turbeskrivelse:
Smaken av Stjørdal, Stjørdal beste melk
Kilnes Gård ligger to mil øst for Stjørdal, mellom Meråkerbanen og Stjørdalselva. Ca. 20 min kjøring fra Stjørdal, 10 min fra Hegra og 30 min fra Meråker. Skiltet fra Sona
https://kilnesgard.no/
Gradering: Grønn
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Veg
Ansvarlig: Kilnes gård.

Historie:
I "Melkebua" får du kjøpt dagsfersk gårdsmelk – det nærmeste du kommer iskald melk rett fra kujurene.
Åpent hver dag 08-20. Velkommen til Kilnes Gård!

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/

8-1 Startpunkt "Kilnesdamrunden" 5,8km 625 besøk 5 poeng
Startpunkt: Bergly Sona
Besøkspunkt: Utgangspunkt ved Kilnesbydens lysverk.

Turbeskrivelse:
Utgangspunkt for KIlnesdam - runden 5,8km
Flåtjønna og Rulen

En sti Rapsodi i Sona.
En rapsodi av historiske stier og veger, syd sammen til en melodisk landskapsreise, en rundtur i et svært skiftende landskap, med variert natur og kulturlandskap. Bratte kleiver, fossejuv, slåtte enger, mangfold av kulturelle spor. Sno deg og Langlia til Brattås, Håkonstien til Styggdalen, Møsmørvegen opp Styggdalen, vandre forbi sjelfulle vann, tjern og myrer. Storslått utsiktspunkt, kvitre som fuglen på veg ned Sandlaupvegen, nesten på kanten nyte nista eller grille på Turhytta Trollhaugen, og stikk innom Kilnes og Melkeautomaten med Trøndelag beste melk på flaske.
Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Turen startet ved Kilbygdens lysverk, bygd i 1914, nedlagt i 1937.
Kilnesdammen var vannmagasin for kraftverk, inntaksdammen lå ca. 200 meter innenfor berghåmmåren.
Tusen takk til Grunneier og alle informanter om landskapet natur og kulturhistorie.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/

8-10 Tjohkeleh - Skarven 1171Moh. 330 besøk 250 poeng
Hellig Landskap - helligfjell
Hvordan vi oppfatter verden, er avhengig av hvilken kultur vi har vokst opp i. I vestlig kristen kultur har menneskene en særstilling i skaperverket.
I tradisjonell samisk tro og kultur har mennesket en mindre framtredende plass. Dette påvirker blant annet det samiske synet på natur og landskap.

I følge samisk tro fantes det guder, ånder og makter overalt i naturen. Dette påvirket hvordan folk beveget seg i landskapet og hvordan de oppførte seg på spesielle steder. I samiske tro og mytologi oppfattes naturen som besjelet av guder og makter. Slik tro kalles animisme: Stein, fjell, elver, innsjøer og andre landskapstrekk har liv.
Enkelte steder hersker navngitte guddommer, andre steder holder de underjordiske eller de døde til. Det finnes innganger til andre verdener i sivu-vann med dobbel bunn eller i hellige fjell. De stedene i landskapet der guder og makter har tilhold, har spesiell betydning. Ofte ligger offer-plasser på eller i nærheten av slike steder, og det kan være regler for hvordan man skal oppføre seg der. Kanskje kan man ikke gå dit i det hele tatt. Denne måten å for stå landskapet på tar ikke bare utgangspunkt i det man ser, men også i landskapets iboende krefter og kunnskap om hellige steder, tabuer og normer for adferd overført fra generasjon til generasjon …
Hellige fjell er de største samiske helligdommene vi kjenner til. De kan være isolerte, rage over fjellene rundt, eller ha et karakteristisk utseende som skiller dem fra andre fjell i nærheten. På eller ved disse fjellene er det ofte offerplasser. En del kilder sier at kvinner ikke skal gå opp på hellige fjell eller i nærheten av offerstedene. Det finnes fremdeles tradisjoner om at enkelte fjell ikke skal nevnes ved navn…

Natur bør igjen, bli hellig for menneske, noe som betyr mere enn bare "selvet" noe vi har følelser for. Penger som holder ikke deg, eller verken dine barn , dine barnebarn i live i fremtiden uten fungerende mangfoldig natur. Alle er vi ansvarlige for våre handlinger!
Samiske stedsnavnet Tjohkeleh, skjuler ofte slike arvefjell, et helligfjell.
8-1A Nedi Bua "Kilnesdam-runden" 2117 besøk 10 poeng
Startpunkt: Bergly Sona
Besøkspunkt: Nede i Bua,

Turbeskrivelse:
Utgangspunkt for Kilnesdam - runden 5,8km
Flåtjønna og Rulen

En sti Rapsodi i Sona.
En rapsodi av historiske stier og veger, syd sammen til en melodisk landskaps reise, en rundtur i et svært skiftende landskap, med variert natur og kulturlandskap. Bratte kleiver, fosse juv, slåtte enger, mangfold av kulturelle spor. Sno deg og Langlia til Brattås, Håkonstien til Styggdalen, Møsmørvegen opp Styggdalen, vandre forbi sjelfulle vann, tjern og myrer. Storslått utsiktspunkt, kvitre som fuglen på veg ned Sandlaupvegen, nesten på kanten nyte nista eller grille på Turhytta Trollhaugen, og stikk innom Kilnes og Melkeautomaten med Trøndelag beste melk på flaske.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vegen til Brattås, Brenna i daglig tale, er lang og bratt, fått navnet Langlia. På vegen opp var det satt opp 2 benker for hvile, en ved Skjelbakken og en i krysset Møssmørvegen og Langlia oppfor Skjeggdalen
Hestene greide ikke store lassene av gangen. Den siste tiden det bodde folke oppe på Brattås ble kornet ble malt i møla på Øfsti
«Nede i Bua» var et lager, vegen var bratt og hesten greide ikke store lasset opp. Defor ble varer mellomlagrer her i bua og kjørt opp etter hvert.
Mannen på Bråttås var en av de som kjøpte bil tidlig (1930 tallet).
Når han skulle starte bilen benyttet han hesten, han festet sjekra til bakenden av bilen og trakk bilen opp den første kneika, klappa hesten på baken ga beskjed at den måtte gå hjem, mannen trill starta bilen, slapp å benytte sveiva.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
8-1B Skjeggdalen "Kilnesdam-runden" 2124 besøk 20 poeng
Startpunkt: Bergly Sona
Besøkspunkt: Vegkant, Skjelbakken ved Skjeggdalen

Turbeskrivelse:
Utgangspunkt for Kilnesdam - runden 5,8km
Flåtjønna og Rulen

En sti Rapsodi i Sona.
En rapsodi av historiske stier og veger, syd sammen til en melodisk landskapsreise, en rundtur i et svært skiftende landskap, med variert natur og kulturlandskap. Bratte kleiver, fossejuv, slåtte enger, mangfold av kulturelle spor. Sno deg og Langlia til Brattås, Håkonstien til Styggdalen, Møsmørvegen opp Styggdalen, vandre forbi sjelfulle vann, tjern og myrer. Storslått utsiktspunkt, kvitre som fuglen på veg ned Sandlaupvegen, nesten på kanten nyte nista eller grille på Turhytta Trollhaugen, og stikk innom Kilnes og Melkeautomaten med Trøndelag beste melk på flaske.
Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Stien kroker seg bratt opp langs Skjeggdalen. De var ved juletider, mannfolka i Sondalen var oppe på Brattås og Sonflå for å smake på maltølet, ølglassene tømtes til en fuktig aften. Alt har sin slutt, hjem skulle de. Det var en bitende frostkald natt ... det var i et skrålende godt humør når det satte seg på Kjelken øverst i Langlia, det lange skjegget til gubbene først fort til is. Føre var godt og skarpt, Lattermild gikk det fortere og fortere ned Langlia. Nederst i Langlia, der du kommer på vegen er det en krapp sving, der for kjelken og gubbene oppå utfor i et kjempe byks. Skjegget på gubbene knakk og siden ble navnet på dalen Skjeggdalen.
Turmålet henger ved Skjelbakken, sanden i skjæringa inneholder skjell fra den gang havet stå å skvulpet inne i Sondalen, derav navnet.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/
8-1C Brattås/ Brenna "Kilnesdam-runden" 2020 besøk 10 poeng
Startpunkt: Bergly Sona
Besøkspunkt: Vegkant på et tre, like før gården Brattås.

Turbeskrivelse:
Utgangspunkt for Kilnesdam - runden 5,8km
Flåtjønna og Rulen

En sti Rapsodi i Sona.
En rapsodi av historiske stier og veger, syd sammen til en melodisk landskapsreise, en rundtur i et svært skiftende landskap, med variert natur og kulturlandskap. Bratte kleiver, fossejuv, slåtte enger, mangfold av kulturelle spor. Sno deg og Langlia til Brattås, Håkonstien til Styggdalen, Møsmørvegen opp Styggdalen, vandre forbi sjelfulle vann, tjern og myrer. Storslått utsiktspunkt, kvitre som fuglen på veg ned Sandlaupvegen, nesten på kanten nyte nista eller grille på Turhytta Trollhaugen, og stikk innom Kilnes og Melkeautomaten med Trøndelag beste melk på flaske.
Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Brattås blei fra gammelt av kalt ”Brænna”, Gården ble rydda på Østkils grunn, og skyld satt i 1673. Ingebrikt er nevnt som nybygger og bruker i tida 1673-1710. I gårdens historie kan man lese at gården ikke hadde seter, ingen skog og var tungbrukt i 1723. Gården hadde for lite hamning og tung gårdvei i 1865, på den samme tiden var buskapen 2 kyr, 8 sauer og 2 geiter. Husene på gården er i dag revet, og det er bygd fritidshus på plassen.
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/